Lastebilen skaper overskrifter hver vinter. Dagen etter det første snøfallet på Østlandet var avisene fulle av overskrifter om at vogntog hadde skapt problemer for trafikken mange steder i landet. Spørsmålet som få journalister spør seg, er hvordan det står til med vinterdriften og om det har vært tilfredsstillende i forkant. 

Markedsdirektør i Norges Lastebileier-Forbund, Kjell Olafsrud, sier i en artikkel i  VG at han knapt kan huske at det har vært så ille før. 

– Jeg synes det blir verre og verre for hvert år som går, sier han til VG. 

Olafsrud trekker frem situasjonen på E18 i Ørje der det som startet med vogntog på sommerdekk, ble en flere kilometer lang kø med personbiler og vogntog om hverandre. Noen satt fast i 12 timer. 

– Det skal jo ikke skje. Alle vet at snøen kommer, men vi klarer likevel ikke å håndtere det, sier Olafsrud til nyhetsstedet. 

– Det ikke skulle kommet som en overraskelse. 

– Jeg kaller det en fallitterklæring at vi ikke klarer å få til bedre vinterdrift enn det vi opplevde i går. Noe må være riv ruskende galt når vi vet hva som kommer og på tross av dette ikke klarer å få bort snøen, sier Olafsrud. 

Han lurer på hvorfor dette må skje hvert år. 

– Er det slik at mannskapene kommer for seint ut og hvorfor saltes ikke hovedveiene i forkant av at snøen faller, spør Olafsrud. 

Videre understreker han at snøværet var varslet i god tid og at det ikke burde kommet som en overraskelse.  

– Vi kan ikke godta sånne tilstander fordi noen ikke gjør jobben sin, sier Olafsrud. 

Har advart mot dette, men lite skjer

NLF har gitt mange advarsler om akkurat dette og er i tett dialog med Statens vegvesen på de fleste viktige veistrekningene. Når det kødannelsen over Sollihøgda, ble det tidlig i oktober påpekt overfor SVV om tiltak som burde igangsettes for å unngå nettopp de utfordringene som kommer med snøfall, men ingen av dem ble satt i gang før denne vintersesongen.  

Når det gjelder bilberging har også dette vært utfordrende grunnet at mange utenlandske biler havnet i trøbbel. 

– Noe av problemet er at bilbergerne må bruke halve dagen på å sørge for å få betalt av utenlandske biler i stedet for å bruke tiden på berging. Da jeg snakket med, Geir Homlund i Bærum kranservice, forteller han at han kunne berget 50 prosent flere biler i går dersom han bare kunne konsentrert seg om det, avslutter Olafsrud. 

IMI-registrering av transporter og sjåfører er en del av EUs mobilitetspakke som nå innføres i Norge. Noen regler fra mobilitetspakken er allerede innført, mens andre har det tatt litt lenger tid å innføre. Registrering av utstasjonerte arbeidstakere i IMI-registeret er en slik regelendring. 

Endringer i regelverket 

NLFs bedriftsrådgiver, Jone Klingsheim, forklarer at hovedbudskapet i denne endringen er at dersom du driver med internasjonal transport med last til og fra Norge eller kjører i transitt er det ikke krav om registrering.  

– Enkelt forklart betyr det at det vi kjenner som bilateral transport, altså når du henter varer i Norge og lever i utlandet og likeledes laster varer i utlandet som skal transporteres til Norge, er det ingen endringer slik vi kjenner regelverket i dag, sier Klingsheim. 

Han forteller videre at endringen skjer først dersom du driver kabotasjekjøring og 3. landskjøring. 

– Faller du inn under denne kategorien skal det registreres i IMI-registeret før transporten starter.  Dette har vært en fanesak for NLF i arbeidet med å innføre mobilitetspakken gjennom hele denne prosessen, sier Klingsheim. 

Med andre ord betyr det at dersom det lastes gods som er underlagt bestemmelsene om kabotasje eller dersom det transporteres gods mellom andre land innenfor EØS-området, må en registrere dette i IMI. 

