– Jeg vil si at de fleste som står her, avholder 45-timers ukehvil, sier Alari Alumets. 26-åringen fra Estland tilbringer sitt aller første døgn på Fugleåsen døgnhvileplass. Til tross for å ikke ha vært her før, kan han med flere års erfaring fra langtransport plukke ut hvem som sannsynligvis vil stå her gjennom hele helgen. Selv tar han bare døgnhvilen.
– Det virker ikke som det er ulovlig å ta ukehvilen i bilen i dette landet, sier estiske Alari Alumets. Foto: Stein Inge Stølen
Tror ikke det er ulovlig i Norge
Men hvorfor velger så mange å ta ukehvilen på Fugleåsen? Alumets tror Norge har blitt et «fristed».
– Flere steder i Europa har de nå begynt å bøtelegge sjåfører og firmaer som bryter ukehvil-regelen. Men slik jeg forstår det trenger ikke Norge å følge alle EU-regler. Det virker i alle fall ikke som det er ulovlig å ta ukehvilen i bilen i dette landet, sier han.
Alumets er ikke alene om å ha denne oppfatningen. De få tilfellene hvor sjåfører er anmeldt for brudd på 45-timers ukehvil i Norge, har ifølge kilder i kontrollapparatet kommet etter at sjåførene selv har innrømmet forholdet på eget initiativ. Utover dette er det så langt bare blitt avholdt prøvekontroller uten anmeldelser.
Det er ikke vanskelig å finne tydelige bevis på at sjåførene bor i bilene over lang tid. Foto: Stein Inge Stølen
Kan ikke forstyrre sjåførene
I en pressemelding i slutten av oktober gjorde samferdselsminister Jon Georg Dale det klart at brudd på ukehvil-regelen ikke er akseptabelt i Norge. Samtidig bekreftet også han at anmeldelsene så langt har uteblitt. Ifølge Samferdselsdepartementet er manglende krav til dokumentasjon en av hovedutfordringene når det kommer til kontroll og sanksjonering.
For mens det er lovpålagt å avholde 45-timershvilen utenfor kjøretøyet, finnes det ingen krav til at sjåførene skal dokumentere hvordan dette faktisk blir gjort. Med andre ord: Så lenge sjåføren ikke blir tatt på fersken mens han avholder 45-timershvilen i bilen, er det lite en kontrollør kan gjøre. Og å ta sjåførene på fersken, det ønsker heller ikke Statens vegvesen å gjøre. Da måtte man i så fall vekket de og i praksis avbrutt hvilen, noe som vegdirektør Terje Moe Gustavsen uttrykker at han ikke ønsker å gjøre av trafikksikkerhetsmessige hensyn.
Fugleåsen har fasiliteter som tillater håndvask av klær innendørs. Det er en av grunnene til at døgnhvileplassen har blitt så populær blant de utenlandske sjåførene. Foto: Stein Inge Stølen
Manipulerer fartskriverdata
Det er ikke helt problemfritt å avdekke brudd på ukehvil-regelen, selv om man går inn og kontrollerer hvilen mens den pågår. Dette gjøres i flere europeiske land i dag, noe som har ført til en utstrakt praksis med manipulasjon av fartskriverdata, ifølge sjåførene selv.
– Det er ganske komisk, egentlig. 75 prosent av selskapene som kjører nå, pålegger sjåførene å ta ut kortet av tachografen når de tar 45-timers ukehvil. Hvis de blir kontrollert, kan de bare hevde at det foregår et sjåførbytte, og si «jeg kom nettopp til bilen», forteller Alumets.
Situasjonen er dermed ikke så enkel: Det finnes ingen krav til dokumentasjon av ekstern overnatting under 45-timershvilen. Norske kontrollører får heller ikke anledning til å gå inn og kontrollere hvilen mens den pågår. Og hvis de hadde gjort det, ville de sannsynligvis møtt på store utfordringer ved å bruke fartskriverdata til å dokumentere lovbruddet.
Mange reagerer på at Statens vegvesen tillater parkering i opptil 48 timer, når det ikke er lov å ta den regulære ukehvilen på 45 timer i bilen. Foto: Stein Inge Stølen
Begrenset parkeringstid i Danmark
Men det finnes en tilsynelatende ukomplisert måte å hindre ukehvil-brudd på. Ved å begrense maksimal tillatt parkeringstid på døgnhvileplasser, har danskene tatt et stort steg mot mer ryddige forhold blant utenlandske sjåfører. I februar vedtok den danske regjeringen å innføre 25-timers maksgrense på alle statlige rasteplasser og døgnhvileplasser, mot tidligere 48 timer. På den måten vil sjåfører kunne avholde sin regulære døgnhvil og forkortet ukehvil (på 24 timer), men tvinges til å forlate plassen før man kan avholde hele ukehvilen på 45 timer eller mer.
Loven trådte i kraft 1. juli og markerte startskuddet på en tydelig offensiv mot sosial dumping i den danske transportnæringen.
