Badderelv bru på E6 i Kvænangen i Nord-Troms måtte stenges på kort varsel etter en skade under vårflommen i 2022. Trafikken på E6 har siden gått over ei lysregulert enfelts midlertidig bru som ble bygget oppå den skadde brua.

Skal rive brua 

Nå skal brua fra 1986 rives. Dette må skje tidlig på våren. Statens vegvesen er bekymret for at årets vårløsning skal føre til ytterligere skader på brua, noe som kan påvirke både trafikken og omgivelsene.

– Vi skal bygge omkjøringsvei, og sette opp ei ny midlertidig bru med to kjørefelt. Dette gir bedre fremkommelighet for trafikken enn dagens lysregulerte bru med ett kjørefelt. Ny midlertidig bru skal brukes helt fram til ny permanent bru står ferdig i 2025, sier prosjektleder Knut Hågensen i Statens vegvesen.

Les også: Frykter at utfordringene med brokollapsen blir langvarige - nå tar NLF grep

Ny midlertidig bru

Omkjøringsvei og ny midlertidig bru skal bygges oppstrøms nåværende bru, og følger den gamle E6-traséen. Hvorfor ble det ikke satt opp ei tofelts midlertidig bru på omkjøringsvei med en gang Badderen bru ble stengt?
– Brustengingen sist vår var en akutt hendelse med store omkostninger både for gjennomgangstrafikken og lokalsamfunnet. Statens vegvesen måtte snarest mulig finne ei løsning for å få åpnet veien igjen, og det greide vi på ei uke. Denne gangen har vi litt bedre tid på oss til å klargjøre omkjøringsvei og skaffe til veie ei tofelts bru, sier Hågensen.

Men Vegvesenet har ikke all verdens tid. De har søkt Kvænangen kommune om dispensasjon fra Plan- og bygningslovens bestemmelser, for å få på plass ei midlertidig bru og rive den gamle før årets vårflom setter inn.

Ny bru klar i 2025

Samtidig pågår arbeidet med reguleringsplan og planlegging av ny permanent bru for fullt.

– Det stilles helt andre krav til nye veibruer i dag enn i 1986, og den nye brua som skal bygges vil naturlig nok få en annen konstruksjon, godt tilpasset vannføringen i Badderelva. Vi planlegger for byggestart våren 2024, sier Knut Hågensen.

Fram til 2025 må altså trafikantene på E6 gjennom bygda Badderen leve med midlertidige løsninger. 

Les også: Full seier for NLF - får innfridd søknaden om dispensasjon

I løpet av første halvår 2023 vil selskapene R Andersen Transport AS, Hallingfrakt AS, AT Transport AS, Apollo budbiler AS og Termoxpress AS være samlet i et av landets største privateide transportkonsern. Hovedkontoret vil bli lagt til Mjøndalen, og det samlede konsernet vil bli eiet likt av Arild Anderson og Roger Andersen. De to har samarbeidet godt på eiersiden av selskap i mange år.

Muligheter

– Et konsern som både driver partigods, stykkgods, termogods, budbiltjenester og terminaldrift har muligheten til å betjene de aller fleste kunder med behov for transporttjenester. Denne organiseringen er noe jeg har stor tro på, uttaler Roger Andersen, eier av Andersen gruppen.

– Fra mitt ståsted vil det nye konsernet skape flere positive synergier som skal komme våre kunder og ansatte til gode, følger Arild Anderson opp. Han er eier av Apollo budbiler og Termoxpress.

Solid

Det nye konsernets totale omsetning vil utgjøre omtrent 450 millioner kroner, sysselsette 300 personer, og ha 250 store og små laste- og varebiler i drift.

Overgangen til nullutslippsbiler har begynt – både med elektrisk drift og med biogass. Selskapene som inngår i det nye konsernet, skal fortsatt bestå som egne selskaper.

Fornøyd

Ny konsernsjef, Jan Erik Aas, er meget fornøyd og stolt over oppdraget han har fått.

– Nå skal vi trekke ut det beste fra alle selskap, vi skal lære av hverandre og bruke ressursene på tvers, slik at vi kan skape en enda større merverdi for våre kunder og muligheter for våre ansatte. Dette gir meg stor grunn til optimisme, og er et godt grunnlag for å nå ambisiøse mål.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har i lang tid rettet søkelyset mot utfordringene rundt fiskeavrenning. Hvert år renner store mengder fiskevann ut fra lastebilene og ned på veien. Årsaken er at laksen fraktes i kasser med hull, slik at smeltevann fra isen, renner ut.  

Et typisk vogntog med laks slipper ut mellom 1800 og 3600 liter smeltevann på veien under transport. Dette kan utgjøre en potensiell risiko i trafikken.  

Hovedårsaken til at det skjer, er at kjernetemperaturen til fisken er for høy når den legges i kassene, og at nedsmelting av isen er uunngåelig. Den andre årsaken er at bilene ikke har tilstrekkelig med kjøling under transporten.  

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vil bøtelegge transportnæringen 

NLF, i samarbeid med Sjømatbedriftene, la frem en bransjestandard i 2020 og begge aktører har vært i jevnlig dialog med Statens vegvesen (SVV). Lite har likevel skjedd, men i mai 2022 varslet samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård (AP), at de ønsket å ta grep, og mulige sanksjoner ville være å innføre overtredelsesgebyr på stedet for transportbransjen.  

Dette synes NLFs administrerende direktør, Geir A. Mo, er en for enkel løsning, og mener at det er viktigere enn noen gang å legge mer press på myndighetene og være mer tydelig på hva som bør gjøres i tillegg til en rettferdig ansvarsfordeling mellom transportør, slakteri og eksportør.  

