Jørund Vevle er daglig leder og eier av System Trafikk på Osterøy. I dag skal han ha med seg stortingsrepre...
Torsdag 6. oktober ble statsbudsjettet for 2023 lagt frem, og for transportbransjen ble det langt fra noen fest. – Nå gambler regjeringen rett og slett med folks liv og helse, mener administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo.
Alt i alt er NLF svært misfornøyde med kommende budsjett. NLF har i ettertid vært svært aktive og fått stor oppmerksomhet rundt sine synspunkter i flere kanaler, og forbundet fortsetter å jobbe for å sikre transportnæringen like konkurransevilkår, og sjåfører en trygg arbeidshverdag langs norske veier.
En av skuffelsene er at det er en rekke høyt prioriterte og gryteklare vegprosjekter som det ikke lenger blir plass til i statsbudsjettet for 2023.
– At E16 på Vestlandet, E6 Megården–Mørsvikbotn i Nordland og ny Oslofjord-tunellen utsettes, er helt utrolig. Langs store deler av E16 raser det stein annenhver dag, og Oslofjordtunnelen brenner titt og ofte. Det er bare flaks som har gjort at det ikke har skjedd en alvorlig ulykke. I Nordland oppfyller ikke 12 av 16 tunneler gjeldende sikkerhetsforskrifter, noe som har resultert i 55 stengninger på to år. Det er derfor et paradoks at det prioriteres å bygge skipstunnel på Stadt, samtidig som viktige hovedfartsårer blir nedprioritert, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo.
For å lese mer om dette, trykk her
For dårlig: – Statsbudsjettet for 2023 viser bare hvor lite interessert regjeringen er i å satse på norske arbeidsplasser langs veiene i vårt langstrakte land, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo. Foto: Elisabeth Nodland
NLF har nylig laget en oversikt over hva statsbudsjettet betyr for din region. Trykk på din region for å lese mer.
Region 1: Oslo/Østfold/Akershus
Region 3: Buskerud, Vestfold og Telemark
Region 5: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Region 7: Nordland og Troms og Finnmark:
Hvis du ikke klarer å åpne regionsidene, kan du laste ned hele saken her
Disse tre fylkeslederne NLFs region 3, mener regjeringen står til stryk med kommende statsbudsjett.
NLF inviterer til nytt digitalt medlemsmøte fra hovedkontoret i Oslo. Mye tyder på at dieselprisene er på vei oppover igjen. Representanter fra Circle K, vil komme for å forklare hva du som lastebileier kan forvente deg fremover når det kommer til drivstoffprisene.
Vider blir det politisk debatt med representanter fra Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget med Morten Stordalen (FrP), Liv Kari Eskeland (H), Nils Kristen Sandtrøen (AP) og Geir Inge Lien (SP).
Du kan følge hele sendingen her
Vintersesongen står for døren! Er din bil riktig skodd for vinteren? Nå har NLF samlet alle tipsene og rådene du må huske på før vintersesongen på en egen nettside.
Trykk her, eller på bildet for å komme til hjelpesiden.
Norges Lastebileier-Forbund er landets største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for godstransport på vei. Vårt samfunnsoppdrag er å styrke konkurransekraften til norske transportører og bidra til ansvarlig transport. Vi har nå ledig stilling som fagsjef arbeidsgiverspørsmål
Sentrale arbeidsoppgaver er:
Virker dette interessant, last ned hele utlysningen og søk her
NLF gratulerer Leif Hodnemyr Transport i Kristiansand med deres dyktige lærling, Emil Heddeland.
I skarp konkurranse med lærlinger fra hele landet, gikk Emil helt til topps i norgesmesterskapet for lærlinger i kategorien Yrkessjåførfaget!
NLF gratulerer med norgesmestertittelen til Emil, og mer om dette vil komme i neste utgave av NLF Magasinet.
NLF gratulerer: Emil Heddeland gikk til topps i NM for lærlinger i kategorien yrkessjåførfaget. Foto: Privat
Oppgraderingen av tunnelene på E134 på Haukelifjell nærmer seg ferdigstillelse, men det gjenstår fortsatt noen mindre arbeider samt en del arbeid med testing før anlegget kan anses for ferdigstilt.
Det vil bli kolonneavvikling så lenge det er nødvendig. Omkjøringsvegene over Vågslid og Dyrskar vil bli benyttet ved behov og så lenge været tillater det. Ved vanskelige kjøreforhold vil kolonnen uansett bli ledet gjennom tunnelene.
Det må regnes med noe ventetid, men kolonnene går kontinuerlig.
For mer informasjon, trykk her
Haukelitunnelen øst - Juli 2022. Foto: Statens vegvesen
Kjører du forbi YX øst for Røldal, vil du kanskje se at det graves og planeres ut til høyre for veibanen. Statens vegvesenet er i gang med å bygge ut kolonne-oppstillingsplass, som skal benyttes ved dårlig vær, og som innhar alle fasiliteter.
Feltet som bygges i Røldal bygges er bra for tungbiltrafikken på E134. Feltet til høyre for dagens kjørebane, er tiltenkt oppstilling for tunge kjøretøy. Vegvesenet vil med dette teste ut tungbilkolonner mellom Røldal og Vågslid.
Dette betyr at dersom personbilene stopper opp, kan det fremdeles gå lastebiler i kolonne over fjellet. Dette gir lastebilene bedre fremkommelighet dersom den er riktig vinterutrustet.
