Dette har derimot vært utfordrende for transportbransjen den siste tiden, hvor uværet «Hans» og den siste nedbørsmengden på Østlandet har ført til stengte veier, forsinkelser og ekstra kostnader for en allerede hardt pressen næring. 

Flere har måttet hente sjåfører som ikke har fått fullført sine turer, mens andre har måtte kuttet kjøringer og omsatt mindre for å få kabalen til å gå opp.  

Har kuttet kjøringer 

Kai Hagen i Hagens Transport på Hamar, forteller at de har måttet gå til drastiske steg for å komme i havn med sine kjøringer den siste tiden.   

– Vi har rett og slett valgt å kutte noen kjøringer og omsette for mindre. Dette kommer som et resultat av omkjøringer, stengte veier og at ikke sjåføren vil rekke frem i tide. Da må vi stoppe det i forkant. Det er selvsagt stikk i strid med sunn fornuft, men det er slik myndighetene har lagt det opp. I flere av disse tilfellene har det vært snakk om en ekstra time eller to for å få fullført transporten, men vi har måttet si oppdraget fra oss når vi ser at det blir umulig å få fullført ruten innenfor tiden, forteller Hagen.   

Selskapet har21 biler og 28 ansatte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Måtte hente sjåføren 

Like før helgen måtte selskapet hente en sjåfør som ikke fikk fullført turen sin. 

– Han hadde en times kjøring igjen før han var fremme, men fikk ikke kjøre videre. Slik kan det ikke være, mener Hagen.  

Han synes det er trist at ikke myndighetene kan spille mer på lag med næringen.  

– Det er lov til å bruke sunn fornuft og bruke mer skjønn i spesielle situasjoner. Når vi har en sjåfør som skal fra Østfold til Trøndelag blir det for dumt at sjåføren ikke får fullført turen sin fordi han mangler en times kjøring. Det har ikke noe for seg at sjåføren blir sittende i Østerdalen og vente, understreker Hagen. 

Blir raskt forbryter 

Han mener det blir helt feil at de som lastebileiere blir forbrytere for å fullføre samfunnsoppdraget sitt. 

– Det er unødvendig strengt med tanke på at både flygere og leger kan jobbe overtid til de stuper, mens lastebilsjåfører må stoppe å kjøre på minuttet de går over tiden. Kjøre- og hviletid er viktig, men det bør være mulig å utvide reglene i gitte situasjoner slik at man får fullført ruten uten å føle deg som en gangster, mener Hagen.  

Selv om «Hans» er forbi har mer nedbør på Østlandet skapt flere utfordringer. 

– Akkurat nå har jeg en sjåfør som startet å laste klokken syv i Vestby. Jeg fikk beskjed om at han rundt klokken 11:30 akkurat har passert Oslo. Det betyr at han er to og en halv time forsinket på grunn av kø. Han skulle ha lastet av i Hamar og vært på vei til Trondheim nå, men han rekker ikke frem i tide. Det er frustrerende med tanke på at det ikke er vår feil at veien ikke er farbar, mener Hagen. 

– Ting endrer seg raskt 

Transferd holder til i Sogn og Fjordane og også de har hatt utfordringer med å få kabelen til å gå opp de siste ukene. 

– Det var et rent lotteri om veiene var åpne eller ikke, og det var utfordringer på hvilke ruter vi skulle velge. Vi sendte derfor biler litt alle veier, i håp om at de kom seg frem, forteller, Jarle Raad, som er driftsleder Transferd (avbildet til venstre). 

Han forteller at de hadde både flaks og uflaks. 

– Vi sendte biler over Stryn, som måtte ta omvei over Romsdalen. Ting endret seg raskt, og en vei som var åpen om morgenen kunne ha blitt utsatt for ras litt senere på dagen. I disse tilfellene ble det en dag ekstra for å få varene levert, forklarer Raad.  

For bilene som ble sendt over Valdres gikk det heldigvis bedre.  

