Norges Lastebileier-Forbund har sendt et skriv til statsministeren, finansministeren samferdselsministeren og klima- og miljøministeren med innspill til regjeringens forhandlinger om statsbudsjettet 2023. Dette skjer i forkant av regjeringens budsjettkonferanse.
Etterslep
I skrivet fremhever NLF at norsk infrastruktur er i kritisk tilstand, og at det er et enormt behov for å ta igjen vedlikeholdsetterslep samtidig som store deler av veinettet trenger oppgradering for å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten.
Videre påpekes det at Rådgivende ingeniørers forening (RIF) anslår at det er behov for ca. 700 milliarder kroner til vedlikehold og helt nødvendige oppgraderinger på fylkesvei-strekninger, ca. 300 milliarder kroner til vedlikehold og oppgraderinger av kommunale veier, og at det til vedlikehold og nødvendige oppgraderinger av riksveinettet er behov for ca. 1 100 milliarder kroner. I tillegg kommer økte kostnader for vintervedlikehold og rassikring.
– Dersom samferdselsbudsjettene ikke øker i takt med prisstigningen fører det til de facto kutt og nedskalering i arbeidet med å sikre kritisk norsk infrastruktur. Og jo lenger vi venter med rassikring, jo dyrere blir det på sikt. Derfor ber vi om at regjeringen om å øke samferdselsbudsjettet og prioriterer kritisk norsk infrastruktur. I tillegg ønsker vi at det legges frem status i kartleggingen av vedlikeholdsetterslepet, sier Mo.
I skrivet tas det også opp andre viktige saker som berører transportnæringen.
Trenger flere døgnhvileplasser
I Nasjonal transportplan 2014 – 2023, er det lagt til grunn at det innen utgangen av 2023 skulle stå ferdig 80 døgnhvileplasser. I dag er det ifølge Statens Vegvesen 54.
Kjøre- og hviletidsbestemmelsene pålegger yrkessjåførene å ta pauser og hvile tilstrekkelig lenge til å få en normal søvnperiode. Uthvilte sjåfører er viktig for trafikksikkerheten og Vegdirektoratet har utarbeidet en håndbok (håndbok V136, Statens vegvesen 2014) med minstekrav til en godkjent døgnhvileplass. Minstekravene er viktig både av hensyn til trafikksikkerhet, like konkurransevilkår og gode arbeidsvilkår.
– Mange av dagens døgnhvileplasser tilfredsstiller ikke disse kravene, og regjeringen har en lang vei å gå for å oppfylle vedtaket om antall døgnhvileplasser. Vi ber derfor regjeringen om å bevilge nok ressurser til å bygge de resterende 26 døgnhvileplassene, i tillegg til å bevilge ressurser til å oppgradere dagens eksisterende døgnhvileplasser. Det er viktig at sjåførene får anstendige arbeidsvilkår, påpeker Mo.
Avgiftskutt
NLF viser til brev signert NLF og NHO Logistikk og Transport sendt til finansministeren og partiene på Stortinget den 9. mars, der de pekte på behovet for tiltak for å hjelpe transportbedrifter med store likviditetsproblemer som følge av den drastiske økningen i dieselpriser. I ettertid har en rekke næringsorganisasjoner sluttet seg til kravene stilt i brevet. Samlet representer disse 10 000 bedrifter, og 250 000 sysselsatte.
Mange lastebileiere har opplevd det som problematisk å få hentet inn prisøkningen i fraktkostnadene, og det har også tidligere blitt påpekt at det er offentlige oppdragsgivere som er vanskeligst å forhandle med. Dette resulterte i at næringsministeren i våres sendte ut en oppfordring til offentlige oppdragsgivere om å tilby balanserte kontraktsvilkår.
– Vår erfaring er imidlertid at dette ikke har gitt resultater. Vi ber derfor regjeringen følge opp dette med nye og sterkere oppfordringer. På bakgrunn av dette ber NLF regjeringen om å midlertidig redusere eller fjerne av veibruksavgiften, sier Mo.
Utslippskutt
NLF ber også om redusert veibruksavgift på biodrivstoff for å oppnå utslippskutt.
– Vi mener det er viktig at regjeringen sørger for fritak for veibruksavgift for 100 prosent avansert biodrivstoff og samtidig innfører en ordning for rapportering av biodrivstoff solgt utover det som rapporteres som del av omsetningskravet. Vi ber også regjeringen arbeide for endringer i drivstoffmatrisen slik at avansert biodrivstoff utenfor omsetningskravet gis klimapoeng på lik linje med biogass fra tilsvarende råstoff og ikke likestilles med fossil diesel, slik det gjøres i dag, kommenterer Mo.
Andre punkter som foreslås er å videreføre Enova sin søknadsording for etablering av fyllestasjoner for biogass, samt å øke støtten til kjøp av gassdrevne kjøretøy.
Fem millioner til grønn satsning
Grønt landtransportprogram (GLP) ble etablert i januar 2021, etter å ha mottatt oppstartbevilgning fra Klima- og miljødepartementet i november 2020.
Det er et forpliktende offentlig-privat samarbeid for å realisere det grønne skiftet i den landbaserte næringstransporten. Så langt er 26 næringsorganisasjoner med i programmet, som også skal knytte til seg partnerbedrifter og observatører fra offentlig sektor. GLP er et av de viktigste verktøyene til transportsektoren for å samarbeide om å nå det grønne skiftet og kutte utslippene.
– For å videreføre dette arbeidet og oppnå en mer bærekraftig transportnæring ber vi om at regjeringen bevilger fem millioner kroner til Grønt Landtransportprogram, avslutter Mo.