NLF er i dialog med SVV, og vil komme tilbake med mer informasjon om når det blir oppstart.
Kolonneoppstillingsplassen kommer på E134 mellom Myrane og Kjelavatn. Illustrasjon: Statens vegvesen
Jørund Vevle er daglig leder og eier av System Trafikk på Osterøy. I dag skal han ha med seg stortingsrepre...
Jørund Vevle er daglig leder og eier av System Trafikk på Osterøy. I dag skal han ha med seg stortingsrepresentant, Liv Kari Eskeland (H), med seg i bilen over fjellet fra Oslo til Bergen, for å vise frem livet bak rattet.
Med fremleggelsen av statsbudsjettet friskt i minnet, blir denne dagen ekstra viktig. Årets budsjett var ingen fest for transportbransjen.
– Jeg er skuffet, veldig skuffet, sier Vevle.
Han er kanskje mest skuffet over at politikerne kun ser på vei som en gigants utgiftspost.
– De skjønner ikke at det å bygge vei er en investering for fremtiden som gir stor gevinst tilbake til samfunnet. I tillegg til økte driftskostnader til både strøm og drivstøff, øker også arbeidsgiveravgiften, formueskatten og utbytteskatten. Det kan virke som om det ikke er lov å tjene penger i transportbransjen, mener Vevle.
Hverdagen til Vevle består mye av å kjøre på strekninger med stengte veier. Spesielt strekningen Bergen-Voss er ille.
I dag handler det om å ta seg fra Oslo til Fagernes, deretter videre til Bergen.
– Spesielt viktig blir det å vise frem strekningen på E16 fra Leira til Vang. Dette er en strekning som skulle vært utbedret for lengst. Det er viktig at politikerne vet hva det vil si for oss å kjøre på slike veier. Alle skal i utgangspunktet ha en trygg arbeidsplass, også yrkessjåførene, men dårlige veier er ikke en god forutsetning for å overholde dette, sier Vevle.
Han har i dag 40 biler og 65 ansatte, med hovedkontor på Osterøy.
Artikkelen fortsetter under bildet.
LANG FARTSTID: Jørund Vevle har kjørt lastebil siden 1990. I 2002 etablerte han System Trafikk og er daglig leder og eier av bedriften med 65 ansatte. Foto: Elisabeth Nodland
Mellom regnbygene dukker, Liv Kari Eskeland, opp på Hjortnes kai i Oslo. Hun er klar for stige opp i førerhuset og bli med på en «road trip».
– Jeg har aldri sittet i en lastebil før, så dette blir veldig spennende. Jeg ser frem til å ha mange gode samtaler og diskusjoner rundt samferdsel i de timene det tar å komme seg til Bergen, sier Eskeland.
Hun er glad for at hun har fått muligheten til å høre mer om hvilke utfordringer bransjen opplever.
– Det gjelder hele spekteret fra vegstandard til arbeidsvilkår og ikke minst, få oppleve arbeidshverdagen bak rattet, forteller Eskeland videre.
Hun regner med å få med seg en del tanker om alle prosjekter som burde vært langs ruta til Fagernes, og ikke minst langs vegstrekningen mellom Arna og Voss.
– Med fremleggingen av budsjettet som bakteppet, hvor det ikke er funnet rom for oppstart eller videreføringer av noen av disse prosjektene, regner jeg med at jeg og Vevle vil ha mye å snakke om underveis, bekrefter Eskeland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
LIVET BAK RATTET: Stortingsrepresentant, Liv Kari Eskeland (H), er glad for at hun har fått muligheten til å høre mer om hvilke utfordringer bransjen opplever. Foto: Elisabeth Nodland
I tillegg er hun opptatt å få en god diskusjon rundt hvordan de som politikere kan bidra til å legge arbeidsdagen for yrkessjåførene bedre til rette.
– Etter denne turen vil det nok også komme frem tanker om fremtiden, både på kjøresiden og på fremtidens autonome og nullutslippsløsninger. Ikke minst vil jeg få et mer helhetlig bilde av hva god vegstandard har å si for effektiv godstransport. Til slutt håper jeg å få med meg noen klare meldinger til hvordan vi bør utvikle politikken fremover, avslutter Eskeland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
MYE Å PRATE OM: Liv Kari Eskeland, har tatt plass i førerhuset sammen med Jørund Vevle. Hun håper å få med seg noen klare meldinger på hvordan de bør utvikle politikken fremover. Foto: Elisabeth Nodland
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) jobber hele tiden tett opp mot politikerne i sitt arbeid med å sikre transportnæringen like konkurransevilkår og sjåfører en trygg arbeidshverdag langs norske veier.
– Det er viktig for NLF og næringen å ha jevnlig og god kontakt med politikere. Vi er derfor glade for at Liv Kari Eskeland setter av en hel dag for å lære mer om oss og næringens utfordringer, og ikke minst om hvorfor det er så uansvarlig å utsette ekstremt viktige rassikringsprosjekter langs E-16, særlig mellom Gudvangen og Bergen. Jeg vil også takke Jørund Vevle for at han stiller opp. Med han bak rattet, er jeg sikker på at Eskeland får en trygg tur og ikke minst svært gode innspill og argumenter i hennes og Høyres videre arbeid med statsbudsjettet for neste år, sier NLF-direktør, Geir A. Mo.
