– Jeg tenker det er naturlig at vi går gjennom denne hendelsen og ser særlig på både brøyteberedskap og om en håndterer slike hendelser på en god måte når dette oppstår, sier Nygård til P4-nyhetene. 

I den forbindelse har Norges Lastebileier-Forbund (NLF) nylig sendt et brev til Samferdselsdepartementet hvor de ønsker å delta på denne evalueringen.

Les også: – Håpløst, sto stille i tre timer! >>>

 I brevet understrekes det at forbundet har rundt 3000 medlemsbedrifter bestående av bilbergere, underentreprenører som utfører vinterdriften på norske veier og store deler av de som driver godstransport på veien.  

– Vi representerer dermed både de som får størst utfordringer når fremkommeligheten er dårlig, og de som står i førstelinjen med beredskap og den operative vinterdriften. Vi mener derfor at våre medlemsbedrifters erfaringer og synspunkter er avgjørende for en grundig evaluering, og for å finne gode løsninger fremover, skriver NLF i sitt brev til Nygård. 

Les også: Snøkaos: − Blir verre og verre for hvert år som går >>>

På veien mot å få transportnæringen gjennom det grønne skiftet, planlegger Enova et nytt støtteprogram for «Tunge nullutslippskjøretøy». Programmet skal erstatte det eksisterende programmet «Tunge kjøretøy». Mandag ble det holdt et orienteringsmøte om hvordan den nye støtteordningen er tenkt å fungere, samtidig som de ønsket innspill fra næringen selv. 

Enova ønsker skriftlig tilbakemelding innen 16. november, men ønsker innspillene samlet i ett dokument 

Norges Lastebileier-Forbund vil selvsagt svare på dette og ber alle medlemmer som ønsker å komme med innspill om å sende dem inn til NLFs politiske rådgiver,  Stian Skarheim Magelssen, innen 15. november kl. 12:00 

Blir konkurranse 

Det nye programmet vil støtte hydrogendrevne kjøretøy i tillegg til elektriske, og støtten vil økes fra maks 40 til maks 60 prosent av merkostnaden. Til forskjell fra tidligere programmer innføres nå konkurranse om midlene. 

Formålet med støtteprogrammet er å stimulere til økt kjøp og bruk av tunge nullutslippskjøretøy, slik at markedet vokser raskere enn uten økonomisk støtte. 

Økt etterspørsel skal bidra til å bygge opp tilbudssiden av markedet og gi grunnlag for videre utvikling og styrket konkurransekraft. Målet er at tunge nullutslippskjøretøy skal bli det foretrukne valget uten støtte. 

Den som slipper ut minst, får mest 

Både busser og lastebiler over 4,25 tonn kan få støtte gjennom «Tunge nullutslippskjøretøy».  Enova vil støtte de nullutslippslastebiler og turbusser som bidrar mest til å redusere CO2-utslipp per investert krone. 

Det legges opp til månedlige søknadsfrister. Støttesatsen er maksimalt 60 prosent av merkostnaden. Men om du får støtte, og hvor mye du får, avhenger av at ditt bud er konkurransedyktig sammenlignet med andre søkere, melder Enova. 

Enova sin presentasjon kan du se her >>>

Her kan du sende inn dine innspill >>> 

NLF stilte med markedsdirektør, Kjell Olafsrud, politisk rådgiver Stian Skarheim Magelssen og regionsjef J. Kristian Bjerke.  

Kjettingdagen ble innført i 2021 i regi av NLF, som hele tiden har trafikksikkerhet høyt oppe på agendaen. Datoen er ikke tilfeldig. Fra 1. november er det lov med piggdekk og krav om 5 mm mønsterdybde i tillegg til at lastebilene skal være utstyrt med hjulkjetting, i tilfelle sterkt snøfall.  

Artikkelen fortsetter under bildet.

En viktig påminnelse 

Bare et par dager før Kjettingdagen, kom det første snøfallet over store deler av Østlandet, og dannet et ekstra viktig bakteppe for selve markeringen. Kaos, lange køer og stengte veier preget disse dagene. 

– Mandagens snøfall var en viktig påminnelse om at bile både må ha med seg kjetting eller ha dem på når det er vinterføre. 1. november er dagen lovverket krever at kjetting er med i bilen, og derfor markerte vi viktigheten av å være riktig skodd, samtidig som vi rettet søkelyset mot trafikksikkerhet om vinteren, forteller markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud. 

På flere kontrollstasjoner rundt om i landet var NLF til stede for å spre denne informasjonen.  

– Dette er en av NLFs viktigste oppgaver, for vi er avhengige av å få trafikken til å flyte. I tillegg til tilfredsstillende vinterdrift av veiene er man også avhengig av at alle har gode dekk og kjetting med seg i bilen, sier Olafsrud. 

Jevnt over bra, men flere ble tatt 

Erik Wolff er leder for utekontrollen i Statens vegvesen i Sør-Norge, og han forteller at de allerede hadde kontrollert flere biler onsdag morgen. 