Mye ekstraarbeid 

– En ting er at det blir forsinkelser, det andre er at det blir enormt med ekstra arbeid i ettertid. Kundene viste selvsagt stor forståelse for at varene kom senere enn forventet, men for hver levering er vi pliktige til å informere kundene om at det ble forsinkelser og vi må tette alle avvik manuelt, sier Raad. 

Han var glad for at de i en kortere periode fikk dispensasjon fra kjøre- og hviletidsreglene, men det skapte også merarbeid. 

– I våre analyseverktøy blir det stående som brudd, og vi har måttet gå inn å rette disse og legge til at vi hadde lov til å kjøre ekstra, forklarer Raad. 

For våre sjåfører var det også frustrerende å bli stående fast.  

– Spesielt i de tilfellene der man må stå i ro en plass i tre til fire timer og ikke vet når man får kjørt videre igjen, forteller Raad.  

Tok ikke sjansen på å sende ut modulvogntog 

For modulvogntog ble det i tillegg en ekstra utfordringer. 

– Vi kunne rett og slett ikke ta sjansen på å sende ut modulvogntog, for de kunne risikere å bli stående. Omkjøringsveiene er ofte ikke laget for å tåle den belastningen, og for vår del hadde vi heldigvis alternative løsninger som vi kunne benytte oss av, men en del forsinkelser ble det, bekrefter Raad.  

Selskapet har rundt 78 biler totalt hvorav 68 er lastebiler. Det er med andre ord et stort selskap med om lag 120 ansatte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Telefonstorm 

– På kjørekontoret har det derfor gått en kule varmt den siste tiden og telefonen har knapt stått stille, forteller Raad.  

Selskapet har en del faste ruter mellom Vestlandet og Oslo og faste ruter mellom Gudvangen og Bergen og mellom Trondheim og Bergen. 

– Det har rett og slett vært litt armer og bein og mange telefoner. Vi måtte gå tilbake slik det var i gamledager før vi fikk digitale veitjenester. Det var om å gjøre å ringe noen vi kjente som kjørte i et område og forhøre oss om de viste hvordan det sto til med veiene i deres område. Samtidig raste veiene stadig ut, og det hele ble veldig uforutsigbart, forteller Raad.

Økte kostnader 

Også Joar Gulla i Joar Gulla Transport på Møre og Romsdal, har merket utfordringene på kroppen. 

– Under «Hans» var det en del trøbbel å få transporten frem. Det ble mange omkjøringer som førte til økte kostnader. Samtidig har vi hatt litt flaks hvor mange av turene har gått greit med ikke alt for mye forsinkelser, forteller Gulla. 

Han forteller også at de ved en anledning måttet hente en sjåfør og sette inn en ekstra sjåfør for å få leveringen i havn.  

– Dette tar både tid og ressurser, men det må til for å få varene frem og for å ivareta kjøre- og hviletidsreglene, mener Gulla. 

Puslespill 

Han forteller at selv om sjåførene i en periode fikk utvidet kjøretid, forskjøv det seg likevel på mengde kjøring i uken, som på sikt ble utfordrende. 

– Det var rett og slett et puslespill å finne ut hvilke veier som var åpne og å få alle ruter og sjåfører på plass til rett tid, men nå har det blitt bedre, forteller Gulla. 

Utfordringene akkurat nå er Oslo-området. 

– Her er det store forsinkelser grunnet stengte veier. Nå har vi ikke så mange faste ruter, men vi har en rutebil som sto i Vestby i dag tidlig som skal videre til Molde. Vi er veldig spent på om den kommer seg frem, men kø blir det mest sannsynlig, forteller Gulla.  

Må være mer på 

Også han peker på at det å få modulvogntog gjennom fremdeles er en utfordring.  

– Vi kan ikke unngå at veier blir stengt når naturen krever det, men samtidig mener jeg at det må være mulig at myndighetene er mer på og får å få hasteåpnet enkelte strekninger slik at også modulvogntog kommer seg frem, for de kan ikke bare bli stående, avslutter Gulla.   

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) slapp nyheten på gangbrua over Rv. 134 i Frogn mandag, melder NRK. Dette fortalte han til en rekke lokalpolitikere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fra begge sider av fjorden.

