EU-domstolen har slått fast en gang for alle at 45-timers ukehvil ikke skal avholdes i lastebilen. Likevel er det nesten ingen internasjonale transportører som følger reglene. Og mens sanksjonene i utlandet er strenge, fremstår Norge nærmest som en fristat i ukehvil-sammenheng. Nok en gang sitter sjåførene igjen med svarteper.
«Daniel» er 28 år gammel, lastebilsjåfør av yrke og kommer fra en liten landsby i Romania. Den høflige mannen snakker godt engelsk og kunne sikkert trives godt som turist i Norge sammen med kjæresten. Men akkurat nå koker han suppe ispedd noen klumper svinekjøtt på en primus utenfor lastebilen på Fugleåsen døgnhvileplass sammen med to kollegaer.
Siden propangass er en begrenset luksus for de rumenske sjåførene, går man ofte sammen om å lage middag. Slik utvikles det også et spesielt bånd. Foto: Stein Inge Stølen
Ti uker i lastebilen, to uker fri
«Daniel» tilbringer mesteparten av livet sitt inni førerhuset på sin Volvo FH lastebil. Arbeidsgiveren J. Carrion opererer med en knallhard 10/2-turnus: Etter ti uker på veien får sjåførene to uker fri. Så er det bak rattet igjen i nye ti uker. Underveis får kun de færreste av de drøyt 2 000 ansatte sjåførene tilgang på eksterne overnattingsmuligheter, selv om EUs kjøre- og hviletidsregler spesifiserer at man senest etter 14 dager skal ha minst 45 timer hvile utenfor kjøretøyet. «Daniel» oppgir at han gjerne skulle ha bodd på hotell innimellom, men at arbeidsgiveren nekter på grunn av de økte kostnadene dette ville medføre.
– Ukehvil-regelen er i utgangspunktet bra. Det er ikke sunt å bo i lastebilen i så mange uker i strekk. Men slik det er i dag er det kun sjåføren og kontrollmyndighetene som bryr seg om dette regelverket. Transportselskapene bryr seg overhodet ikke, forteller han.
«Daniel» passer alltid på å ha med seg håndvaskemiddel. Vasken foregår for hånd på offentlige toaletter før de tørkes på motorluka. Foto: Stein Inge Stølen
Kan vente i ukesvis på returlast
«Daniel» er på sin andre tur til Norge. Den forrige var i februar, noe han husker som svært kaldt. Denne gangen skinner sola og gradestokken viser over 25 grader. Likevel er han ikke uten bekymringer. Primusen han har fått av arbeidsgiveren, som er eneste kilde til oppvarming av mat, går tom for propangass etter litt over en uke. Flasken har en ventilpatent som gjør at den kun kan gjenfylles i Spania. Når det er tomt for gass må han ofte spise kald boksemat. Derfor går gjerne flere J. Carrion-sjåfører sammen om å lage middag, for å spare på gassen.
– Jeg leverte frukt til Bama i Oslo i går, nå venter jeg på returlast med fisk til Spania. Det er umulig å si hvor lang tid det vil ta. Jeg kan godt bli stående her i over en uke før jeg endelig får en telefon.
Samtidig legger han ikke skjul på at det slett ikke er dumt å stå i Norge. Det er lite kriminalitet på hvileplassene og han opplever aldri å bli kontrollert for brudd på ukehvil-reglene.
– Det er verre i Frankrike og Tyskland. Der er de veldig nøye med ukehvil-regelen. Det har etter hvert blitt ganske slitsomt. Jeg vet det er ulovlig, men hva kan jeg gjøre? Arbeidsgiveren vil ikke gi meg annen overnatting, og jeg har heller ikke råd til å ta inn på hotell. Så da har man jo ikke noe valg.
«Daniel» er slett ikke den eneste sjåføren fra J. Carrion som må leve på denne måten. Gjennom hele vinteren og sommeren bor det rumenere i selskapets lastebiler på døgnhvileplasser rundt hovedstaden. Foto: Stein Inge Stølen
Bama: «Vi har et godt samarbeid med J. Carrion»
Forholdene som disse sjåførene lever under er ingen nyhet. Heller ikke for Bama. Allerede i 2011 ble det stilt store spørsmålstegn som den gang ble besvart ved å etablere egne fasiliteter for sjåførene på Ulven. Men i ettertid har disse fasilitetene blitt flyttet til Uddevalla i Sverige, mer enn 200 kilometer unna. Som resultat har ikke J. Carrion lenger et overnattingstilbud for sine sjåfører i Norge.
