Vårt tariffoppgjør - trinn for trinn

«Oppskriften» på trinnene i et tariffoppgjør finner du i arbeidstvistloven og Hovedavtalen LO - NHO. Uten å fortape oss i jussen kan det like fullt være nyttig at dere vet når vi er hvor vi er « i tariffløypa» . I figuren er en skissemessig oversikt over tariffoppgjøret trinn for trinn.

 

Tariffoppgjøret trinn for trinn

1) Oppsigelsen av tariffavtalen

En oppsigelse av overenskomst (tariffavtale) skal, ifølge vår tariffavtale, gjøres senest to måneder før den utløper. Arbeidstakerorganisasjonene (Fellesforbundet (FF) og Yrkestrafikkforbundet (YTF) er gjerne tidlig med å si opp vår avtale. 

 2) Forhandling

Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet på arbeidstakersiden og NHO Logistikk og Transport samt NLF på arbeidsgiversiden forhandler om Godsoverenskomsten.

 3) Brudd i forhandlingene

Selv om vi krysser fingrene for at vi klarer å bli enige om en ny avtale når man forhandlere, viser erfaringene at det som regel ikke har skjedd at man blir enige første gang man setter seg ved forhandlingsbordet. For slike tilfelle foreligger det etablerte kjøreregler.

 4) Arbeidstakerorganisasjonene (YTF og FF) varsler om plassoppsigelse

Om fagforbundene bryter forhandlingene, gir de også umiddelbart melding til arbeidsgiverorganisasjonene om kollektiv plassoppsigelse. Denne oppsigelsen gjelder for alle fagorganiserte som omfattes av tariffavtalen. Et slikt varsel må sendes 14 dager før en streik eller lockout kan iverksettes.

 5) Midlertidig forbud mot arbeidsstans

Varselet om plassoppsigelse er at klart signal fra arbeidstakerorganisasjonene om at «nå er det alvor».  Men i og med dette varselet er sendt ut, kommer også Riksmekleren på banen.

I arbeidstvistlovens § 19.1 står det:
Når riksmekleren​ har fått melding om eller på annen måte er blitt kjent med at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt, … skal riksmekleren midlertidig forby partene å iverksette streik​ eller lockout​ som kan medføre skade for allmenne interesser, inntil mekling etter dette kapitlet er avsluttet.

At transport er en samfunnskritisk virksomhet og at en arbeidskonflikt her kan skade "allmenne interesser" som liv, helse og miljø er det liten tvil om. Derfor nedlegger normalt Riksmekleren forbud overfor partene mot å gå til konflikt.

6) Mekling

Det neste som nå skjer er at Riksmekleren kaller inn tariffpartene til mekling.

Riksmekleren er et statlig organ som har til oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler.

Når Riksmekleren innkaller partene må de pent møte opp. I arbeidstvistloven er den formelle fristen for hvor lenge det midlertidige forbudet mot arbeidsstans satt til 10 dager.

Men i praksis er det ofte «kø» hos Riksmekleren av forskjellige tariffparter som ikke har kommet til enighet i første runde. Det er da «skikk og bruk» at partene tålmodig venter til det er deres tur hos Riksmekleren.

Riksmekleren, eller dennes hjelpere, prøver etter beste evne å megle mellom tariffpartnerne for at de skal komme fram til en felles løsning. Normalt settes fristen for å bli enige til midnatt på en oppgitt dag. Men det er ikke uvanlig at partene fortsetter på overtid før de blir enige – som i årets frontfagoppgjør. 

7) Meklingen brytes

Fra tid til annen skjer det like fullt at partene ikke kommer til enighet, enten innen den opprinnelige fristens utløp eller etter mekling på overtid. For vår næring skjedde dette siste gang i 1998. Men det har etter 1998 vårt nære på.

8) Varsel om plassfratredelse

Dette er et varsel om at en arbeidskonflikt (streik/lockout) iverksettes. Varsel er nødvendig før en arbeidskonflikt lovlig iverksettes. Sagt med andre ord sier plassfratredelsen presis hvilke bedrifter som vil bli tatt ut i konflikt. Plassfratredelse skal gis med minst fire dagers varsel. Arbeidstakerforeningene «timer» gjerne "varsel om plassfratredelse" slik at den trer i kraft fra morgenen etter at meklingsfirsten har gått ut. Fra arbeidsgiversiden varsler NLF berørte bedrifter om hvem arbeidstakerorganisasjonen har sagt de skal ta ut i streik.