Utfordrende for Norge 

– IMI-registrering fungerte veldig greit for alle EU-landene da det ble innført, men her til lands fikk vi et lite problem. Når en skulle registrere foretaket, så manglet vi muligheten til å legge inn Norge som hjemland. Det ble derfor umulig å utstede deklarasjonene for norske transportører på riktig måte. Dette kunne bli problematisk når kontrollmyndighetene i EU-landene ikke fikk dokumentasjon fra systemet om at Norge ennå ikke hadde innført denne delen av regelverket, og dermed heller ikke visste at norske transportører verken hadde krav om eller kunne registrere transportene i IMI, sier Klingsheim. 

Han forteller videre at det har vært en lang prosess å få dette på plass, og at NLF i lang tid har jobbet sammen med NLA og IRU i Brüssel, som NLF er en del av, for å rette oppmerksomheten mot denne utfordringen.  

NLF vet at norske transportører har fått problemer i EU som følge av denne mangelen, som har resultert i bøter for ulovlig kabotasjekjøring. 

– Vi har tatt disse opp med både norske myndigheter og EU-kommisjonen har vært klar på at så lenge Norge ikke hadde implementert dette lovverket, kunne det heller ikke kreves at denne dokumentasjonen skulle fremlegges. Vi ber derfor alle som eventuelt har fått slike bøter om å melde ifra til oss slik at man forhåpentligvis får tilbakebetalt boten, sier Klingsheim.  

Systemet skal være oppe og gå 

Det siste NLF har hørt fra NLA er at Norge skal ha blitt lagt til i portalen for Road Transport Posting Declaration  modulen for IMI-registrering. Dette betyr at norske veitransportører nå kan begynne å bruke portalen til å sende inn deklarasjoner for sjåfører de har utstasjonert i EU, samtidig som norske kontrollmyndigheter kan bruke IMI for å be om dokumenter og annen informasjon fra utenlandske sjåfører på vei inn eller ut av Norge.

Det innebærer også at norske myndigheter nå har fått et mye bedre grunnlag for å kontrollere at sjåfører ansatt i utenlandske transportbedrifter, lønnes i henhold til norsk allmenngjort lønn når det utføres lovlig kabotasjetransport og 3. landstransport (for eksempel transport mellom Danmark og Norge av transportbedrifter etablert i andre EU-land).

Det er også viktig å minne om at ulovlig kabotasjetransport fortsatt er ulovlig uavhengig av hvilken lønn som betales.  

NLF opplyser også om at det er mulig å importere sjåfører inn fra Tacho online til det nye registeret. 

Her kan du lage din egen bedriftsprofil og legg inn data i IMI-registeret>>>

Tidlig i oktober hadde NLF et møte med Statens vegvesen (SVV) der de la frem sine bekymringer for manglende vinterdrift på flere strekninger, hvor en av strekningene var E16 Sollihøgda. Likevel ble det kaos etter at det kom fem cm med snø. 

– Det var trolig flere hundre biler i kø, og kanskje 50 vogntog. Det er ganske håpløst, spesielt med tanke på at vi tidligere i høst var i et møte med SVV hvor vi var klar på hvilke tiltak som må til for å bedre situasjonen her på vinterstid, sier Gunhildgard. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Krever sort asfalt 

E16 Sollihøgda har ÅDT 14000, med tungbil-andel på 16 prosent og hele strekningen har høyeste driftsklasse for vinterdrift, det vil si DkA, som innebærer bar vei utenom snøfall. Syklustiden er satt til 1,5 timer, og krav til bar vei to timer etter avsluttet snøfall. NLF har vært på for å få frem viktigheten av preventive tiltak for å hindre kaos på grunn av mye trafikk og ofte saktegående trafikk/kø i dette området. 

I møtet kom det frem flere viktige punkter som NLF har bedt om å få i orden før vintersesongen, men alt tyder på at det ikke har skjedd noen ting. Kaoset er igjen et faktum. 

Under møtet pekte NLF blant annet på at det vil være avgjørende å vurdere å fjerne midtrekkverker på strekningen for å gjøre vinterdriften mer effektivt og for å sikre at fremkommeligheten for utrykning og berging ble gjort enklere. Ut fra dagens tilsendte bilder, har det foreløpig ikke skjedd.  

