• Flere og hyppigere kontroller
• Jobbe videre med å bedre sanksjons- og innkrevingsmulighetene
• Styrke samarbeidet mellom de ulike kontroll- og tilsynsfunksjonene

Les mer om vårt partiprogram her

• Økt fokus på ulovlig kabotasje og hyppigere kontroller av utenlandske vogntog
• Samling av kontrollansvaret for transportkriminalitet, blant annet opprette et eget transportpoliti
• Flytte overtredelser på kabotasjeområdet fra straffekjeden og over til høyere gebyr/bøter. Da sørger vi for at useriøse utenlandske aktører må betale og vi kan holde igjen kjøretøyet til boten er betalt.

Les mer i vårt partiprogram her

Generelt ønsker Rødt mye strengere regler for selskaper fra EU/EØS-området som opererer i Norge, vi ønsker sterkere rettigheter for tillitsvalgte, forbud mot bemanningsselskaper og innføring av begrensninger på antall ledd av underleverandører og lignende. Alt dette for å fjerne useriøse aktører fra det norske arbeidslivet. Vi vil også ha et sterkere arbeidstilsyn.
Vi vil også ha et mye strengere regelverk for offentlige innkjøp, som sikrer arbeidsvilkår og andre hensyn.
Mer spesifikt, ønsker Rødt å forby kabotasjekjøring inntil bransjeavtale og andre virkemidler for å regulere godstransport på vei i Norge er på plass.

Les mer i vårt partiprogram her

Elektronisk registrering av all kabotasjekjøring i Norge.

Øke Arbeidstilsynets kontrollvirksomhet og innføre en egen spesialenhet for kontroller i transportnæringen.

Øke Statens Vegvesens kontrollvirksomhet på grensen og langs vegene, og gi dem rett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.

Les mer i vårt partiprogram her

• Øke samarbeidet på tvers av etatene, Statens Vegvesen, politiet, skatt- og tollmyndigheter, Arbeidstilsynet og Nav.
• Øke kontrollvirksomheten
• Styrke muligheten for ileggelse av bøter

Les mer i vårt partiprogram her

De Grønne vil styrke tiltak mot kabotasjekjøring, og vil intensivere arbeidet med å sikre at alle som transporterer varer i Norge jobber under ordnede forhold.

Vi vil øke grensekontrollen av varebiler og tyngre kjøretøy for utslipp og teknisk stand, samt sjåførens overholdelse av regelverket generelt.

Vi vil etablere en betalingsløsning for obligatorisk bombrikke for nyttetransport for å sikre lik konkurranse i transportnæringen.

Les mer i vårt partiprogram her

Mer kontroll og sterkere samarbeid mellom Statens Vegvesen, Tolletaten og Arbeidstilsynet.
Innføre obligatoriske kurs som sikrer sjåførkompetanse tilpasset norske veier og føreforhold.
Senterpartiet sier et klart nei til liberalisering i reglene/direktivene fra EU/EØS. Det vil arbeides for reversering av allerede for liberale regler.

Les mer om vårt partiprogram her

Stille krav om norske/seriøse arbeidsvilkår for aktører som opererer i Norge, med skjerpet kontroll og strengere håndhevelse av lovbrudd og gjeld til staten.

Få fortgang i vedtaket om å etablere et digitalt transportregister, som SV har frontet i flere år.

Kreve obligatoriske, elektroniske fraktbrev slik at disse ikke kan endres underveis.

Les mer om vårt partiprogram her

Øke kontrollinnsatsen - med ny teknologi som gjør kontrollene mer effektive.

Fortsette med å styrke samarbeidet mellom politiet, Arbeidstilsynet, Tolletaten, Skatteetaten og Statens vegvesen. Dette arbeidet har ført til at flere er blitt tatt.

De nye arbeidslivskrimsentre som skal arbeide målrettet med å avdekke ureglementere forhold på arbeidsplassene, også innenfor transportsektoren.

Les mer om vårt partiprogram her

Ja, les mer om dette i vårt partiprogram her

Ja, vi stemte for dette i Stortinget våren 2020 og vil følge det opp. Det var FrP i regjering som sørget for åpning for elektroniske fraktbrev i Norge og vi ser helt klart fordelene ved å bruke dette systemet. Det er en forenkling for transportbransjen, samtidig som det legger til rette for både rimeligere løsninger og bidrar til økt kontroll.