UT PÅ LANGTUR: Turen går fra Oslo til Bergen, via Fagernes. Foto: Elisabeth Nodland
Dette mener tre fylkesledere i NLFs region 3 om kommende statsbudsjett. Les mer om hvordan statsbudsjettet for 2023 vil påvirke din regio...
Dette mener tre fylkesledere i NLFs region 3 om kommende statsbudsjett. Les mer om hvordan statsbudsjettet for 2023 vil påvirke din region.
Forslag til statsbudsjettet ble lagt frem torsdag 6. oktober. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har allerede utrykket stort misnøye med at viktige vegprosjekter igjen settes på vent, og administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo, mener at regjeringen nå gambler med folks liv og helse.
Dersom du er medlem, kan du gå direkte til din region og lese mer om hva statsbudsjettet har å si for ditt område:
Region 1: Oslo/Østfold/Akershus
Region 3: Buskerud, Vestfold og Telemark
Region 5: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Region 7: Nordland og Troms og Finnmark:
Under følger samlesaken i sin helhet med alle regioner:
NLFs regionsjef, J. Kristian Bjerke, mener regjeringen har valgt å fullstendig overkjøre sin egen fagetat og droppe byggingen av et nytt løp i Oslofjordtunellen.
SKUFFET – Kommende budsjett er svært skuffende og kan bety at statsråden og regjeringen setter liv og helse i fare, mener regionsjef, J. Kristian Bjerke.
– Dette er svært skuffende og kan bety at statsråden og regjeringen setter liv og helse i fare.
Vi finner heller ikke midler til å avhjelpe den katastrofale situasjonen på RV 19 i Moss, og det ser ikke ut til at regjeringen vil skjære gjennom i forhold til å fullføre E-18 fra Retvet til Vinterbro, kommenterer Bjerke.
Han peker videre på at det heller ikke er satt av noen midler til ny Glommakrysning i Østfold, eller penger til ny Fredrikstad-bro, som har en forventet restlevetid på åtte til ti år.
– Etter en foreløpig gjennomgang, virker det som om det ikke er noen satsning på RV22 eller RV4 i Viken/Akershus. Alt i alt kan jeg derfor si at det i det tett befolkede Østlandsregionen, er en kraftig nedprioritert i regjeringens budsjettforslag, sier Bjerke.
Beveger vi oss til Agder og Rogaland, mener regionsjef, Reidar Retterholt, at det var sjeldent mye dårlig nytt i statsbudsjettet for 2023. – Det er lenge siden vi har blitt så skuffet. Spesielt skuffet er vi over at det ikke er satt av penger til ny Røldalstunnel på E134, sier Retterholt.
FARLIG STREKNING: – RV13 fikk ingen penger over statsbudsjettet til rassikring av Rødsliane i Suldal, sier regionsjef Reidar Retterholt.
Han peker videre på at det er et paradoks at man har både ordfører og fylkesordførere representert fra Karmøy til Seljord, uten å ha klart å få noen satsning på denne viktige vegstrekningen.
– Det er utrolig at så mange ordførere og fylkesordførere ikke har fått på plass en tunnel som er prioritert fra dem alle. Nå har disse ordførerne en stor jobb å gjøre fram til statsbudsjettet skal godkjennes før jul, sier Retterholt.
Samtidig betegner han RV13, som den farligste veien i Rogaland.
– Denne strekningen fikk ingen penger over statsbudsjettet til rassikting av Rødsliane i Suldal, sier Retterholt.
Lett oppsummert for regionen, kan dere se punktvis under her:
Videre skal det brukes 1.175 milliarder på Nord-Jæren til kollektiv, sykkel og gange inkludert noen tiltak til reduksjon av rushtidsavgiften.
– Jeg merker meg også at det heller ikke blir noen reduksjon i dieselavgifter. Kun for mineralolje, biodiesel og bensin foreslås avgiften noe redusert. Samtidig er det satt av 40 millioner kroner til oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren, avslutter Retterholt.
Regionsjef, Guttorm Tysnes, har forståelse for at det er utfordrende tider, men han det likevel er svært skuffende at regjeringen ikke bevilger mer penger direkte til fylkesvegene.
ETTERSLEP: Regionsjef, Guttorm Tysnes, påpeker at det skjer mange ulykker langs fylkesveien og at vedlikeholdsetterslepet er enormt. Foto: NRK/skjermdump
– På fylkesvegene skjer det mange alvorlige ulykker. Vedlikeholdsetterslepet er enormt. I Innlandet alene, ligger dette på rundt fem milliarder kroner. Fylkeskommunen klarer ikke dette løftet alene. Det betyr at dårlige veger bli enda dårligere i 2023, eller med andre ord; «huset råtner på grunnmuren», sier Tysnes.
En stor andel av Riks- og Europavegene i Innlandet er overført til Nye veger. Selskapet har fått mange nye veger uten at potten har økt. Anleggskostnadene har derimot økt kraftig det siste året.
– Vi er derfor bekymret for utbyggingene av Nye vegers prosjekter. Her vil utvilsomt flere viktige strekninger måtte vente lenge på gravemaskinene, sier Tysnes.
Samtidig mener han at det var både ventet og gledelig at E6 legges opp til byggestart på strekningen Storhove-Øyer i 2023, og at det planlegges motorvegstandard fra Moelv og nordover.
– Forhåpentligvis blir det en avklaring rundt innsigelser og kostnader, slik at utbyggingen kommer i gang neste år, sier Tysnes.
Når det er sagt, understrekes det at dette er det eneste prosjektet til Ny veger i Innlandet som er med i neste års statsbudsjett.