NLF var også klar på at det ville være viktig å få på plass en varslingsmulighet for vestgående trafikk før bakken ned mot den nye rundkjøringen på Skui-siden, på grunn av at glatt veibane kan gjøre nedkjøringen utfordrende. Det har heller ikke skjedd. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

I tillegg til de to ovennevnte punktene ble følgende punkter satt ned for oppfølging: 

• Den nye rundkjøringen på Skui-siden bør vurderes mht utforming slik at østgående trafikk får en lettere gjennomkjøring, om nødvendig med omlegging/regulering av trafikken til/fra Ringeriksveien i rundkjøringen. 

• Man må vurdere om rundkjøring(ene) opp bakkene på Skui-siden (unntatt den nederste) kan stenges. Alternativt forsterket drift/oppmerksomhet på snø/slaps/isdannelse som følge av anleggstrafikk inn i rundkjøringene. 
• NLF ber om forsterket oppfølging av driftsopplegget med Vaktmesterkompaniet for å sikre at bestilt opplegg leveres. 
• NLF har bedt om at det tas en ny runde med Vaktmesterkompaniet om driftsopplegget og viktigheten av problempunktene før kommende vinter. 

NLF har purret på svar fra SVV på dette, men har fremdeles ikke fått noen tilbakemelding på den videre fremdriften. 

Frustrerende 

For viktige varer som skal frem er det svært frustrerende for transportnæringen at slike hendelser dessverre skjer alt for ofte på vinteren. Vegen skal ha blitt stengt litt over klokken ti i formiddag, og veien ble først åpnet igjen etter tre timer.

Tenk deg at du sitter i førerhuset på lastebilen din. Været er nydelig, radioen er på og det er bare en times tid til med kjøring før du skal av vakt. Du nynner på en sang på en fin rett vei da det plutselig kommer en personbil over i ditt kjørefelt. Så smeller det! Deretter blir det helt stille, røyken stiger opp fra bilen og det siste du husker er kanskje blikket på føreren av personbilen like før krasjet. Kaoset er totalt. 

Avgjørende hjelp 

Dessverre er dette noe som hender med flere yrkessjåfører hvert år. Når man har veien som arbeidsgulv utsetter en seg hver dag for stor risiko i trafikken. Ulykker er trolig alle yrkessjåførers store mareritt. Ofte kommer du fra det uten de store fysiske skadene, men tiden etter kan være svært tung, preget av skyldfølelse, depresjon og ensomhet. Da skal du vite at Kollegahjelpen kan hjelpe deg, og at du ikke behøver å være alene med de tunge tankene.  

Rask støtte fra en kollega kan være avgjørende for å komme seg tilbake i jobb. 

Hos de ulike kollegahjelperne rundt om i landet ligger det mange sterke historier. Ulykker skjer, og ulykkesstatistikken peker for tiden oppover. September ble den måneden så langt i år med flest drepte i trafikken.  

Les også historien om Hanne som bare hadde kjørt lastebil i to uker da det smalt>>>

Fikk bistand fra kollegahjelpen 

Senest 11. oktober smalt det på veien, og en uheldig lastebilsjåfør ble involvert i en alvorlig dødsulykke. Selv om sjåføren av lastebilen ikke var skyld i ulykken, satte hendelsen dype spor. 

I et intervju i   Avisa Hordaland (bak betalingsmur), forteller den uheldige sjåføren om hendelsen som preger ham sterkt. 

Ådne er en 23 år gammel yrkessjåfør som kjører for Voss Transportservice. Han kjører strekningen mellom Voss og Oslo fire ganger i uken. Så smalt det. To personer omkom. Videre forteller han til Avisa Hordaland at han sliter med å sove om natten, fordi det er så sterke bilder fra hendelsen som har brent seg fast. Samtidig bekrefter han at han har fått god oppfølging av kriseteamet i Ål kommune like etter ulykken, i tillegg til bistand fra kollegahjelpen i NLF. 