Dette skjer like etter at NLF har gått bredt ut med at de skal aksjonere for ny Oslofjordforbindelse.

Gladmelding

– Vi er glade for at dette viktige og gryteklare prosjektet endelig kommer i gang. Det er helt nødvendig for både norsk samferdsel og for næringslivet. I tillegg er det viktig med tanke på sikkerheten til våre medarbeidere og til trafikantene som ferdes der, sier NLFs regionsjef, J. Kristian Bjerke. 

Samtidig understreker han at et nytt løp i Oslofjordtunnelen bare er halve jobben for fullføringen av en ny Oslofjordforbindelse, som NLF i så lang tid har kjempet for. 

– Vi skal derfor aksjonere som planlagt, for nå er det viktig at regjeringen også tar tak i E134 Dagslett-E18. Samtidig blir det en feiring av de 6,5 milliardene som er lovet til nytt løp i Oslofjordtunnelen. Vi gleder oss til arbeidet starter og i kommende aksjon skal det også feires. Vi skal kjøpe inn kake og det skal i tillegg kjøres med flagg, forteller Bjerke.  

Fornøyd

Dette betyr at regjeringen så langt har lovet penger til Oslofjordforbindelsen som var høyest prioritert av Statens Vegvesen og Sørfoldtunnellene i Nordland som var den tredje høyeste prioriterte strekningen. I tillegg til disse strekningene har Statens Vegvesen lagt frem E134 Røldal-Seljestad som nummer to og E16 Hylland-Slæen som nummer fire i den prioriterte lista over gryteklare prosjekter.

– Jeg vil gi skryt til regjeringen som viser at de vil satse på trygge og fremkommelige veier. Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser handlekraft og at de forstår hvor viktig infrastruktur er for verdiskapning i hele Norge. Vi håper dette samtidig betyr at de to siste prosjektene øverst på prioriteringslisten til SVV (E16 Arna – Stanghelle og E39 Ådland – Svegatjørn) også iverksettes. Det er helt nødvendig med tryggere veier også på Vestlandet i 2024, sier viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni.

Med en regjering som vingler og ikke snakker med klar tale når det kommer til det grønne skiftet, oppfattes flere uttalelser den siste tiden som et signal på at biogass kan være på veg ut som prioritert drivstoff i tungtransporten. Dette har ført til at noen setter planene på vent, mens andre selskap satser på tross av uklare signaler. 

Les også: Litra kjøper seg opp i Leiv Sand Transport

Betenkt 

– Det er veldig mange fine ord i dette skiftet, men når vi hører at en stor aktør som Litra sier at de snur, skaper det ikke trygghet. Nå har de testet ut biogass en stund og når konklusjonen er at de går tilbake til diesel, gjør det oss betenkt når det kommer til biogass, forteller daglig leder i Tipp Transport, Morten Natedal. 

Han forteller at de var helt klare for å bestille fornybare biler dette året og at de vurderte biogassbiler. Nå er derimot planene satt på vent.  

Ingen infrastruktur 

– Utfordringen er at forutsigbarheten på infrastruktur virker helt fraværende og det gjør det svært vanskelig å ta investeringen. Per i dag er det ikke mulig å få fylt biogass noe sted. Da kan vi heller ikke kjøpe biler. Det er egentlig veldig synd, for vi har mange kjøringer som kunne passet perfekt til å benytte biogass, forteller Natedal. 

Les også: El-lastebil: – Vinningen går fort opp i spinningen

Bråstopp i støtte 

I 2022 ble støtten til fyllestasjoner for biogass kuttet og i mai i år meldte  Enova at de også kutter støtten til biogasskjøretøyer. Dette ble begrunnet med at de ikke har sett den samme positive utviklingen på biogassbiler som på elbiler. De mente derfor det ble feil å tvinge bruken av biogass inn i tungtransporten. Dette mente NLF var helt feil fokus og konstaterte med at det grønne skiftet i transportnæringen nok en gang fikk seg et skudd for baugen. 