Les mer om dette i vårt partiprogram her

Elektroniske fraktbrev er positivt. Dersom det skal være obligatorisk mener vi i utgangspunktet det bør gjøres i en europeisk sammenheng, men vi er ikke mot obligatoriske elektroniske fraktbrev.

Les mer i vårt partiprogram her

Ja, les mer om dette i vårt partiprogram her

ja, les mer om dette i vårt partiprogram her

Ja, les mer om dette i vårt partiprogram her

Ja, det bør være obligatoriske elektroniske fraktbrev, slik at de ikke kan manipuleres underveis.  

Les mer om dette i vårt partiprogram her

Ja, i likhet med de andre regjeringspartiene og Frp, så krever vi dette (jf. NTP-innstillingen)

Les mer om dette i vårt partiprogram her

Ja. Dette ble vedtatt av Stortinget i mars i fjor, og Rødt støttet det for å rydde opp i bransjen.

Les mer i vårt partiprogram her

Ja, les mer om dette i vårt partiprogram  her

Mer og bedre kontroll på dette området er viktig. Vi støttet utredningen av et digitalt transportregister og vil følge opp dette i kommende periode.

Les mer om dette i vårt partiprogram  her

Ønsker primært et europeisk register. Om dette ikke lykkes er de positive til et nasjonalt register.

Les mer i vårt partiprogram  her

KrF vil arbeide for å opprette et transportregister, noe som vil gjøre kontroller enklere. Et effektivt register forutsetter at dette er en del av en større organisering, hvor internasjonale avtaler og regelverk muliggjør registrering på tvers av grensene.

les mer om dette i vårt partiprogram  her

Ja, les mer om dette i vårt partiprogram  her

ja,  les mer om dette i vårt partiprogram  her

Ja. SV har vært den største pådriveren for forslaget om digitalt transportregister for internasjonal transport, slik at vi faktisk har oversikt over utenlandske vogntog og hva de gjør.   

Les mer om dette i vårt partiprogram  her

Nei, men vi vil i likhet med H og Ap vil vi styrke det europeiske samarbeidet for å sikre felles regelverk som ivaretar anstendige lønns- og arbeidsvilkår, og at man har et felles regelverk for kjøre- og hviletid som ivaretar trafikksikkerheten. Samarbeidet i Road Alliance, hvor Norge har vært aktiv, har gitt positive resultater i arbeidet med EUs mobilitetspakke.

Les mer om dette i vårt partiprogram  her

Ja. Rødt vil støtte alle tiltak for å få bukt med ulovlig kabotasjekjøring.
Vi støtter opprettelsen av et elektronisk register og er for å opprette dette i kommende stortingsperiode.

Les mer i vårt partiprogram  her

Ja, les mer i vårt partiprogram her

FrP i regjering gjorde det i 2015 obligatorisk med brikke for tunge kjøretøy, og er opptatt av at det skal hindre misbruk. Økt kontroll slik SVV allerede gjør er viktig, og andre tiltak som sikrer betaling burde vurderes. 

Les mer i vårt partiprogram her

Det er åpnet for at selskapet som utsteder bombrikke kan kreve en sikkerhet for å få inn pengene fra kunden, i form av depositum eller at brikkeavtalen er koblet mot et betalingskort.

Les mer i vårt partiprogram her

KrF ønsker obligatoriske bompengebrikker knyttet opp mot en sikkerhet for betaling, så fremt det nødvendige juridiske grunnlag for dette er på plass landene imellom.

Les mer i vårt partiprogram her

Ja, les mer i vårt partiprogram her

Ja, les mer i vårt partiprogram her

Ja. Utenlandske lastebiler skal betale bompenger på lik linje 

Les mer i vårt partiprogram her

Nei, så langt har vi ikke tenkt å gå. 

Les mer i vårt partiprogram her

Ja, rødt støtter kravet. Les mer i vårt partiprogram her

Støtter intensjonen. Mener statens eierskap skal brukes aktivt til å fremme et seriøst arbeidsliv med like konkurranseforhold i transportsektoren. 

les mer om dette i vårt partiprogram   her

Det er svært positivt at bransjen har etablert et sertifiseringssystem for seriøse transportbedrifter. Vi er opptatt av god konkurranse på like vilkår og et slikt sertifiseringssystem vil være til det beste for både kunder og seriøse aktører. Det er helt klart en fordel at det offentlige går foran som et godt eksempel i sine anskaffelser ved å kun benytte seg av seriøse aktører.