Hanne Linnert, kommunikasjonssjef i Bama, oppgir at de har hatt et godt samarbeid med J. Carrion over flere år, spesielt når det gjelder tilrettelegging og oppfølging av sjåfører.
– Vi har nedfelt i våre samarbeidsavtaler med transportører hvordan kjøre- og hviletidsreglene skal overholdes. Sjåførene kjører på instrukser fra selskapet. I tilfellet Carrion styres sjåførene til Uddevalla, og påser på den måten at den lovpålagte ukehvilen skjer der.
Primusen som han koker middagen på er i ferd med å gå tom for propangass. Den kan bare etterfylles i Spania. Men han aner ikke når han er tilbake. Foto: Stein Inge Stølen
Avslører ukehvil-triks
Men dette tilbakevises av «Daniel». Han har aldri overnattet utenfor lastebilen og kjenner ingen sjåfører som gjør dette, verken i Norge eller Sverige. Han beskriver derimot at J. Carrion bevisst bryter ukehvil-reglene.
– Selskapet har nemlig en liten hemmelighet. Når vi kjører fra Spania og oppover er det forskjellig håndheving av reglene etter hvilket land man befinner seg i. I Frankrike avholder vi for eksempel aldri 45 timers hvile. Der tar vi tar maksimalt 42. Hvis vi blir tatt i kontroll går det som en forkortet ukehvil på 24 timer, og ikke som en 45-timer. Så selv om vi blir tatt for brudd på ukehvilen blir vi straffet etter satser beregnet etter 24-timersregelen, ikke 45-timersregelen. De er mye lavere, og vi blir ikke tvunget til å ta inn på hotell.
J. Carrion: – Ikke riktig
HR-direktør Pedro Morales García i J. Carrion avviser påstandene og hevder at alle selskapets transportører følger 45-timersreglene. Han viser også til fasilitetene i Uddevalla.
– For de regelmessige transportene til Skandinavia skal sjåførene bruke basen i Sverige for ukehvil, og ikke utføre denne i Norge. Dette var kanskje tilfelle for noen måneder siden, men er ikke praksis i dag, understreker han.
García hevder at sjåfører som leverer gods i Norge vanligvis bare tar en 9-timers hvilepause før de tar returlast fra nærliggende terminaler. Hvis det ikke er last tilgjengelig, skal bilene kjøre tomme til Sverige eller Danmark.
– Vi gjør dette for å unngå at sjåførene står uten arbeid i dagevis i Norge, skriver han i en e-post til NLF-Magasinet.
J. Carrions sjåfører leverer frukt til Norge året rundt, og har gjort dette i en årrekke. Her fra Fugleåsen døgnhvileplass i januar. Foto: Stein Inge Stølen
Den virkelige prisen for billige epler
I mellomtiden sitter fortsatt «Daniel» i lastebilen og venter på en telefon. Han vasker klær for hånd på offentlige toalett og tørker de på motorluka. Primusen er i ferd med å gå tom for propangass. Snart må han ut og kjøpe nye forsyninger, i et land med et kostnadsnivå som ligger milevis over hans økonomiske smerteterskel. For hvert kjøp han foretar i Norge, krymper de private midlene. Han kan bare glemme å levere kvitteringer til sjefen, utlegg blir aldri tilbakebetalt utover en fast månedlig sum.
– Jeg har jobbet for dette selskapet i ett år nå. På den tiden har jeg ikke tilbrakt så mye som én time i en seng utenfor lastebilen. Jeg tror ikke det blir noen endring med det første heller. Reglene gjelder åpenbart ikke for alle. Og så lenge du og andre kunder i Norge vil ha billig frukt og grønnsaker, kommer det til å fortsette som før. Dette er prisen for billige epler, sier «Daniel» med et oppgitt smil.