Videre pekes det på at E16 Kvamskleiva, RV4 Roa-Gran og Lygnebakken, som forventet, er prosjekter som er ferdige eller godt i gang. Samtidig understrekes det at det ikke er satt av midler til Vest-Opplands viktigste veg, Rv4 Gjøvik-Oslo.
Utbyggingsprosjekter i Østerdalen og Valdres er i innspurten på inneværende etapper. Statens vegvesen har valset at det mangler penger til neste runde og de siste 4,8 kilometerne i Valdres.
– For E16 er statsbudsjettet som legges fram om et år, svært viktig. Da må det blir penger til fullføring, mener Tysnes.
Utover dette, mener regionsjefen at det er gledelig at det bygges ny bru over Tunna og at vegen legges i en ny trase der.
– NLF har hatt med både statsråd Solvik Olsen og flere statssekretærer på befaring. Å bli kvitt den farlige vegen ved Lonåsen og dagens bru, har stått høyt oppe på prioriteringslisten. Vi har også fått bekreftet at arbeidene vil starte på strekningen Evenstad-Imsroa, hvor de svært krevende Messeltsvingene blant annet ligger, sier Tysnes.
Ellers er det utbedringstiltak både på RV15 og E136 - mesteparten på den andre siden av fylkesgrensene. Det vil også Innlandets bilister ha glede av.
Til slutt mener Tysnes at det marginale avgiftskuttet på diesel er en symbol-lettelse som ikke monner for transport-bransjen og «vanlige folk».
– Ekstremt høye drivstoff rammer distrikts-Norge hardt. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke gjør mer på dette feltet, avslutter Tysnes.
– Det er ikke mulig å dele ut lavere terningkast enn det Ap/Sp regjeringen fortjener for sitt statsbudsjettforslag, lyder den entydige dommen fra NLF sine tre fylkesledere i NLF Region 3.
TERNINGKAST NULL: Fra venstre: Per Einar Sand, NLF Buskerud - Frode Bjønnes, NLF Telemark og Henning Hansen, NLF Vestfold. Alle de tre fylkeslederne gir regjeringen terningkast null for statsbudsjettet 2023. Foto: NLF
Frode Bjønnes, Per-Einar Sand og Henning Hansen synes budsjettforslaget er så dårlig for transportnæringen i Norge at de sammenligner det med å sette en lastebilsjåfør til å gjøre jobben sin uten dekk på felgene.
Det er særlig de gryteklare E134 prosjektene i region 3 som burde ha vært med i forslaget til statsbudsjett. Når alt legges på is frykter de tre fylkeslederne at det er for at de skal komme med noen nedskalerte kvasiløsninger i neste omgang.
– Vi trenger en fullverdig utbygging av Saggrenda – Elgsjø og realisering av de andre prosjektene som lå klare for oppstart. Dagslett er det også prekært å få en løsning for raskest mulig. Det eneste som eventuelt kunne forsvart en liten utsettelse av Oslofjordkrysningen, var om det kunne bli flertall for bro istedenfor et ekstra tunnelløp, mener de.
De tre fylkeslederne er enige om at situasjonen blir prekær hvis viktige prosjekt innstilles eller nedskaleres. De er heller ikke imponert over regjeringens manglende helhetsforståelse.
– Når næringslivets evne til å skape verdier blir svekket, så svekkes også statens evne til å sikre velferdsutvikling.
– Det er uforsvarlig å sette norsk veiutvikling i revers i en tid hvor norsk næringsliv trenger stimulans, og ikke ytterligere smerte. Ikke bare er transportnæringen påført enorme belastninger gjennom en vanvittig drivstoffprisøkning. I tillegg skal vi få enda dårligere forutsetninger for å drive vår virksomhet ved at absolutt nødvendige veiutbyggingsprosjekter ikke skal igangsettes, sier Bjønnes.
– Hva er det egentlig de holder på med på departementenes mørkeloft? Folket og næringslivet må blø, angivelig for at økonomien ikke skal overopphetes og renten holdes i sjakk. Samtidig strømmer det inn med ekstra penger i statskassen fra fortjeneste på naturressurser og skatter, samt på avgifter fra alle priser som går i været - enten det gjelder drivstoff, strøm, matvarer og stort sett alt annet. De eneste som tjener grovt på situasjonen er staten selv. De skal sitte på sin høye hest og dele ut små godteposer til enkelte grupper som de ønsker å vise at de bryr seg om. Vi hadde heller trengt en regjering med mindre innsamlingsiver, og som heller lettet på byrdene for næringslivet og folk flest, sier Sand.
Å tviholde på at det skal samles mest mulig penger i et oljefond som er konstruert for gode tider er heller ikke noe sjakktrekk nå når alle piler peker nedover, ifølge Hansen.
– Der forsvant nesten 1700 milliarder i tap bare det første halvåret. Hadde vi heller plassert mer av pengene i varige investeringer som vei/infrastruktur ville vi ha hatt noe igjen for det ved blant annet å fremme næringslivets konkurransekraft. Nå setter regjeringen seg til å vente på at enda mer går tapt i et internasjonalt marked som det kan hende bare har sett begynnelsen på sin nedtur, sier Hansen.
NLF fylkeslederne i region 3 mener næringen nå må sette alle kluter til for å få frem alvoret i situasjonen. De hadde sett for seg et utgangspunkt for årets statsbudsjettbehandling som så annerledes ut med mer veisatsing. De var samtidig klar over faren som lå i at mye av dette skulle bli forhandlet bort med SV i Stortinget.