Les mer om dette i vårt partiprogram   her

Høyre mener man som innkjøper har et ansvar for å sikre at man bruker seriøse aktører. Sertifiseringer bør kunne telle positivt, men det er vanskelig å stille krav til for eksempel Fair Transport, så lenge den kun er tilgjengelig for medlemsbedrifter

Les mer om dette i vårt partiprogram   her

Ja, les mer om dette i vårt partiprogram   her

Ja, , les mer om dette i vårt partiprogram   her

I behandlingen av Nasjonal transportplan gikk Senterpartiet inn for å redusere på utbyggingen av Hordfast, fordi prosjektet er for kostbart slik det foreligger nå. Drift og vedlikehold av veinettet har blitt for lite prioritert de siste årene, det vil Senterpartiet gjøre noe med.

 les mer om dette i vårt partiprogram   her

Ja, Les mer om dette i vårt partiprogram   her

Det er en god ide vi gjerne ser nærmere på.

Les mer om dette i vårt partiprogram   her

Rødt ønsker å bruke offentlige anskaffelser, støtteordninger og eierskap aktivt for å rydde opp i arbeidslivet i tråd med Skies- og Oslo-modellen, og gjerne også med andre tiltak.

Les mer i vårt partiprogram   her

Ja takk begge deler. Ap er en del av stortingsflertallet som vil bygge fergefri E39, samtidig som vi i NTP styrker vedlikeholdet fylkesveger med + 2,4 mrd. kroner og rassikring (nasjonal rassikringsplan) med + 3,0 mrd. kroner.

les mer om dette i vårt partiprogram    her

FrP vil fortsette den historiske satsingen på samferdsel som vi startet i 2013. Det betyr mer penger til både drift og vedlikehold av veinettet, samtidig som vi sikrer fortsatt utbygging av nye og bedre veier. Det er ingen motsetning i dette så lenge det er politisk vilje. FrP vil blant annet tilbakeføre til staten flere av veien som ble gitt til fylkene i 2010. Da kan vi sikre prioritering av drift og vedlikehold dirkete over statsbudsjettet.

Les mer om dette i vårt partiprogram    her

Vi skal både vedlikeholde eksisterende riks- og fylkesveier og bygge nye prosjekter, inklusive flere fjordkryssingsprosjekter. Det har vi også klart de siste årene: aldri er det bygget så mye nytt, og vedlikeholdsetterslepet er redusert for første gang på flere tiår.

Les mer om dette i vårt partiprogram    her

KrF har vist at vi prioriterer drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier, noe vi vil intensivere ytterligere fremover. Nasjonal transportplan viser at KrF setter trafikksikkerhet høyt, og jobber bevisst for å ta ned etterslepet på vedlikehold av disse veiene over hele landet.

les mer om dette i vårt partiprogram    her

Ja

I behandlingen av Nasjonal transportplan gikk Senterpartiet inn for å redusere på utbyggingen av Hordfast, fordi prosjektet er for kostbart slik det foreligger nå. Drift og vedlikehold av veinettet har blitt for lite prioritert de siste årene, det vil Senterpartiet gjøre noe med.

Ja. SV har markert motstand mot «Fergefri E39» i Stortinget. Vil heller prioritere veien mellom fergene og gul midtstripe på alle riksveier – og utbedring og rassikring av distriktsveiene. SV sier: Vi skal bygge langt og trygt – ikke bredt og dyrt.  

Ja. Vi vil prioritere å utvide alle riksveier slik at de kan få gul midtstripe. Vi vil også sikre mot ras og flom, og øke vedlikeholdet av broer og tunneler. Vi vil også investere mer i fylkesveinettet for å sikre varetransport og fremkommelighet i distriktene. Vi vil videreføre og forbedre fergeavløsingsordningen, som stimulerer til nye fastlandsforbindelser.

Definitivt. Rødt har foreslått å droppe flere av de dyreste prosjektene som Hordfast, Rogfast og Møreaksen, og foreslo i forbindelse med stortingsbehandlingen av Nasjonal transportplan at regjeringen tar initiativ til å utarbeide en forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet.