– Vi er ikke interessert i at dette er et problem som skyves over på transportnæringen alene, slik at det kun blir  et transportørproblem. Det må vi raskt komme vekke i fra. Det er helt klart at vi skal ta vår del av ansvaret, men det er flere ledd i verdikjeden som må ansvarliggjøres, mener Mo.  

Både nåværende samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård (Ap), og daværende samferdselsminister i 2018, Ketil Solvik-Olsen (Frp), har slått fast at denne lakseavrenningen er ulovlig. 

Nå mener derfor Mo at det er på tide å legge ytterligere press på myndighetene, slik at de tar sin del av ansvaret.

– Det er de som sitter på kompetansen til å sanksjonere på en effektiv måte, sier Mo. 

Lovende møte 

I den forbindelse har NLF tatt initiativ til et nytt møte med Sjømatbedriftene, og torsdag kom administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, til NLFs hovedkontor i Oslo for å drøfte saken. Begge parter er enige at det må tas ytterlige grep for å bedre situasjonen. De fortsetter derfor samarbeidet mot en ny og forbedret utgave av bransjestandarden. 

– Først og fremst er jeg ganske frustrert over at det ikke skjer noe videre i denne saken. Nå har vi i fellesskap prøvd å løfte problematikken og komme frem til tiltak til forbedring, men så har det stanset der. Hovedårsaken til dette er at myndighetene ikke har vist vilje og nødvendig handlekraft for å gjennomføre tiltakene. Når det er sagt, skal det sies at de aller fleste transporter går bra, men på grunn av det store volumet med sjømat ut av landet, blir fiskeavrenning likevel en utfordring, sier Eriksson. 

Han mener at det først og fremst er et omdømmeproblem for næringen, og at dette må gripes mer tak i.  

– Vi ønsker å finne løsninger på dette, og det har de siste årene blitt en større enighet i sjømatnæringen om at fiskeavrenning representerer en utfordring. Mitt mareritt er at det skjer en stor ulykke med det verst tenkelige utfall. Vi vet at kritikerne vil rette pekefingeren mot vår næring. Når begge parter erkjenner at man har utfordringer, danner det et godt grunnlag for å ta et felles ansvar, sier Eriksson. 

Vil få på plass en ny bransjestandard 

Nå vil både NLF og Sjømatbedriftene på hver sin side ta en evaluering av nåværende bransjestandard, og møtes igjen i mars med nye forslag til forbedringer og innstramminger.  

– Det er gledelig at vi fremdeles er enige om felles tiltak, men jobben videre er å bli mer konkret enn forrige gang. Vi må danne en bransjestandard som er mer forpliktende og dermed få flere verktøy og tyngre ballast inn mot myndighetene, som faktisk er de som kan få slutt på dette, avslutter Mo. 

Fair Transport er NLFs kvalitets- og sertifiseringsprogram, med det formål at bedriftene kan dokumentere sitt arbeid med internkontroll, med spesielt fokus på trafikksikkerheten, senke utslipp og sikre gode sosiale forhold for sine ansatte.

Økende interesse

– Det er tydelig at interessen er økende. Antallet oppdragsgivere som setter krav til at deres transportører har en form for sertifisering som viser deres rutiner, systemer og arbeid rundt de svært viktige temaene trafikksikkerhet, bærekraft og ansvarlighet, er stadig økende. Vi er derfor veldig fornøyde med den store interessen, forteller prosjektleder for Fair Transport i NLF, Eivind Karikoski.

På kurset gikk han gjennom alle kravene i sertifiseringen og den dokumentasjonen som kreves, samtidig som han gav nyttige tips om hvordan man best kan fremheve bedriftens Fair Transport-arbeid.

Vil sette opp flere kurs

– Noe av målet med kurset, er at man skal bli trygg i systemet, kunne administrere siden sin og legge inn fritekst samt laste opp dokumentasjon. Etter kurset sender vi ut en rekke maler og dokumenter man kan bruke i besvarelsen. Med så stor interesse for dagens kurs, vil vi sette opp flere kurs fremover, forteller Karikoski.

Per i dag er det 247 bedrifter med over 5300 kjøretøy som er Fair Transport sertifisert.

Dette er formentlig den samme gruppen som utførte tilsvarende grove tyverier i Norge høsten 2022. Ifølge politiet har gruppen spesialisert seg på grove tyverier av kapell- og trailertilhengere med varer som inneholder blant annet elektronikk.

Grove tyverier

Tyvene stjeler blant annet kapellhengere fra spedisjonsfirmaer eller andre sentrale varemottak. Det kan heller ikke utelukkes at butikker som har kapasitet til å ta imot store partier av varer er utsatt. Andre varegrupper som for eksempel matleveranser kan også være utsatt.

Både avstengte og åpne terminalområder er gruppens mål. Modus er å kjøre inn på terminalområder med trekkvogn, hekte på kapellhengeren med varer og kjøre til avsides områder for omlasting. I grensenære områder kjøres kapellhengeren til Sverige.

Viktig å følge med

Politiet ber nå utsatte grupper om å sørge for at alle kapellhengere tømmes for varer før stengetid, også de som ankommer sent på kvelden eller nattestid. Videre er det viktig å sørge for forsterket fysisk sikring og økt vakthold eller overvåkning.

De ber også folk om å ha økt årvåkenhet hvor man raskere oppsøker fremmede på området og spør om de trenger hjelp. Til slutt ber politiet om at man noterer ned registreringsnummer på kjøretøy, kjøretøymerke, type og farge på trekkvogner som observeres i nærområdet, farge på kjøretøy og klær og sko på føreren. De ønsker også å få inn bilder i de tilfellene det lar seg gjøre