Dårlig signal 

For mindre bedrifter blir det enda vanskeligere å investere i grønne drivlinjer.  Det sier seg selv at en liten bedrift med tre til fem biler ikke kan ta sjansen på å bytte ut en eller to av sine biler med biogass når fremtidsutsiktene er såpass uforutsigbare som i dag. 

– Det er de store som må gå først og kjøpe inn, men når de aller største går tilbake på valget, er det dårlige signaler for alle som sitter og følger med på utviklingen og markedet, mener Natedal. 

For Tipp Transport blir veien videre å satse på at kravet om økte vekter og dimensjoner innfris, nye Euro6 kjøretøy og elektriske lastebiler. 

– Det er samtidig utfordringer med ladestasjoner for tungbil, samtidig som man er helt avhengig av å ha kunder som er villig til å betale for grønn transport.  Med andre ord er det ingen «quick fix» for å nå klimamålene som er satt, men vi følger utviklingen og vi er veldig interessert i gode grønne alternativer. Vi var som sagt klar til å investere, men nå må vi tenke oss om litt til, avslutter Natedal.   

Trosser usikkerhet 

Nor-log AS, landets største vegtransportselskap og del av Nor-log Gruppen, satser på biogass til tross for uklare signaler fra politisk hold. 

Nor-log hadde en ambisjon å bli klimanøytral for all transport i 2027. Selskapet forteller at forholdene dessverre ikke er lagt til rette fra myndighetenes side. De peker videre på at de offentlige rammebetingelsene og utbygging av infrastruktur for klimanøytralt drivstoff er ikke engang tilstrekkelige til å få realisert myndighetens egne mål om 55 prosent kutt i CO2-utslipp i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Per 2022 er reduksjonen kun fire prosent. 

– Vi satser derfor på egen hånd for å nå målene våre – ikke på grunn av statens klimapolitikk, men på tross av dem. Nå når vi nok ikke målet i 2027. Det må utsettes litt, men innen 2030 er vi i mål», sier konsernsjef Lars Arne Brøttem. 

Oslofjordforbindelsen er den viktigste ruta som binder øst og vest sammen og strekker seg fra Oslofjordtunnelen og videre til E134 Dagslett - E18 (Spikkestad til Lier i Asker kommune).  

– Det er ikke så ofte transportnæringen bruker utestemmen, men nå er det på tide, mener fylkesleder i Norges Lastebileier-Forbunds avdeling Buskerud, Per Einar Sand. 

Stor politisk markering 

Nå manes det opp til storstilt aksjon tirsdag 29. august med lastebilkonvoi og politisk markering. Sammen med Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Røyken næringspark, Asker Næringsforening og Drammen Næringsforening skal det kjøres lastebilkonvoi for å markere for politikerne hvorfor Oslofjordforbindelsen trengs.

En konvoi vil starte fra Lier og en annen fra Frogn/Vinterbro. Deretter møtes de i Røyken Næringspark, hvor lokalpolitikere, stortingspolitikere, næringslivet og transportbransjen vil delta. 

Her vil selvsagt Per Einar Sand, og mange med ham, delta. 

– Sand er daglig leder i GS-Transport, og driver et selskap med 25 biler. I snitt kjører de mellom åtte og ti lass per dag via Oslofjordforbindelsen.

Han har derfor lang erfaring med å kjøre på den ulykkesutsatte strekningen og understreker hvor viktig det er at noe gjøres umiddelbart. 

– Veistrekningen er knutepunkt for 20.000 kjøretøy per dag, hvorav 12 prosent er tunge kjøretøy. Da er det krise at dagens vei er fylt med nabolag, rundkjøringer og 50- og 40-soner. Veien er rett og slett ikke bygget for trafikken, forklarer Sand. 

Store trafikale utfordringer 

Han har utallige historier om problemene som oppstår under transportkjøringen. 

–  Det er køer, stor fare for trafikkuhell og store ulykker. I tillegg er det utfordringer med stenging av Oslofjordtunnelen som også påvirker hele veinettet på Lier-siden, forteller Sand. 

Han forklarer også at omkjøringsmulighetene heller ikke er gode når det skjer noe.  