Ap vil redusere fergeprisene på riksvegferger og fylkesvegferger. I løpet av perioden vil vi halvere prisen. Dette er en av de 40 tiltakene vi skal begynne omgående med om vi får flertall etter valget til høsten, jamfør  Aps 100-dagersplan 

FrP vil at bruken av ferger på riks- og fylkesveier skal være kostnadsfri. Fra 1. juli 2021 fikk til sikret en prisreduksjon på 25%, men det er bare første skritt på veien for målet om kostnadsfrie ferger.

Høyre vil gradvis redusere fergeprisene, i første omgang slik at pendlere og næringstransporten ikke tar utgiftene for passasjerer som reiser gratis. Regjeringen har lagt en plan for en gradvis reduksjon og en halvering av fergetakstene.

KrF vil arbeide for at fergeprisene langs kysten blir redusert. I revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget betydelige midler til reduksjon av fergeprisene i inneværende år. KrF vil arbeide med å redusere takstene ytterligere ned mot en halvering av prisene.

MDG stiller seg bak Stortingsflertallets vedtak fra februar 2021 om reduserte fergetakster for inneværende år, og på sikt halvere ferjeprisene på riksveg- og fylkesvegsamband.

Ønsker at alle ferger skal være gratis for fotgjengere og syklister

Senterpartiet vil innføre en ordning med gratis ferge og hurtigbåt for samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og vurdere å gjøre alle fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis. Vi vil også halvere ferge- og hurtigbåtprisene, etter et bunnfradrag, for alle fergesamband med 100 000 eller flere passasjerer årlig.

SV vil gjøre fergetransport gratis for pendlere uten fastlandsforbindelse, ellers halvering generelt.

Sammen med regjeringen og Frp senker vi nå fergeprisene (se også H, og Krfs svar).

Rødt ønsker å innføre gratis fergetransport for alle.

Ja

Det er positivt med flere døgnhvileplasser og veiserviceanlegg langs riksveinettet, og det vil vi legge til rette for. Samtidig ønsker FrP at private aktører også skal kunne etablere dette når det er mulig og hensiktsmessig, uten å bli stengt ute av konkurransen av SVV. 

Ja, døgnhvileplasser og helårstoaletter er et viktig bidrag for å sikre gode arbeidsvilkår i transportbransjen. Etablering av nye døgnhvileplasser bør gjøres i samarbeid med ulike næringsaktører.

Ja

Ja, og at døgnhvileplasser utvikles i sammenheng med ladeinfrastruktur for neste generasjon lastebiler.

Ja. Senterpartiet ønsker en økt innsats for å bedre forholdene for sjåførene langs veiene: Flere oppstillingsplasser, døgnhvileplasser, bedre sanitærforhold og mulighet for elektrisk strømforsyning til aggregater vil bedre forholdene både for miljøet og de som kjører. Dette er både et offentlig ansvar og et ansvar for næringen som sådan.

SV mener det viktigste er gode trygge arbeidsvilkår, uten sosial dumping i bransjen. SV vil bruke både regelverk og offentlig innkjøpsmakt til å få til dette.

Les mer i Sosialistisk Venstrepartis  arbeidsprogram.

Ja, der er vi for øvrig enig med H, Ap, Frp og SV i NTP. Vi har felles merknad om 80 døgnhvileplasser. 

Ved en omprioriteringer av midler fra motorveier til drift av riksveier, vil det bli mer penger også til infrastruktur langs riksveinettet.

Rødt mener de enkelte kommunene må få planlegge dette selv, men generelt ønsker vi mer kollektivtrafikk i og mellom byer, slik at mer av veiene frigjøres til den transporten som er nødvendig, deriblant også varelevering. Vi ønsker også omgjøring av bilveier til felt for buss og godstransport.

Dette er et lokalpolitisk tema. Arbeiderpartiet har ikke en felles nasjonal politikk med føringer på dette, utover at vi støtter politikken med by-avtaler, som vi tror optimaliserer arealplanleggingen opp mot kollektivtilbudet og hindrer vekst i personbilbruken i tråd med nullvekstmålet.

FrP mener det er viktig med gode veier og god framkommelighet, også i byene. Vi ønsker at det skal være mulig med varelevering i byene og da må det bli slutt på den ensporede bilfiendtlige politikken til de andre partiene. Framkommelighet, parkering og investering i veikapasitet er viktige stikkord.