Nye kollegahjelpere 

Kollegahjelpen ble startet av NLF i 1995. Det er en støtteordning som består av medlemmer i NLF som alle arbeider på frivillig basis. Alle som er kollegahjelper tilbys et grunnkurs samt etterutdanning annethvert år. I dag har Kollegahjelpen rundt 70 kollegahjelperere som danner et nettverk av lastebileiere, sjåfører og personer med tilknytning til transportbransjen. I år var det kollegahjelpseminar på Gardermoen i september, og NLF har gleden av å melde om at det har kommet seks nye kollegahjelpere til, siden forrige samling. 

I desember 2022 ble Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) enige om de siste delene av de omfattende forslagene om å reformere EUs kvotehandelssystem. Dette vil også bli gjeldene for Norge siden vi er en del av EØS og knyttet til EUs kvotemarked.  

Kort sagt betyr det at flere som forurenser nå må betale og at de som alt er omfattet av ordningen, må betale mer. 

Ny veiskatt 

Bakgrunnen er at EU ønsker å redusere utslippet fra veitransporten med 30 prosent innen 2030, og som en del av dette vil man skattlegge utslipp fra bilene ytterligere.  

– Det blir derfor lagt på en ny veiskatt som baserer seg på bilens utslipp. Det begynner i Tyskland, for kjøretøy under 3,5 tonn, den 1. desember og for kjøretøy over 3,5 tonn fra 1. juli.  De andre EU-landene følge etter, forteller senior key account manager i Circle K Norge, Chris Gregers.  

Østerrike er planlagt å starte opp 1. januar 2024, og for resten av landene i EU må de ha begynt innen mars 2024. 

Trekkes over bombrikken 

– Dette blir en veiskatt der man betaler per kilometer og dette vil belastes over bombrikkesystemet (EETS boksen) som man allerede har i dag, bekrefter Gregers.  

Det som skjer er at avgiftene øker basert på blant annet bilens CO2 utslipp og andre egenskaper. 

– Prisene for bompasseringer i Europa vil trolig stige opp mot 100 prosent som en konsekvens av dette. Men for å berolige kan avgiften reduseres ved å legge inn dokumentasjon om bilen. Det betyr at man under gitte kriterier får redusert avgiften betraktelig igjen ned mot dagens nivå, forteller Gregers. 

Fem avgiftsklasser 

Han forklarer videre at hvor høy avgiften blir er avhengig av når bilen er registrert og bilens utslippstall.  

– Det vil være fem avgiftsklasser basert på kjøretøyets CO2 utslipp, førerhustype, effekt og registreringsdato, akselkonfigurasjon og kjøretøygruppe, forklarer Gregers.  

 Samtidig er det viktig å være klar over at dersom man ønsker å få redusert kostnadene gjelder dette kun for biler som er registrert etter juli 2019 og alle data som Gregers har nevnt ovenfor må dokumenteres og registreres. 

Ny tjeneste fra Circle K 

Circle K har gjort det enkelt for sine kunder og utarbeidet et godt system for at betalingen skal gå smertefritt gjennom bommene. Gjennom Circle Ks kundeportal kan man nå legge inn dokumentasjonen for bilens egenskaper for å sikre at man ikke betaler mer enn nødvendig. De tar heller ikke noe ekstra betalt for denne tjenesten. 

– Dette kan enkelt gjøres ved å legge inn bilens COC (Certificate of Conformity) og CIF (Customer information file) i kundeportalen, eller rettere sagt vår «bom-portal» som nå er ferdigtestet. Kunden må legge inn dataene selv for hver bil, og nødvendig dokumentasjon må medlemmene innhente fra billeverandøren sin, hvis de ikke allerede har dette, sier Gregers.  

Norge har en moderne bilpark 

– Det er en liten jobb som må gjøres ved å måtte legge inn de nødvendige dataene, spesielt for de med mange biler, men utover dette har norske transportører høy grad av nyere biler i høye euroklasser, påpeker Gregers.  

Han tror derfor ikke den økte avgiften vil ha så store konsekvensene for norske lastebileiere. 

Circkle K sender alle kunder en grundig veiledning på hvordan dataene skal legges inn, og dersom du ikke mottar den er det bare å ta kontakt med Circle K.