Vlantana Norge-saken har skapt mange overskrifter siden den først ble kjent høsten 2019. Kort fortalt er det snakk om systematisk og omfattende underbetaling av godt og vel to hundre ansatte over en periode på flere år. Lønnstyveriet antas å være i størrelsesorden hundre millioner kroner.

I et lengre tidsrom avløste den ene skandalen den andre, og før Covid-19-utbruddet lammet Norge hadde bedriften rukket å bli politianmeldt av flere etater og tape hele kundegrunnlaget. Samtlige løyver ble trukket tilbake av Statens vegvesen i februar 2020, noe som umuliggjorde videre drift.

Les en oppsummering av Vlantana Norge-saken her

«Systematisk krenking av grunnleggende rettigheter»

Parallelt med politiets etterforskning, som fortsatt pågår, har 52 tidligere ansatte valgt å gå til privat søksmål mot Vlantana Norge i et forsøk på å sikre erstatning for utestående lønn og andre godtgjørelser. Det er denne rettssaken som begynner mandag i Øvre Romerike Tingrett.

Sjåførene, som i gjennomsnitt krever rundt 300 000 kroner hver, representeres av advokatbyrået Andersen & Bache-Wiig, som i sitt sluttinnlegg omtaler saken slik:

«Saksøkte (Vlantana Norge og daglig leder Vladas Stoncius Jr., red. anm.) har grovt utnyttet saksøkernes utsatte og sårbare stilling, og i lang tid systematisk krenket grunnleggende arbeidstakerrettigheter. Det hele avtegner et bilde av omfattende sosial dumping.»

De beskriver et «utpreget fryktregime» hvor de ansatte ble presset og manipulert. Sjåførene hevder de måtte underskrive sine egne udaterte oppsigelser, som var utarbeidet på norsk, et språk ingen av sjåførene behersket eller forsto. De mener de også ble presset til å bryte kjøre- og hviletidsreglene.

Vladas Stoncius Junior (til høyre) er utpekt som personlig ansvarlig for overtredelsene i Vlantana Norge av advokatbyrået Andersen & Bache-Wiig. Foto: Stein Inge Stølen Vladas Stoncius Junior (til høyre) er utpekt som personlig ansvarlig for overtredelsene i Vlantana Norge av advokatbyrået Andersen & Bache-Wiig. Foto: Stein Inge Stølen

Hevder at daglig leder har kjent til lovbruddene

Andersen & Bache-Wiig er samtidig tydelige på at erstatningsansvaret ikke ligger i konkursboet alene. De holder daglig leder Vladas Stoncius Junior personlig ansvarlig:

«Stoncius jr. står bak organisering og kontroll av selskapet og var kjent med både underbetalingene og den sårbare situasjonen saksøkerne befant seg i under hele ansettelsesperioden.»

Hvis saksøkerne får medhold i sitt krav, kan derfor Stoncius Junior personlig bli holdt erstatningsansvarlig for et betydelig millionbeløp, siden konkursboet i dag ikke ser ut til å kunne dekke hele kravsummen.

Mener sjåførene kan takke seg selv

Vlantana Norge har på sin side gått til aggressivt motangrep på saksøkerne. De mener sjåførene selv kan bebreides for situasjonen de befinner seg i:

«Det er de saksøktes klare standpunkt at utenlandske arbeidstakere som bevisst unnlater å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, bidrar på lik linje med sin arbeidsgiver til både kriminalitet i arbeidslivet og konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Det fremstår derfor som rimelig og rettferdig at saksøkernes illojale passivitet får følger for utfallet av denne saken.»

Det skriver advokat Sandra Latotinaite, som representerer Vlantana Norge i rettssaken.

Advokat Sandra Latotinaite representerte tidligere ansatte i Vlantana Norge i et tilsvarende søksmål i 2019. Nå representerer hun motparten Vlantana Norge. Foto: Foto: Stein Inge Stølen / B.T. Stokke AS Advokat Sandra Latotinaite representerte tidligere ansatte i Vlantana Norge i et tilsvarende søksmål i 2019. Nå representerer hun motparten Vlantana Norge. Foto: Foto: Stein Inge Stølen / B.T. Stokke AS

Vlantana Norges advokat innkalt som vitne for saksøkerne

Hun står imidlertid for sin egen del i en noe spesiell situasjon. I 2019 representerte hun nemlig selv to tidligere ansatte i en tilsvarende erstatningssak mot selskapet. Den gangen endte det i forlik hvor hele kravsummen på rundt 1,5 millioner kroner ble utbetalt til sjåførene i sin helhet. I ettertid bidro hun også til å gjøre alle saksdetaljene offentlig kjent, og uttalte blant annet til media at Vlantana Norge bedrev «moderne slaveri». Påstandene og argumentasjonene hun brukte den gang er til forveksling lik de som nå brukes av advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig. I ettertid valgte hun å bytte side og akseptere styreverv i Vlantana Norge, og har siden den gang vært selskapets juridiske ansikt utad.

Latotinaites rolle i arbeidet med å sikre de tidligere ansatte erstatning i 2019 er svært relevant for rettssaken som nå igangsettes. Derfor har Andersen & Bache-Wiig kalt inn advokaten, som altså representerer Vlantana Norge, som vitne for saksøkerne.

Advokat Lina K. Smorr fører saken på vegne av de 52 tidligere ansatte i Vlantana Norge. Hun har blant annet kalt inn motpartens advokat, Sandra Latotinaite, som vitne. Foto: Andersen & Bache-Wiig Advokat Lina K. Smorr fører saken på vegne av de 52 tidligere ansatte i Vlantana Norge. Hun har blant annet kalt inn motpartens advokat, Sandra Latotinaite, som vitne. Foto: Andersen & Bache-Wiig

Tidligere arbeidsgivere på vitnelisten

I tillegg til Latotinaite er det en lang rekke øvrige interessante vitner som er kalt inn. Ifølge den foreløpige fremdriftsplanen vil representanter fra politiet, Arbeidstilsynet, Vegvesenets krimenhet og Skatteetaten alle avgi forklaring, i tillegg til de tidligere oppdragsgiverne Mowi og Postnord. Det litauiske selskapets grunnlegger, Vladas Stoncius Senior, skal også i ilden mot slutten av rettssaken, som er forventet å pågå i over to måneder.

Lastebil.no vil følge rettssaken fortløpende og komme med oppdateringer underveis.

Les også: Her er Vlantana Norge-skandalen oppsummert