Byene må i større grad ivareta varetransportens behov i sitt arbeid med mobilitet og framkommelighet. Vi må sikre koordinering av virkemidler på statlig og lokalt nivå.

KrF ønsker gjennom byvekstavtalene å bidra til reduksjon av utslipp fra transportsektoren for å nå de internasjonale klimamålene. Logistikken i den enkelte bykommune må ivaretas lokalt, i tråd med utslippsmålene. Utviklingen av nullutslippsteknologi går raskt fremover, også for større kjøretøy, noe vi vil bidra til å støtte.

Ønsker omlastingssentraler i de største byene, som sørger for utslippsfri varelevering med mindre varebiler, elsykler og (kanskje) etter hvert droner i sentrumsområdene.

Senterpartiet vil sikre at alle har tilgang til byområdene, og vil gå imot innføring av såkalte «nullutslippssoner» eller andre tiltak som ødelegger for framkommeligheten.

SV vil videreutvikle løsninger som legger til rette for nullutslippsløsninger, også for varelevering i byområder. Men utviklingen må følges nøye – i samråd med organisasjoner som NLF. Kan man tenke seg noe obligatorisk samkjør av levering av varer utredet?

Venstre er tilhengere av nye løsninger for varetransport i bysentra. Skulle det gi «begrenset reduksjon i utslipp»? Det tviler vi på.

Rødt vil sikre god HMS for sjåfører gjennom et seriøst arbeidsliv uten verken innleie, for mange underleverandører eller kabotasje. 

SV mener at de samme HMS-betingelser skal gjelde for sjåfører ved varelevering på lik linje med andre arbeidstagere. Det aller viktigste er at norske arbeidsrettslige regler gjelder og at dette ikke blir presset av aktører som spekulerer i billig arbeidskraft fra utlandet.

Etterlevelse av HMS-reglene er blant annet betinget av god tilsynsvirksomhet og kontroll fra myndighetene. Ap vil styrke Arbeidstilsynet, kontrollfunksjonen i Skatteetaten og Økokrim. Kontrolletatene bør få mer ressurser og bedre virkemidler

Senterpartiet vil sikre at sjåførene har god tilgang til de stedene varelevering skal foretas, så de har trygge arbeidsforhold.

Ønsker tydelige skiller mellom arealer for gående, syklende, kollektivtransport og næringstransport. Kombinert med en reduksjon i antall privatbiler i sentrumsområdene, fører dette til økt framkommelighet og mer plass til dedikerte arealer for parkering, av- og pålessing som gjør varelevering tryggere, enklere og mer oversiktlig for transportørene.

Normale HMS-regler gjelder også for nye aktører i vareleveringsnæringen.

Dette er et viktig tema som vi forutsetter at bransjen finner gode løsninger på i samarbeid med sine kunder. Er det behov for endringer fra myndighetens side så håper vi bransjen kommer med innspill om det er rammebetingelser som bør endres.

Dette er i stor grad lokale myndigheters ansvar, men framkommelighet for varetransport sammen med nok laste- og losseplasser er viktige tiltak.

Det viktigste for å sikre dette er å legge til rette for enkel tilgang parkering og god framkommelighet. Dette er først og fremst et kommunalt ansvar, men FrP følger dette opp både på lokalt og nasjonalt plan. 

Rødt er positive til å øke CO2-avgiften for å redusere klimagassutslippene, men ønsker en rekke kompenserende tiltak for de som kommer skjevt ut av dette, både sosialt og geografisk og på andre vis.

SV mener CO2 avgiften bør økes for å nå Paris-målene for utslipp. Her er nivået ellers i Europa viktig, av hensyn til konkurransesituasjonen

Ap støtter regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften, men vil skjerme distriktene. Utslippskutt fra transport må være sosialt og geografisk rettferdig, og planen for klimakutt må være forutsigbar. Vi holder fast på avgiftsløftet vårt om at ingen avgift skal opp uten at en annen skatt eller avgift skal ned. Dette oppnår vi gjennom delvis redusert veibruksavgift med en geografisk differensiering. Dermed vil bensin og dieselprisen ha liten eller ingen økning i distriktene, men noe større i sentrale 

Senterpartiet kommer ikke til å være med på å øke CO2-avgiften på en slik måte at pumpeprisen øker.