– Da må all trafikken gjennom Oslo, som allerede er en tungt belastet strekning, sier Sand. 

Han mener at noe må gjøres raskt for næringslivet i Drammen, Lier og Asker er avhengig av en transportvei som kan håndtere aktiviteten som foregår i området. 

Stengt 300 ganger i året 

Neste store utfordring på Oslofjordforbindelsen er Oslofjordtunnelen. 

NLFs regionsjef for Østfold, Oslo og gamle Akershus, J. Kristian Bjerke, påpeker at næringslivet i Follo-området, i tillegg til Drammen, Lier og Asker også er avhengig av tunnelen som kobler Oslofjorden sammen.  

– I snitt er tunnelen stengt rundt 300 ganger per år og stengingene er en miks av motorstopp, gjenstander i veibanen eller dårlig sikret last. Dette er utenom planlagt stopp for veiarbeid. Når tunnelen stenger, må igjen 20 000 kjøretøy, kjøre om Oslo i stedet. Det koster mye i både drivstoff, slitasje på vei og tid for sjåfører når tunnelen stenger, sier Bjerke. 

Nå skal han lede konvoien fra Frogn-siden gjennom Oslofjordtunnelen og videre til Røyken Næringspark. 

Nytt løp i Oslofjordforbindelsen ligger øverst på Statens vegvesens prioriteringsliste, mens E134 Dagslett-E18 ligger på tidende plass. 

– Nå må disse gryteklare prosjektene gjennomføres med tanke på sikkerheten til våre medarbeidere og til trafikantene som her står i fare, understreker Bjerke.   

Kritikkverdig 

NLFs Regionsjef for Buskerud, Vestfold og Telemark, Roy N. Wetterstad, vil lede konvoien fra Lier og forklarer hvorfor de ønsker å rette søkelyset mot denne veistrekningen.  

– Oslofjordforbindelsen er kritisk for medlemmer av NLF og alle yrkessjåfører. Vi trenger en sikrere, tryggere og mer forutsigbar vei. Sjåførene våre må vite hvordan dagen deres blir, så vel som kundene, sier Wetterstad.    

Han understreker at regulariteten og trafikkavviklingen i området er under enhver kritikk. 

– Regjeringen og Stortinget må ta sitt ansvar og sørge for at realisering av disse prosjektene, samt de to øvrige E134 prosjektene på SVV sin topp 10 prioriteringsliste, blir igangsatt, avslutter Wetterstad. 

Den 14.8 sendte Statens vegvesen ut informasjon om at vi i perioden 21.8-30.9 ikke ville sanksjonere på brudd på kravet om installasjon av ny fartsskriver (G2V2). Årsaken er at de nye skriverne ikke er tilgjengelige i et antall som dekker etterspørselen for nyregistrerte kjøretøy.

Les også: Krav om ny digital fartsskriver: – Vil ikke sanksjonere med det første

Forlenger fristen

Statens vegvesen har, i samråd med Samferdselsdepartementet, besluttet å forlenge overgangsperioden for sanksjonering til 31.1.2024.

Forlengelsen innebærer at Norge har samme overgangsperiode som Sverige og omfatter både nasjonal og internasjonale transporter (utenlandsregistrerte kjøretøy) kontrollert i Norge.

– Myndighetene i EU-landene ser ut til å løse saken litt forskjellig, og vi anbefaler at norske transportforetak som kjører internasjonalt hvis mulig, bruker kjøretøy registrert før 21 august 2023. Alternativ må de gjør seg kjent med hva som er gjeldende kontrollpraksis i de landene en kjører, sier Kjetil Mansåker Wigdel, avdelingsdirektør i SVV.

God tid

Statens vegvesen presiserer at det fortsatt er et krav om å ha godkjent fartsskriver installert uavhengig av registreringsdato. Det forventes at de nye skriverne er tilgjengelige i markedet i god tid før 31.1.2024.

– Vi anbefaler bransjen å starte utskifting på aktuelle kjøretøy så snart nye skrivere er tilgjengelige, avslutter Wigdel.