– Med det maksimalt dårlige utgangspunkt regjeringen har lagt på bordet er faren stor for at SV får presset den langsiktige utviklingen i enda mer vei- og næringslivsfiendtlig retning, mener de tre fylkeslederne.
Videre er de alle enige om at deres oppgave derfor må være å belyse hvilke konsekvenser det vil få dersom en næring med en så samfunnskritisk rolle, som transportnæringen er, får svekket sin overlevelsesevne ytterligere.
Trøndelag er kanskje en av få regioner hvor det kan se ut til at man er relativt fornøyd med statsbudsjettet med tanke på antall prosjekter som startes eller videreføres.
MINDRE TIL VEDLIKEHOLD: Regionsjef, Roar Melum, forteller at det er mange vegprosjekter som startes eller videreføres i regionen, men understreker at det blir mindre penger til utbedringer.
Her kommer en oversikt over antall vegprosjekter som det er satt av midler til i kommende statsbudsjett. De aller fleste kom som forventet:
Samferdsel/vei
Her er prosjektene som ikke fikk tildeling i denne runden:
Videre påpeker regionsjef, Roar Melum, at det blir en del mindre utbedringstiltak som rassikring, bruer etc..
– Her gjenstår det å se hvor mye man får ut av dette, men det blir sikkert ikke tilstrekkelig, mener Melum.
Han mener også at kommende budsjett vil føre til at forfallet på fylkesveiene vil øke. I tillegg synes han det er negativt at formueskatten økse, og at det er en manglende forståelse for økte energikostnader.
– Til slutt vil jeg nevne at budsjettet for 2023 er lite troverdig med tanke på tilrettelegging for det grønne skiftet i transportnæringen, sier Melum.
NLFs regionsjef, Odd Hugo Pedersen, mener det er helt uforståelig at det ikke settes av midler i statsbudsjettet til E6 prosjektet Megården-Mørsvikbotn i Nordland.
FEIL PRIORITERING: Regionsjef, Odd Hugo Pedersen, mener det er feil å prioriterer å flytte en flystripe i Bodø 900 meter fremfor å utbedre viktige hovedfartsårer i regionen.
– Dette er en stor skuffelse, og det er en strekning som betegnes som et mareritt på grunn av sine 16 tunneler hvorav 12 ikke oppfyller gjeldende sikkerhetsforskrifter, sier Pedersen.
Dette har ført til 55 stenginger på to år, og skaper utfordringer for transportnæringen.
– Dersom en flyplass ikke har all sikkerhet på plass blir den umiddelbart stengt. På veiene er det åpenbart «ikke så nøye». Det er for meg helt uforståelig et man prioriterer å flytte en flystripe i Bodø 900 meter med en kostnad på syv milliarder kroner, fremfor å utbedre E6 til å oppfylle tunellsikkerhetsforskriften, sier Pedersen.
Videre mener han at rammen til Nye veier er økt så lite at de ikke får kompensert for prisstigningen.
– Det fører til at det blir enda vanskeligere å få prioritert de prosjektene de er tildelt i Nord. Dette gjelder E6 Sørelva-Borkamo i Nordland og prosjektene E6 Nordkjosbotn- Hatteng og Oldedalen -Langslett. Det er sterkt beklagelig, mener Pedersen.
Ellers kan det se ut til at E10 Hålogalandsveien, som er ett OPS prosjekt, viderefører med planlagt oppstart dersom videre forhandlinger med entreprenør fører frem.
– Det er vi svært fornøyde med og det er et prosjekt med ramme på 18 milliarder kroner, kommenterer Pedersen.
Når det gjelder Finnmark, vil det strekningen RV 94 mellom Hammerfest bli lyst ut ett prosjekt Mollstrand-Grøtnes med sikte på anleggsstart i 2023. E45 Kløfte vil derimot bli utsatt ytterligere.
Dette mener NLFs fylkesleder for Hordaland, Per Atle Ådland, er det mest skremmende etter å ha hørt fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023.
DELT REGION: Fylkeslederne, Par Atle Ådland (til venstre) og Finn Anre Fredvig-Erichsen, fra henholdsvis Hordaland og Møre og Romsdal, har ulik oppfatning av statsbudsjettet 2023. Foto: NLF
– På generell basis er statsbudsjettet for 2023 en stor skuffelse. Selvsagt er vi svært skuffet over at det ikke gjøre noe med E16 Vestlandet med rassikring, men samtidig er den fraværende forståelsen av logistikk, fra regjeringens side, det mest skremmende, mener Ådland.
Han mener at transportsektoren har forståelse for at det er usikre tider og at det skal spares, men synes det er vanskelig å samtidig å forholde seg hvilke til prioriteringer som går før trafikksikkerheten til både yrkessjåfører og bilister.
– At det skal spares er greit, men når vi samtidig ser at det er gitt mangfoldig milliarder til skipstunnel, blir det helt feil bruk av penger, mener Ådland.
Han innrømmer at han både blir frustrert og provosert over at regjeringen understreker viktigheten av å spare penger samtidig som de nedprioriterer å sikre veiene og bruker enorme summer på noe fylkeslederen mener er sløsing.
– Nå er jeg bare veldig skuffet over den lave investeringsviljen regjeringen viser når det kommer til å satses på vei og infrastruktur i dette landet, sier Ådland.