Arbeidstvistloven pålegger Riksmekleren å oppfordre partene til nye forhandlinger etter at det er gått en måned etter at meklingen ble avsluttet. Riksmekleren kan når som helst fremme en slik anmodning.

Hovedavtalens § 3-1 nr.2 gir fagforeningene mulighet til bare å ta ut en mindre del av bedriftene/medlemmene i streik, selv om streik er varslet for alle. Dette er en vanlig praksis i norske tariffoppgjør.

Det endelige omfanget av streiken må i slike tilfeller varsles skriftlig (plassfratredelse) innen fire dager på forhånd og senest i forbindelse med begjæring om avslutning av meklingen.

På denne måten kan fagforeningen starte med et begrenset antall medlemmer i streik og senere trappe opp streiken ved nytt varsel hver fjerde dag. Det er adgang til å kun ta ut navngitte organiserte i streik.

9) Forberedelse til streik

Blir det arbeidskonflikt i form av streik, har arbeidstakerorganisasjonene gjerne en opptrappingsplan, slik at stadig flere bedrifter blir tatt ut i streik. På den andre siden er de forsiktige med å ta ut samfunnskritiske bedrifter. Gjør de det, vil nok regjeringen gripe inn med tvungen lønnsnemnd for å få slutt på konflikten. 

Dersom det er fare for streik, anbefaler vi alle bedrifter som er bundet av Godsoverenskomsten vurderer behovet for tiltak for streik.

9.1) Streikeberedskap

Dere bør ha en intern beredskapsplan i tilfelle streik.

 Punkter i en beredskapsplan kan være som følger:

  • Hold deg oppdatert om forhandlingssituasjonen gjennom Tariffinfo og www.lastebil.no 
  • Hold deg generelt orientert gjennom mediene
  • Avklar så tidlig som mulig konsekvenser av en streik i forhold til produksjon, kunder og underleverandører
  • Gi nødvendig informasjon til viktige grupper – f.eks. tillitsvalgte, leverandører og kunder
  • Få en realistisk vurdering av om det er grunnlag for dispensasjon p.g.a. fare for liv og helse
  • Avklar hvem som kan arbeide, og hvem som ikke kan arbeide under streiken
  • Vurder behovet for permitteringer
  • Ta stilling til om bedriften må stenge helt eller delvis
  • Vurder forholdet til mediene i en streikesituasjon
  • Vær oppmerksom i forhold til påstander om streikebryteri – ta umiddelbart kontakt med NLF

Dere bør spesielt vurdere behovet for å permittere uorganiserte og organiserte som ikke blir omfattet av streiken.

Dere bør gjennomføre møte med de tillitsvalgte og drøfte hva som er hensiktsmessig arbeidsordning i forkant av en eventuell streik. Avklar også hvordan de involverte parter skal forholde seg under streik og klargjør hva slags arbeid som kan utføres under streik.

9.2) Permittering som følge av streik i egen bedrift

Hvis de gjenværende arbeidstakerne ikke lenger kan sysselsettes på rasjonell måte, kan de etter Hovedavtalens § 7-1 permitteres. Hovedavtalen § 7-3 forutsetter en varslingsfrist på 14 dager. Når det er klart hvem som må permitteres, må dette brevet følges opp med et individuelt varsel til den enkelte. Da gjelder ingen permitteringsfrist, jf. HA § 7-5, da dette er ordnet gjennom nedstående varsel. Bedriften kan også benytte oppslag, i stedet for individuelt varsel, etter konferanse med de tillitsvalgte.

Dersom streik i egen bedrift er blitt et faktum, og betinget permitteringsvarsel i tråd med det ovenstående ikke er gitt, må bedriften gå rett på et ubetinget varsel om permittering og da med en frist på 14 dager.

9.3) Permittering som følge av streik i annen bedrift

Hvis arbeidstakerne hos NLF-medlemmer ikke lenger kan sysselsettes på rasjonell måte på grunn av streik i annen bedrift, for eksempel hos underleverandør eller kunde, kan de etter Hovedavtalens § 7-1 permitteres. Når problemene skyldes streik i annen bedrift gjelder ingen varslingsfrist. Det skal likevel varsles så tidlig som mulig. (Hovedavtalens § 7-3 nr. 4).

9.4) Lønn og annen godtgjørelse under permittering

Etter lov om lønnsplikt under permittering, bortfaller plikten til å betale permitteringslønn ved permitteringer som følge av streik.