– Jeg mener grunnleggende at det ikke er statens oppgave å stille gratis fasiliteter til rådighet for å løse lastebilnæringens behov for langvarige hvilepauser, uttalte transportminister Ole Birk Olesen den gang. Dansk politi har også utført flere aksjoner for å kontrollere og sanksjonere 45-timersregelen.
Arbeidsgiveren til polske Vladek Vlodzimierz Picur nekter å tilrettelegge for ekstern overnatting for sjåførene. Derfor tvinges han til å bo i bilen i flere måneder i strekk. Foto: Stein Inge Stølen
– Tilrettelegger for lovbrudd
Samtidig har det i 2018 blitt åpnet flere døgnhvileplasser i Norge. Alle med 48 timers maksimal parkeringstid. Den siste utenfor Svinesundparken, bare noen få kilometer fra grensen, hvor de aller fleste utenlandske lastebiler ankommer landet. I pressemeldingen tilknyttet åpningen skriver Statens vegvesen: «Førerne må overholde den pålagte kjøre- og hviletiden, og her kan lastebilene stå inntil 48 timer».
Dette får NLF-direktør Geir A. Mo til å reagere.
– Hvorfor tillater man at lastebilene står på døgnhvileplassen i 48 timer når det er forbudt å ta ukehvilen i bilen? Her burde man fulgt danskenes eksempel og innført restriksjoner på parkeringstiden.
Gjennom hele 2017 hadde Fugleåsen døgnhvileplass sprengt kapasitet i helgene. Tendensen er uendret i 2018, selv om 45-timers ukehvil nå er erklært ulovlig. Foto: Stein Inge Stølen
Strider mot døgnhvileplassens intensjon
Vegvesenets seksjon for tilsyn og kontroll oppgir at de ikke har deltatt i utformingen av hverken denne eller andre døgnhvileplasser, og kan derfor ikke si noe mer konkret om hva som ligger bak valget av parkeringstid. Men Kamilla Mjøs i Vegdirektoratet understreker:
– Selv om døgnhvileplassen har parkeringstid på 48 timer, er det ikke tillatt å gjennomføre normal ukehvil i kjøretøyet.
Hun peker riktignok på andre fordeler ved å ha så lang parkeringstid.
– Den gjør det i alle fall mulig for sjåfører å sette fra seg kjøretøyet mens de tar hvilen et annet sted.
Men i Vegvesenets egen håndbok for døgnhvileplasser står det klart at plassene utelukkende bør reserveres for sjåfører som avholder hvilepauser i henhold til bestemmelsene om kjøre- og hviletid. Plassene skal ikke brukes til å parkere trekkvogner eller hensette lastebiler eller tilhengere, og skal heller ikke benyttes av sjåfører som venter på oppdrag.
Slik ser overnattingsfasilitetene ut i brakkeriggen hos en av landets største kabotasjeaktører. Foto: Stein Inge Stølen
Desember 2018: Tilstand uendret
I januar gjorde NLF en registrering av antall kjøretøy som sto parkert gjennom helgen på Fugleåsen døgnhvileplass. Over halvparten som ble registrert fredag, sto der fortsatt på søndag. Situasjonen i desember er tilsynelatende uendret: På denne og på andre hvileplasser over hele Norge står hundrevis av utenlandske lastebiler hver eneste helg. Mange av disse avholder ukehvilen i bilene. I en av disse sitter Vladek Vlodzimierz Picur fra Polen. Han innrømmer gladelig at han avholder 45-timershvilen i bilen, og forteller at han ikke gis noe valg av arbeidsgiveren.
– Jeg bor i bilen i syv uker av gangen, og så har jeg to uker fri. Jeg har ikke råd til hotell, og firmaet vil heller ikke betale. Så da må jeg sove i førerhytten, sier sjåføren.
Selv om overnattingsfasilitetene ikke akkurat er spesielt innbydende, kan kyniske transportører formelt si at de følger reglene, selv om sjåførene forståelig nok nekter å overnatte der. Foto: Stein Inge Stølen
Arbeidsgiverne vasker hendene
NLF-Magasinet har det siste året snakket med mange sjåfører som er i Picurs situasjon. Men da selskapene kontaktes for kommentar, er det stort sett samme standardsetning som leveres: «Vi tilbyr fasiliteter for våre sjåfører. Dette var en enkeltstående systemfeil/glipp/sjåførfeil».
I noen tilfeller har NLF-Magasinet også inspisert slike fasiliteter, som gjerne etableres i brakkerigger. Disse er vanligvis svært lite innbydende, og bærer preg av å være lite brukt. Sjåførene forteller at de mye heller sover i bilene.
– På denne måten kan selskapene skjule seg bak at de i alle fall tilbyr muligheten for ekstern overnatting, selv om tilstanden er begredelig. De få transportkjøperne som overholder sin lovpålagte påseplikt i forhold til kjøre- og hviletid stopper gjerne sin påseaktivitet her, siden kravene formelt er oppfylt. Men sjåførene bor fortsatt i bilene. Det er ganske spesielt, avslutter NLF-direktøren.