Han frykter i tillegg at det vil ta lang tid før det skjer noe med denne rasfarlige strekningen, der både innbyggere og yrkessjåfører kjører med livet som innsats daglig.
– Når først et prosjekt blir utsatt, er min erfaring at det utsettes i lang tid. Dette er skremmende utvikling og vi er tydeligvis inn ei et taktskifte, avslutter Ådland.
Beveger til Møre og Romsdal, er reaksjonene på statsbudsjett i denne delen av landet at de er veldig fornøyde. Her jubles det over at et gigantisk prestisjeprosjekt er stanset.
– Vi er veldig fornøyde med at Møreaksen på E39 med lang undersjøisktunnel ikke kom med i budsjettet. Dette satte en stopper for det gigantiske prestisjeprosjektet som få i fylket ønsker, og som har vært en av våre store saker, sier NLFs fylkesleder for Møre og Romsdal, Finn Andre Fredvig-Erichsen.
Han legger likevel til at det selvsagt burde vært satt av mer penger til fylkesveier, siden regionen statistisk sett er det område med høyest fare for å havne i en trafikkulykke.
Videre er Erichsen fornøyd med at Romsdalen E136 kom med på budsjettet, selv om det ble overført til nye veier som har flere store prosjekt i samme potten på 6,1 milliard.
– Det vi derimot ikke er så fornøyde med, er at det står at det kun vil innbefatte Veblungsnes som bare er en av flere flaskehalser på E136. Vi stiller i møte i Samferdselsdepartementet den 12. oktober for å belyse, og jobbe videre, slik at E136 ikke stopper opp etter en utbedring på Veblungsnes. De tre resterende flaskehalsene som også trengs å utbedres på strekningen er Skiri, Brustugulia og Hjelvik tunellen, avslutter Erichsen.
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener at statsbudsjettet for 2023 er svært dårlig nytt for transportnæringen. – Nå trykker regjeringen...
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener at statsbudsjettet for 2023 er svært dårlig nytt for transportnæringen. – Nå trykker regjeringen inn bremsene på hjulene som får landet til å gå rundt, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo.
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har i lang tid arbeidet for at regjeringen skal komme med et statsbudsjett som sikrer transportnæringen like konkurransevilkår, og sjåfører en trygg arbeidshverdag langs norske veier. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 uroer derfor næringsorganisasjonen.
– Dagens budsjett viser at regjeringen fremstår som lite interessert i å satse på norske arbeidsplasser langs veiene i vårt langstrakte land. Alt lokalt næringsliv er helt avhengig av transportnæringa, og regjeringa trykker nå inn bremsene på hjulene som får landet til å gå rundt, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo, som også minner om at 90 prosent av alt gods i Norge går på vei.
Et av tiltakene NLF-direktøren reagerer sterkt på, er de marginale avgiftskuttene på drivstoff, som regjeringen foreslår.
I proposisjonene står det at veibruksavgiften for autodiesel reduseres med 70 øre etter prisjustering, mens CO2-avgiften økes med 48 øre. Netto reduksjon per liter blir dermed 22 øre pr liter for veitransport. Videre reduseres avgiften på anleggsdiesel med 50 øre.
Dette mener Mo er tiltak som ikke monner, og som heller ikke treffer transportnæringen, som har fått en voldsom økning i utgiftene til diesel etter at krigen i Ukraina brøt ut. Han tror norske transportbedrifter kan ende opp med å tape i konkurransen mot utenlandske biler som kjører på billigere diesel, fylt i Polen, før de kjører transport i Norge.
– Disse 50 ørene per liter diesel som Vedum vil kutte, er ikke mye å skryte av. Han velger å utelate transportnæringen. Siden 28. september har dieselprisen steget med 1,32 kroner. Jeg tør ikke tenke på hva prisen blir i desember når alle andre kostnader i tillegg vil øke. Å kalle dette for en løsning, er som å gi alle i Norge én hullete ullsokk for å holde varmen i vinter, sier Geir A. Mo.
Flere viktige veiprosjekter går også en usikker fremtid i møte. Flere av de høyest prioriterte veiprosjektene fra Statens vegvesen (SVV) får heller ikke grønt lys til å starte i 2023.
I Statsbudsjettet for 2022 ble det satt av midler til forberedende arbeid for sikre at gjentatte prosjekt i Nasjonal transportplan 2022–2033 kunne bli klare for anleggstart. Dette gjaldt:
Med regjeringens budsjettforslag ligger det ikke an til at noen av disse vil bli startet opp i 2023. Det er heller ikke satt av midler til forberedende arbeid. Videre framdrift i prosjektene vil bli vurdert frem mot statsbudsjettet for 2024, meldes det.
– At E16 på Vestlandet og ny Oslofjord-tunellen utsettes, er helt utrolig. Her gambler regjeringen rett og slett med folks liv og helse. Det er et paradoks at det de samtidig har gått for å bygge skipstunnel på Stadt, mens viktige hovedfartsårer blir nedprioritert, sier Mo.
Transportøkonomisk Institutt anslår at transport på vei kan øke med opp mot 80 prosent fem mot 2050. Da er det behov for å bygge mer og bedre vei som knytter landet sammen.
– Budsjettforslaget er langt fra ambisjonsrikt nok til å holde tritt med økningen i veitrafikken vi får fremover. Nå sparer regjeringen seg til fant, i stedet for å investere i infrastruktur som holder hundre år fram i tid, sier Mo.