Det ytes ikke dagpenger til dem som deltar i streik. Det samme gjelder de som permitteres som følge av arbeidstvisten dersom deres lønns- og arbeidsvilkår antas å bli påvirket av tvisten. Dersom minst 10 arbeidstakere omfattes av permitteringen, må bedriften i henhold til Arbeidsmarkedsloven § 8 gi melding om permitteringene til Arbeids- og velferdsetaten i det distriktet virksomheten har sitt hovedsete.

9.5)  Rett og plikt til å utføre arbeid under streiken i egen bedrift

Under en streik, er det ofte beskyldinger om at arbeidsgiver setter andre ansatte til å gjøre de streikende sitt arbeid, eller at de som utfører arbeidet ikke er i slike ledende funksjoner at de har lov til å utføre de streikendes arbeidsoppgaver.

En arbeidsstans omfatter bare de organiserte arbeidstakere som går inn under tariffavtalen som streiken gjelder. Dette innebærer at uorganiserte arbeidstakere og arbeidstakere organisert i andre forbund ikke omfattes av arbeidsstansen.

Når streik inntrer, må de streikende fratre og avstå fra alt arbeid. Det vil si at hele ansvars- og arbeidsområdet for stillingen bortfaller i streikeperioden. Det er ikke adgang til å streike bare for enkelte deler av stillingen.

Bedriftens øverste leder, bedriftens ledergruppe samt overordnet personell i rett oppstigende linje kan utføre arbeid som normalt utføres av streikende. Dette følger av arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiver har med andre ord full adgang til å utføre sjåføroppgaver og lageroppgaver som de streikende normalt utfører.

Uorganiserte og øvrige arbeidstakere som ikke omfattes av plassoppsigelsen, har rett og plikt til å fortsette sitt vanlige arbeid under streiken. Normalt har de ikke plikt til å utføre arbeid som før steiken ble utført av streikende arbeidstakere eller på avdelinger som omfattes av streiken. Bedriften kan i kraft av sin styringsrett omdisponere bruken av ikke streikende personell innenfor rammene av den enkeltes ansettelseskontrakt og vanlige arbeidstid.

Det er ikke anledning å praktisere «rullerende» streik, f.eks., at de som ikke er tatt ut i streik nekter å utføre visse arbeidsoppgaver og overtidsnekt.

Arbeidsledere (formenn) og arbeidstakere i lignende stillinger plikter både å utføre sitt vanlige arbeid, samt annet arbeid som arbeidsgiveren anser nødvendig for at ikke verdier skal gå tapt. Det gjelder vanligvis ikke arbeidende formenn (baser), som ikke er arbeidsledere.

9.5.1 Spesielt om lærlinger

Lærlinger omfattes normalt ikke av plassoppsigelser og dermed heller ikke av selve streiken. Etter Hovedavtalen § 3-2 nr. 2) kan lærlinger unntaksvis omfattes av en streik når det under arbeidsstansen ikke kan drives opplæring av dem på rasjonell måte. De må i så fall uttrykkelig være tatt med i plassoppsigelsen.

9.5.2 Spesielt om arbeidstakere fra andre bedrifter

Arbeidstakere fra andre bedrifter som utfører for eksempel reparasjons- og vedlikeholdsarbeid eller foretar transport til og fra bedriften, skal fortsette sitt arbeid under streiken når arbeidet hører til deres ordinære virksomhet og ikke skjer til erstatning for arbeid som de streikende ellers ville utført.

9.5.3 Spesielt om kunder og/eller andre forretningsforbindelser

Kunder og/eller andre forretningsforbindelser har adgang til å opprettholde sin kontakt med bedriften ved personlig besøk eller bestillinger. I den utstrekning de betjenes av bedriftens ansatte, gjelder det som foran er nevnt om arbeidsplikten til de forskjellige grupper arbeidstakere.

De streikende kan ikke hindre kunder og/eller andre forretningsforbindelser adgang til bedriften under en streik, og de kan heller ikke hindre at en entreprenør utfører det oppdrag han har i bedriften.

9.6) Streik hos underleverandør

Hvis det iverksettes streik hos en underleverandør / transportør, kan bedriften iverksette tiltak for å avverge egne ulemper som følge av streik i annen bedrift. Det er både adgang til å leie inn andre til å utføre det streikerammede arbeidet, eller man kan utføre arbeidet selv (så lenge man har utstyr og personell). Så lenge tiltakene iverksettes med det formål å unngå egne ulemper som følge av streik hos underleverandør, er ikke dette streikebryteri. Tiltak som har til formål å hjelpe den streikerammede bedriften vil være streikebryteri.