Vil øke CO2-avgiften til 2000 kr per tonn innen 2030. Foreslår å øke prisen på bensin og diesel gjennom økt CO2-avgift og økt veibruksavgift. For privatpersoner økes den da med 5 kroner, mens dieselprisen for næringstransport økes med 1,5 kroner. Økte dieselpriser brukes til et klimafond for næringstransport for å utvikle miljøvennlig teknologi for varebiler og tungtransport.

Det er vi som har tatt initiativ til den politikken fordi utslippene skal ned og det må også vegtransportnæringa bidra til.

KrF støtter økning av CO2-avgiften, som et av virkemidlene for å redusere utslippene.

Høyre vil gradvis øke CO2-avgiften. Samtidig skal vi ha gode ordninger for å legge om til lav- og nullutslippsløsninger, og det samlede skatte- og avgiftsnivået skal ikke økes.

FrP sier blankt nei til en firedobling av CO2-avgiften. Det vil bidra til et høyt og særnorsk avgiftsnivå, som vil bidra til å prise ut norske arbeidsplasser. Det har vi ikke råd til.

Rødt bevilget 1 milliard ekstra til ladeinfrastruktur i vårt alternative statsbudsjett for 2022, i revidert statsbudsjett mer enn doblet vi regjerings satsing på hydrogen som fremtidsrettet drivstoff. Vi er også positive til biogass

SV jobber for at mer gods skal kunne transporteres på bane og sjø, og at godstransport på vei skal gjøres så miljøvennlig som mulig. Vi vil sikre at utslippsfrie vare- og lastebiler blir et bedre alternativ for bransjen ved at avgiftsnivået reduseres slik det er gjort for el-biler. Lastebiler bør prioriteres for bærekraftig biodrivstoff, og hub-er for fylling av Hydrogen bør sees i sammenheng med mulig pilotprosjekt på dieseldrevne jernbanestrekninger.  

For å skape reelle alternativer og valgmuligheter må det det bygges ut en helhetlig ladeinfrastruktur og etableres fyllestasjoner for hydrogen og biodrivstoff langs de viktigste transportårene.

For lastebiler, busser, skip, fiskebåter og ferger vil elektrisitet og hybridteknologi kunne være en av løsningene, men på kort sikt vil biodrivstoff og hydrogen være mer realistisk.

Senterpartiet vil etablere et CO2- fond for næringstransporten.

Vi ønsker å opprette et klimafond for næringstransport med de økte dieselpriser brukes til å utvikle miljøvennlig teknologi for varebiler og tungtransport, slik næringslivet selv har etterspurt. Dette utgjorde i vårt alterantive budsjett 1,5 mrd kr i 2021. I tillegg vil vi bruke offentlig anskaffelser for en raskere overgang til miljøvennlig teknologi, satse på tryggere veier i alle deler av landet og bygge ut lade- og fylleinfrastruktur som gir mulighet for å ta i bruk ulike typer ny teknologi.

Avgift på CO2 og avgiftsfrihet på utslippsfrie kjøretøy blir fortsatt det viktigste grepet. Vi ønsker samme suksess for godstransport som vi har hatt for persontransport, med El-bilpolitikken, som Venstre startet med i 2003. For tyngre kjøretøy er det ikke nok med el, så vi må også satse på hydrogen og bærekraftig biodrivstoff og bygge fyllestasjoner over hele landet.

Vi ønsker å tilrettelegge for videre utvikling av nullutslippskjøretøy, også for godstransporten.

Vi vil videreføre nullutslippsfordelene for næringstransporten. Enova er vårt viktigste virkemiddel for å støtte teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon av grønne løsninger. I tillegg skal det settes krav om lav- og nullutslippsløsninger i offentlige anbud.

Med gode rammebetingelser og avgiftsreduksjoner vil det bli lettere for bedriftene å investere i nye kjøretøy. Nye forbrenningsmotorer slipper ut svært lite sammenliknet med eldre motorer, og å gjøre de tilgjengelige for flere vil bidra til at flere kan kjøre med mindre utslipp. FrP vil også arbeide for innføring av miljø og klimasertifikat på alle nye biler, slik at man kan synliggjøre utslipp under både produksjon, drift og destruksjon.

Rødt bevilget 1 milliard ekstra til ladeinfrastruktur i vårt alternative statsbudsjett for 2022, i revidert statsbudsjett mer enn doblet vi regjerings satsing på hydrogen som fremtidsrettet drivstoff. Vi er også positive til biogass.  