Dette er han redd for at vi vil betale for i det lange løp.
– Hvis vi fortsetter å bygge stykkevis og delt vil vi få dyrere vei og mindre effektiv transport som vil gå ut over alt norsk næringsliv, sier Mo.
Mange norske veier er svært rasutsatt. Dette medfører en stor fare for de mange som har veien som sitt arbeidssted. NLF er opptatt av at også yrkessjåførene har en trygg arbeidshverdag. I tillegg har det norske veinettet et vedlikeholdsetterslep som kan koste flere hundre milliarder å ta igjen.
Signalene fra regjeringen om stans og utsettelse av gryteklare prosjekter bekymrer derfor NLF. De påpeker også at veinettet er kritisk infrastruktur, som blir utsatt, dersom broer kollapser eller veier forvitrer.
– For oss som er opptatt av trygge veier, og sikker infrastruktur i en tid med krig i Europa er dette et dårlig budsjett. Her forventer vi at partiene på Stortinget tar til fornuft og kjemper viktige samferdselsprosjekter tilbake i budsjettet, sier Mo.
Norges Lastebileier-Forbund etterspør også mer målrettede støtteordninger til bærekraftige løsninger i statsbudsjettet.
Nå foreslår regjeringen en styrking av Enova med en økning på 500 millioner kroner. Dette vil gjøre det mulig for Enova å øke innsatsen mot prosjekt som gir ikke-kvotepliktige utslippsreduksjoner. Støtten kan for eksempel bidra til økte elektrifisering av fartøy, tungtransport og anleggsmaskiner og til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig industri.
NLF mener at det er forutsetning at bedrifter kan investere i nye kjøretøy, og skulle gjerne sett at det ble bevilget mye mer Enova-støtte, og at den var langt mer målrettet enn det som foreligger i forslaget.
–Transportbedrifter har ikke råd til å investere i bærekraftig teknologi med dagens kostnadsnivå. Vi er i førersetet på det grønne skiftet og har med dagens moderne kjøretøyflåte hatt store utslippskutt de siste årene. Slike støtteordninger må monne, være målrettet, slik at bransjen kan ta de investeringene i grønn teknologi som trengs, uten å stå i fare for å gå konkurs, understreker Mo.
Grønt landtransportprogram (GLP) ble etablert i januar 2021, etter å ha mottatt oppstartbevilgning fra Klima- og miljødepartementet i november 2020. GLP er et av de viktigste verktøyene til transportsektoren for å samarbeide om å nå det grønne skiftet og kutte utslippene. NLF har formidlet til regjeringen at det trengs fem millioner kroner for å videreføre arbeidet.
– Det er derfor skuffende at det bare ble gitt 1,5 millioner kroner, noe som er ned 500.000 kroner fra i fjor, sier Mo.
Alt i alt er Norges Lastebileier-Forbund lite fornøyd med statsbudsjettet.
– Forslaget til statsbudsjett står ikke i stil til regjeringens løfter om at de skal satse på norsk næringsliv og grønne løsninger. Betydelige skatteøkninger frykter vi vil medføre økte priser – som norske forbrukere ikke har råd til, færre sjåfører bak rattet, tøffere tider for bedrifter i hele landet og en infrastruktur som på sikt står i fare for å knekke sammen på viktige punkter. Dette er, selv i en krisetid som nå, rett og slett ikke godt nok, avslutter administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo
– Dette svært viktige prosjektet, både for Norsk samferdsel og for næringslivet, må gjennomføres med tanke på sikkerheten til våre medarb...
– Dette svært viktige prosjektet, både for Norsk samferdsel og for næringslivet, må gjennomføres med tanke på sikkerheten til våre medarbeidere og til trafikantene som her står i fare, sier regionsjef i NLF, J. Kristian Bjerke.
Siden Oslofjordtunnelen åpnet i 2000, har branner og ulykker ført til at den har måttet stenge en rekke ganger. Da må alternative ruter benyttes, noe som fører til lange omveier. I tillegg blir det mye unødvendig trafikk gjennom Oslo.
For å få til en bedre trafikkflyt og en tryggere vei, skulle man bygge et nytt løp så snart Stortinget gav grønt lys for det.
I mai rangerte Statens Vegvesen (SVV) den undersjøiske tunnelen på første plass over prioriterte prosjekter. Samtidig uttrykket samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård, at det godt kunne tenkes at han ville be Stortinget gi grønt lys før sommeren.
Nå er derimot ordlyden en annen, for nå skal det spares.
Det nye tunnelløp i Oslofjordtunnelen er et prosjekt som vil koste 5,8 milliarder kroner. Det er klart for oppstart, og behovet er enormt.
Både NHO Oslo og Viken og Norges Lastebileier-Forbund (NLF) forventer at et nytt tunnelløp får klarsignal i årets budsjett. Samtidig frykter de at det kan bli utsatt igjen, fordi regjeringen i lenger tid har senket forventningene til veiprosjekter i statsbudsjettet.
– Vi er engstelige for de signalene vi får, men dette tunnelløpet kan ikke utsettes lenger. Dersom Stortinget i høst ikke bevilger pengene, så kan jeg love at dette blir en sak forbundsstyret vårt griper tak i, sier regionsjef i NLF, J. Kristian Bjerke, som nylig ble intervjuet om dette på NRK.
Artikkelen fortsetter under bildet.