9.7) Unntak ved forhåndsavtale

Etter Hovedavtalens § 3-3 kan partene på bedriften inngå avtale om at visse arbeider skal kunne utføres etter at streik har startet. Normalt gjelder dette bare arbeidsoppgaver som har betydning for en forsvarlig avslutning og gjenopptaking av driften eller arbeidsoppgaver som er nødvendige for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. Slike avtaler skal alltid godkjennes av partene.

9.8) Unntak gjennom dispensasjon

Det er i helt spesielle tilfeller anledning til å søke om hel eller delvis dispensasjon fra en streik. I praksis har partene blitt enige om at følgende kriterier kan begrunne dispensasjonen:

  • Fare for liv og helse for mennesker og dyr
  • Fare for betydelige materielle skader

Fagforbundene gir ikke dispensasjoner begrunnet i økonomiske forhold eller at streiken fører til konkurransevridning mellom bedriftene.

Søknaden om dispensasjon må være skriftlig. Søknaden må inneholde tilstrekkelig opplysninger om arbeidssted, arbeidsoppgaver, varighet og navngitte arbeidstakere som bedriften søker dispensasjon for. Videre må det opplyses om hvilke tariffområder arbeidet omfattes av.

Søknaden skal sendes NLF som vurderer om søknaden skal videreformidles. Kontakt NLF om hvordan bedriften skal forholde seg i forbindelse med en søknad.

9.10) Boikott/Blokade

Under en streik kan det hende at de streikende eller andre sympatisører rent fysisk forsøker å hindre bedriften å utføre sin produksjon. Dette gjøres vanligvis under påskudd av at bedriften begår streikebryteri.

Dette forholdet reguleres ved lov om boikott og er ulovlige aksjoner. Overtredelser kan straffes med bøter eller fengsel. Bedriften kan bli tilkjent erstatning for det tap den ulovlige boikotten/blokaden har påført den. Dette gjelder både fagforbund og enkeltpersoner. Slike saker behandles av de ordinære domstolene.

9.11) Lønn og annen godtgjørelse under streik

Når en eventuell arbeidsstans inntrer, opphører bedriftens lønnsforpliktelser for de arbeidstakere som er omfattet av en streik.

9.11.1 Lønnsutbetaling

Opptjent lønn i perioden før arbeidsstansen inntrer, skal utbetales snarest mulig, og senest første lønningsdag etter at streiken er avsluttet.

9.11.2 Feriegodtgjørelse

Etter ferieloven kan ikke arbeidsgiver endre tiden for fastsatt ferie på grunn av lovlig streik. Unnlater arbeidsgiver å utbetale feriepenger, kan fastsatt ferie ikke anses som avviklet under fraværet.

9.11.3 Helligdagsgodtgjørelse

Hvis det skulle falle hellig- eller høytidsdager under en eventuell arbeidsstans, skal det ikke utbetales lønn eller helligdagsgodtgjørelse for slike dager.

9.11.4 Kost- og losjigodtgjørelse

Arbeidstakere som ved en streiks begynnelse er i arbeid utenfor bedriften, har fra tidspunktet for arbeidsstansens inntreden ikke krav på kost- og losjigodtgjørelse, og de har heller ikke krav på reisepenger tilbake til utgangspunktet.

9.11.5 Sykepenger

Under streik faller arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger i arbeidsgiverperioden bort. Hvis arbeidstakeren fortsatt er syk når arbeidsstansen opphører, gjeninntrer arbeidsgiverens forpliktelse og arbeidsgiverperioden fra den dag arbeidet blir gjenopptatt. Ved eventuell permittering av andre arbeidstakere p.g.a. arbeidsstansen, opphører arbeidsgiverens sykepengeansvar fra permitteringsdatoen under forutsetning av at lovlig varsel er gitt.

NAV gir nærmere opplysning om de rettigheter arbeidstakerne har etter folketrygdloven.

10) Enighet

Selv om partene kommer fram til enighet i forhandlingene, kan det likevel bli konflikt i etterhånd. I mange arbeidstakerforeninger legges det gjerne opp til at de ansatte sier sin mening form av en uravstemning der de fagorganiserte stemmer ja eller nei til forslaget til ny tariffavtale. Først om og når denne avstemningen er «landet» med et flertall for avtalen er partene i mål med en ny overenskomst og enighet i tariffoppgjøret.