Et liv i transportnæringen kan gi stresse magesår på selv den mest balanserte sjel. Kalkyler, anbud, dieselpriser, tariffavtaler, evinnelig konkurranse og prispress - det er ikke vanskelig å se for seg et blodtrykk som vandrer langt opp i rødmerkinga. Derfor er vel lastebileiernes øverste leder en person som snakker på inn- og utpust mens han jager fra avtale til avtale i hui og hast?
Ikke akkurat. Bare det å oppholde seg i nærheten av Tore Velten senker pulsen. Den skjeggløse julenissen med innlandsdialekt og rungende bassrøst kunne like gjerne vært talsperson for de Usedvanlig Roliges Landsforening, hvis det fantes noe slikt.
Tore Velten = NLF
Det er ikke enkelt å oppsummere Veltens fartstid i Norges Lastebileier-Forbund (NLF). Når en tar et overblikk blir det fort tydelig at østerdølen har hatt en hånd på rattet i utformingen av flere av de viktigste tilbudene og oppgavene som NLF har tatt på seg. Han var primus motor i etableringen av opplæringstilbudet Venner på veien, hvor NLF-medlemmer reiser rundt og demonstrerer trafikksikkerhet for barn i første, andre og tredje klassetrinn. Han er også svært opptatt av forholdene ved varemottakene og hadde en sentral rolle da bransjestandard for varelevering ble laget. Det samme gjelder forløperen til På riktig side, som i dag heter If Aktiv Sikkerhet. Dette begynte som Riksveg 3-prosjektet, også her var Velten sentral. I tillegg har han vært en aktiv kollegahjelper i mer enn 20 år og har bistått mange traumatiserte yrkessjåfører. De som har vært så heldige å få hjelp av Velten i en slik situasjon beskriver ham som en fantastisk støtte.
I sammenheng med forbundslederens 60-årsdag i april ble NLF-ansatte bedt om å beskrive Tore Velten med tre ord. Disse ordene gikk oftest igjen:
Raus, kunnskapsrik, engasjert og inkluderende.
Han er en mann av få, men viktige ord. Det er hevet over enhver tvil at når Tore Velten snakker, så vet han som regel hva han snakker om. Og spørsmålene han stiller tas sjelden rett ut av lufta. Derfor har næringen også lært seg å lytte til kjempen fra Hernes, både i nasjonale og lokale saker.
Men nå er det nesten 40 år siden Velten startet som lastebileier og meldte seg inn i NLF. Hva mener forbundslederen om endringene som har skjedd i næringen siden den gang?
- En ting som virkelig har gjort inntrykk, er utviklingen som har skjedd på miljøfronten. Før var det jo slik at hvis du kaldstartet en lastebil inne på et verksted, var det om å gjøre å komme seg ut av lokalet så fort som mulig for å unngå kullosforgiftning etter oppstart. Nå puster du friskluft rett fra eksosrøret. Det er helt vanvittig hvor mye som har skjedd.
Han peker også på utviklingstrekk i næringen som har vært mer vanskelige å fordøye.
- Da jeg begynte hadde vi det mye friere. Det ble ikke stilt så mange krav som det etter hvert nå har blitt. Det er langt tøffere å være lastebileier i dag. Sjåføryrket har også endret seg. De strenge kjøre- og hviletidsreglene, som selvfølgelig bidrar til bedre trafikksikkerhet, har også ført til at en i større grad ser på yrket som en regulær jobb og ikke en livsstil. På den ene siden har det gått utover det sosiale ute på veien. Men på den andre siden er det nå mye enklere å kombinere sjåføryrket med etablering av familie og vedlikehold av fritidsaktiviteter, sier jubilanten.
Samler på betydningsfulle gjenstander
Og akkurat dette med familie spiller en stadig større rolle i Veltens liv. Å tilbringe tid med sine to barnebarn er det aller beste han vet. Han er heller ikke fremmed for at de kan ha arvet noen transportgener fra bestefar.
- Men vi prøver å la de finne sine egne interesser og ikke påvirke så altfor mye, understreker han.
Likevel - alle som har besøkt forbundslederens generasjonsbolig med tilhørende uthus på Hernes forstår fort at Veltens lidenskap for transportmidler både er svært levende og særdeles smittsom. Det samme gjelder den brennende interessen for antikviteter og snurrepiperier. Men det trenger ikke være verken dyrt eller spesielt for å havne i Veltens stadig mer omfattende samling.
- Det viktigste er at det sier noe om fortiden. Jeg vokste opp i en periode der hver eneste ting hadde en spesiell betydning, fordi vi hadde så lite. Alle gjenstander var spesielle og fikk en unik plass i livet. I dag skaffer vi oss nye eiendeler uten at vi tenker så mye over det, fordi vi lever i et overskuddssamfunn. Men vi må ikke glemme hvor vi kommer fra, mener Velten.
Han har allerede laget en spennende utstilling i et av uthusene. Når han en dag skrur ned temperaturen på yrkesfronten er det denne hobbyen han ønsker å prioritere i større grad.
- Det hadde jo vært morsomt å kunne invitere skoleklasser på besøk for å få en spennende opplevelse av hvordan ting engang var.
Oppvekst med tvilsom fisk
Vi gjenga tidligere noen av de vanligste ordene NLFs ansatte bruker for å beskrive Velten. Men vi utelot å nevne et tema som gikk igjen - best beskrevet gjennom ordet ”fiskefiende”. Det er nemlig en kjent sak at forbundslederen ikke er spesielt glad i havets frukter.
- Det er ikke rart jeg ikke liker fisk! Hver lørdag da jeg var liten måtte jeg spise kokt kolje, noe som ikke var en god opplevelse. Fisken hadde reist langt for å komme helt inn til samvirkelaget på Hernes, og den hadde ligget lenge i butikken også. Så da den til slutt kom i gryta luktet den ikke noe særlig godt. Det satte sterke spor, sier Velten med et smil.
Selv om et fiskebasert måltid på tallerkenen ikke akkurat er Tore Veltens førstevalg, skal det mer til for å ødelegge det karakteristiske gode humøret. Og det er kanskje ikke så rart at noen av de andre ordene som brukes for å beskrive forbundslederen er stabil, trygg og inspirerende. Ledermateriale, med andre ord.