– Jeg regner med at det totalt sett vil komme rundt 500 biler over kontrollplassen på Taraldrud i dag, og det er kontroll av kjetting og mønsterdybde på dekkene som står på agendaen i dag. Tilsvarende kontroller skjer flere steder rundt om i landet og flere vil det bli tiden fremover.  Jevnt over står det bra til, men vi har tatt ut en noen som ikke har hatt godkjente dekk og heller ikke hatt med seg kjetting, bekrefter Wolff.  

Etter flere år med nedgang i trafikkdrepte har vi dessverre sett en økning de to siste årene. Så langt i år har 111 personer omkommet, mot 95 personer i samme periode i fjor, melder Trygg Trafikk. 

Fartsgrensen må ned på utsatte strekninger 

 – Situasjonen er nå så alvorlig at vi må ta grep for å snu utviklingen. Vi kan ikke tillate at dette blir den nye normalen. Antall omkomne må betydelig ned, og tiltakene må bli tøffere. Vi har sagt det før, og vi sier det igjen, fartsgrensen må settes ned flere steder i landet. Spesielt bør vi se på om det er ulykkesutsatte strekninger med 80 km/t som bør settes ned til 70. Det samme gjelder i 50-soner hvor det er mange som sykler og går, samtidig med stor biltrafikk. Her vil det i mange tilfeller være tryggere med fartsgrense 30 eller 40. Dette må følges opp med kontroll og overvåkning slik at trafikantene opplever en viss risiko for å bli tatt ved regelbrudd, sier Tanja Loftsgarden, fagdirektør i Trygg Trafikk. 

Størst økning i antall omkomne bilførere og -passasjerer 

75 bilførere og -passasjerer har mistet livet så langt i år. Det er en økning på 47 prosent sammenlignet med samme periode i fjor og en økning på hele 74 prosent fra 2021. 

 – Vi sitter i utgangspunktet godt sikret i bil – med gode sikkerhetssystemer og et beskyttende karosseri. Likevel har kroppen begrenset tåleevne. Farten bestemmer energimengden i en kollisjon og har derfor stor betydning for skadeomfanget. I tillegg gir økt fart mindre tid til å håndtere uforutsette situasjoner. Derfor må den enkelte ta ansvar i trafikken ved å følge fartsgrensen og kjøre etter forholdene. Lovlig og forsvarlig fart må ikke forveksles. Både vær-, føre- og trafikkforhold gjør at vi ofte må kjøre saktere enn fartsgrensen. Dette er spesielt viktig nå når både sikt- og føreforhold blir dårligere, sier Loftsgarden.  

Lastebilen skaper overskrifter hver vinter. Dagen etter det første snøfallet på Østlandet var avisene fulle av overskrifter om at vogntog hadde skapt problemer for trafikken mange steder i landet. Spørsmålet som få journalister spør seg, er hvordan det står til med vinterdriften og om det har vært tilfredsstillende i forkant. 

Markedsdirektør i Norges Lastebileier-Forbund, Kjell Olafsrud, sier i en artikkel i  VG at han knapt kan huske at det har vært så ille før. 

– Jeg synes det blir verre og verre for hvert år som går, sier han til VG. 

Olafsrud trekker frem situasjonen på E18 i Ørje der det som startet med vogntog på sommerdekk, ble en flere kilometer lang kø med personbiler og vogntog om hverandre. Noen satt fast i 12 timer. 

– Det skal jo ikke skje. Alle vet at snøen kommer, men vi klarer likevel ikke å håndtere det, sier Olafsrud til nyhetsstedet. 

– Det ikke skulle kommet som en overraskelse. 

– Jeg kaller det en fallitterklæring at vi ikke klarer å få til bedre vinterdrift enn det vi opplevde i går. Noe må være riv ruskende galt når vi vet hva som kommer og på tross av dette ikke klarer å få bort snøen, sier Olafsrud. 

Han lurer på hvorfor dette må skje hvert år. 

– Er det slik at mannskapene kommer for seint ut og hvorfor saltes ikke hovedveiene i forkant av at snøen faller, spør Olafsrud. 

Videre understreker han at snøværet var varslet i god tid og at det ikke burde kommet som en overraskelse.  

– Vi kan ikke godta sånne tilstander fordi noen ikke gjør jobben sin, sier Olafsrud. 

Har advart mot dette, men lite skjer

NLF har gitt mange advarsler om akkurat dette og er i tett dialog med Statens vegvesen på de fleste viktige veistrekningene. Når det kødannelsen over Sollihøgda, ble det tidlig i oktober påpekt overfor SVV om tiltak som burde igangsettes for å unngå nettopp de utfordringene som kommer med snøfall, men ingen av dem ble satt i gang før denne vintersesongen.  

Når det gjelder bilberging har også dette vært utfordrende grunnet at mange utenlandske biler havnet i trøbbel. 

– Noe av problemet er at bilbergerne må bruke halve dagen på å sørge for å få betalt av utenlandske biler i stedet for å bruke tiden på berging. Da jeg snakket med, Geir Homlund i Bærum kranservice, forteller han at han kunne berget 50 prosent flere biler i går dersom han bare kunne konsentrert seg om det, avslutter Olafsrud.