SV vil bygge ut ladestasjoner og anlegg for fossilfritt drivstoff over hele landet, slik at nullutslippskjøretøy faktisk blir et alternativ også i distriktene og for langtransport. Vi må se hydrogenmulighetene i sammenheng med hydrogen til både jernbanestrekninger, skipsfart og lastebiler på knutepunkter der det ligger til rette for det. Vi må rett og slett ha en langt større satsing på bærekraftig biodrivstoff og hydrogen – sammen med elektrisk. 

Utarbeide en nasjonal strategi i løpet av 2022 for å sikre nok ladeinfrastruktur.

Øke bruken av biodrivstoff opp til 40 prosent i 2030.

Øke støtten til satsinger som karbonfangst- og lagring, havvind, hydrogen og grønn skipsfart, blant annet gjennom en skattereform som gjør det mer attraktivt å investere i klimavennlige næringer.

Senterpartiet vil sikre en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren. Dette er god klimapolitikk og god næringspolitikk. Vi vil også ha en nasjonal plan for ladestasjoner og fyllestasjoner for hydrogen og biogass.

Vi vil ha på plass en nasjonal ladestrategi som identifiserer hvilken infrastruktur som må på plass for en raskere overgang til utslippsfri transport, inkludert næringstransport. Vi vil at ladestrategien utvikles på tvers av transport- og energimyndighetene, sånn at elektrifisering av kjøretøy ses opp mot kapasitet og behov i strømnettet. Næringstransport med vare- og lastebiler har andre kapasitets- og sikkerhetsbehov enn ordinære elbiler, og utviklingen går mye saktere enn for elbiler. Ladestrategien må vise hvordan det raskt kan etableres et sammenhengende nettverk av fyllestasjoner langs hovedveinettet med hurtigladere, hydrogen og biogass, for eksempel langs E6 og E10 fra nord til sør, og E39/E18 langs kysten av Vestlandet via Sørlandet til Oslo for næringstransporten.

Vi støtter regjeringens satsing på lading ved rasteplasser, men ser også et stort potensial i å utvikle ferjekaier, bussterminaler, togstasjoner og andre viktige trafikknutepunkt langs veiene som energi-huber for hydrogen til lastebiler, busser, ferjer, (hydrogen)tog og hurtiglading for elbiler. Dette krever tilgang på nok effekt i strømnettet, store nok arealer om flere lastebiler skal kunne lade samtidig, og koordinering med transportørene ift. lading under hviletid, kjøreruter og valg av teknologi i kjøretøyene.

Vi mener at staten må ta en aktiv rolle i å få på plass den nødvendige infrastrukturen og har derfor satt av 2 milliarder kroner til å starte utrullingen av nødvendig infrastruktur for utslippsfri næringstransport, raskest mulig, i vår alternative nasjonale transportplan.

Venstre vil vi sørge for energistasjoner for tungtransport tilrettelagt for nullutslippsteknologi som utslippsfri hydrogen, biodrivstoff og elektrisitet. Vi vil sikre ladeinfrastruktur i hele landet, etablering av minst 30 hydrogenfyllestasjoner og et nasjonalt nett av fyllestasjoner for biogass innen 2025. Fyllestasjonene må også være tilpasset for tungtransport.

1) Stimulere til etablering av ladestasjoner over hele landet.
2) Tilskuddsordninger som muliggjør etablering av multistasjoner med ulike alternative drivstoff
3) La Enova spille en viktig rolle for å tilrettelegge for teknologisk utvikling, slik at man raskest mulig oppnår en miljøvennlig transportsektor.

Gjennom Enova og andre støtteordninger skal vi sikre at det skal lønne seg å velge klimavennlig. I tillegg vil vi sørge for økt utbygging av infrastruktur til lav- og nullutslippsteknologi i samarbeid med private aktører. Vi skal blant annet ha på plass 5 hydrogenknutepunkter innen 2025.

Vi vil redusere avgiftssatser på naturgass i transportsektoren og sikre utbygging av biogassproduksjon.
Styrke satsingen på hydrogen og biogass som begge kan utvikles fra naturgass og vil kunne bidra til reduserte utslipp i transportsektoren og landbruket.
Hydrogen kan bli et viktig drivstoff fremover, og FrP vil derfor stimulere til økt forskning og satsning på hydrogen som mulig alternativ energikilde.