BEKYMRET: Regionsjef i NLF, J. Kristian Bjerke, er bekymret for at utbyggingen av Oslofjordtunnelen nok en gang skal utsettes. Foto: NRK/skjermdump
Senest den 19. september var det en ny lastebilbrann i tunnelen, som førte til stenging. Den føyer seg inn i en lang rekke med lignende hendelser. Trolig er det bare flaks at ingen har kommet alvorlig til skade.
– Dette gryteklare og svært viktige prosjektet, både for norsk samferdsel og for næringslivet, må gjennomføres med tanke på sikkerheten til våre medarbeidere og til trafikantene som her står i fare, understreker Bjerke.
Også NHO Oslo og Viken mener at det er helt avgjørende for trafikkflyten og trafikksikkerheten å få satt i gang med prosjektet.
– Hvis dette blir skutt ut i tid, blir det nok en lang periode med stengt tunnel og uforutsigbarhet for bedriftene. Det er ikke holdbart i lengden, sier Gjermund Løyning, regionsdirektør i NHO Oslo og Viken til NRK.
Regjeringen har ved flere anledninger prøvd å dempe forventningene til veibudsjettet. NLF sendte i den forbindelse et brev til blant annet samferdselsministeren i forkant av budsjettkonferansen, med en liste over hvordan regjerningen nå bør prioritere.
I brevet har NLF bedt regjeringen fokusere på tradisjonell samferdsel som rassikring, vedlikehold av fylkesveger og fullføring av helt nødvendige prosjekter, som for eksempel Oslofjordtunnelen. Store ideologiske prosjekter bes settes på vent.
NLF har påpekt overfor Statens vegvesen (SVV) at kompensasjon, som er gitt fra SVV til sine hovedentreprenører på vinterdr...
NLF har påpekt overfor Statens vegvesen (SVV) at kompensasjon, som er gitt fra SVV til sine hovedentreprenører på vinterdrift på riks- og Europaveiene, ikke automatisk, eller faktisk videreføres til utførende underentreprenør. Nå ber NLF om at dette følges opp.
Den 6. april i år, sendte Norges Lastebileier-Forbund (NLF) et brev til Statens vegvesen (SVV) som tok for seg problemstillingen, som nevnt overfor. Slik det er i dag, får underentreprenørene som hovedregel kun justert prisene sine én gang i året, før neste vintersesong.
SVV, svarte nylig på henvendelsen fra NLF, og avslutningsvis skriver de at:
«Statens vegvesen har forståelse for den vanskelige situasjonen. Våre kontrakter regulerer kun forholdet mellom SVV og vår egen kontraktspart. Vi har derfor ingen anledning til å gripe inn i kontraktsforhold mellom hovedentreprenør og deres underentreprenører.»
I følge vegvesen.no skal det nå lyses ut anbud på seks driftskontrakter med oppstart 1. september 2023. Dette omfatter 2.100 km veg (inkl g/s-veg) med en foreløpig antatt kontraktssum på 3.000 millioner kroner.
NLF frykter at det kan bli vanskelig å finne folk til å ta oppdragene.
Den økonomiske situasjonen for de som påtar seg oppgave som underleverandør på driftskontrakter er sterkt preget av de ekstreme økningene på blant annet dieselprisen vi har sett siden høsten 2021.
– Disse får som kjent ikke kompensert økningene like hyppig fra sin oppdragsgiver (hovedentreprenør) som hovedentreprenøren selv får kompensert fra Statens vegvesen, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.
Det betyr at de må ta kostnadsøkningen på egen regning.
– Dette er neppe intensjonen fra Statens vegvesen, og heller ikke holdbart, og vil kunne medføre konkurser og at vinterdriftskontrakter ikke blir utført som forventet. Det synliggjør også en svært uheldig risikofordeling mellom kontraktspartene, sier, Mo
Videre påpeker Mo at konsekvensen av at underleverandørene ikke får kompensert, kan bli at de ikke ønsker, eller kan, levere tilbud om å utføre selve jobben på veien.
NLF ber derfor om en redegjørelse for hvordan Statens vegvesen tenker å følge opp og sikre at også underentreprenørene får del i de kompensasjonsordningene som det eventuelt legges til rette for i anbudsutlysningen, med påfølgende kontraktsinngåelser, med oppstart 1. september 2023.
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) sine medlemsbedrifter, og andre trafikanter, er avhengige av at vinterveiene driftes. NLF ber SVV redeg...
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) sine medlemsbedrifter, og andre trafikanter, er avhengige av at vinterveiene driftes. NLF ber SVV redegjøre om status på årets vinterdriftsavtaler og oppdekking av roder.
God vinterdrift er svært viktig for å sikre at framkommelighet og trafikksikkerheten blir ivaretatt på en forutsigbar og god måte, over hele landet.
– Nå er viktig for våre medlemsbedrifter å vite om beredskapen er på plass og at vinterdriften er sikret. Så vidt vi vet gjelder vinterdriftsavtalene Statens vegvesen har med sine hovedentreprenører fra 1. september hvert år, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.
NLF har i den forbindelsen sendt en henvendelse til Statens vegvesen der de ber om en oversikt over hvilke driftskontrakter og roder som er dekket med utførende entreprenør, og eventuelt hvilke driftskontrakter og roder som mangler utførende entreprenør pr i dag
Videre ønsker NLF en oversikt over hvilke hovedentreprenører som har de ulike driftskontraktene, og hvilke underentreprenører disse benytter på de enkelte rodene.