Åtte av de elleve som kjørte uten bilbelte, og alle tre som syklet uten hjelm kunne overlevd. Dette er konklusjonen etter at Statens vegvesen sammen med dedikerte leger har analysert de 95 dødsulykkene, der 110 mennesker mistet livet i fjor.

Dybdeanalysene viser at forhold knyttet til trafikanten ofte har noe å si for utfallet av ulykken.

– Det er bekymringsfullt at fart, rus, uoppmerksomhet og manglende bruk av bilbelte er gjengangere i mange av ulykkene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. - Dette viser at vi må fortsette å holde trykket i trafikksikkerhetsarbeidet oppe, og intensivere innsatsen.

97 prosent bruker bilbelte i dag, og selv om folk er blitt flinkere til å bruke sykkelhjelm, er det fortsatt en av tre som sykler uten hjelm.

– Jeg vil sterkt oppfordre til å bruke både bilbelte og sykkelhjelm. Denne rapporten viser med all tydelighet at det kan være forskjellen på liv og død, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Farligst for menn under 25 år

Etter flere år med nedgang i antall unge drepte, var hvert tredje trafikkoffer i 2023 unge mennesker under 25 år. De aller fleste er menn. Årsakene er sammensatte, men ofte handler det om lite erfaring og  manglende kjøreferdigheter. 

– I fjor var det dessverre spesielt mange unge som mistet livet i trafikken, sier Guro Ranes. - Nå ser vi på flere tiltak for å gjøre det sikrere å være ung i trafikken. – Blant annet arbeider vi med å gjøre trafikkopplæringen for de unge enda bedre i tiden fremover, sier Ranes.

Høy fart utløser ulykker og gjør dem mer alvorlige

Fart medvirket i hver fjerde dødsulykke i fjor. Noen ganger er høy fart utløsende faktor, andre ganger bidrar farten til at skadene blir større på grunn av de store kreftene som er i sving. Politiets fartskontroll og fotobokser (ATK, Automatisk trafikkontroll) er de mest virksomme tiltakene for å få ned farten. Der vi har fotobokser som måler gjennomsnittsfart (streknings-ATK) halveres antall drepte og hardt skadde.

Analyse av ulykker er viktig verktøy for å nå nullvisjonen

Dybdeanalysene av dødsulykkene gir innsikt og gjør at vi forstår hva som ligger bak ulykkene. Analysene peker på hovedutfordringer, gir kunnskap og dermed også muligheter for å lære av det som har skjedd.

I nullvisjonsarbeidet er det et mål om at det skal være maks 350 drepte og hardt skadde per år innen 2030, hvorav maks 50 drepte.

– Årets ulykkestall ser ut til å bli lavere enn i fjor. Men vi har langt igjen, og må finne nye måter å redusere antallet alvorlige ulykker på. UAG-rapporten er et viktig verktøy for å gi innsikt og kunnskap inn i dette arbeidet, sier Guro Ranes.

Om ulykkesanalyserapportene

Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) har siden 2005 gjennomført dybdeanalyser av alle dødsulykker i trafikken i Norge. Formålet med analysene er å gi økt kunnskap om årsaksforhold og skademekanismer, slik at dette kan bidra til å forhindre fremtidige ulykker og alvorlige konsekvenser.

Ulykkesanalysegruppens arbeid er basert på Statens vegvesens egne undersøkelser og informasjon fra politiet, om vegforhold, kjøretøy og involverte trafikanter. Ulykkesanalysegruppen analyserer ulykkene for å indentifisere hva som har vært de sannsynlige medvirkende ulykkes- og skadefaktorene.

Det er data fra databasen som er benyttet for å lage Ulykkesanalysegruppens årsrapport. Rapporten går gjennom resultatene fra analysearbeidet i 2023, og viser utviklingstrekk i ulykkes- og årsaksbildet.

Se rapporten her:  Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2023

1150 barn og 37 klasser har gjennomgått kampanjen i år. Året er heller ikke ferdig og vi håper å runde 1200 innen jul. NLF takker alle som har bidratt. Skal vi ikke se om vi ikke klarer å slå både antall klasser og antall elever i 2025. Det starter over 6000 nye elever hvert år i hele Trøndlaf. Så det er ikke antallet som stopper oss enda

De som deltok i år var Wist last&Buss, Heimdal Storbil senter / Palfinger , Nordea, Gummi Service AS, If Forsikring og Circle K.

Trondheim vogmandsforening er veldig glad for at de deltar og er med på møtet. Uten sponsorer ville det ikke blitt noen julemøte.

Julemøte har blitt et viktig møtested hvor bransjekollegaer i Trondheim med omegn møtes for faglig og sosial kveld.

Uten Magne Rosvold og Anders Høiseth ville det vel heller ikke blitt noe Julemøte. De signaliserer sterkt at noen skal ta over stafettpinnen. Leder Emil Johansen er sikker på at det skal dem få til.  

For å kunne bygge ny bru vil det være påregnet med omkjøring i anleggstiden. Varsel og info om dette kommer nærmere oppstart. Ved avslutning av anbudskonkurransen har det kommet inn fem tilbud.  

Disse har levert pris

(Alle priser er eks. mva.)

• B&B Entreprenør AS (16 934 866,38,-)  
• BMO Entreprenør AS (14 386 115,73,-)  
• Hoel & Sønner AS (17 128 277,-)  
• PEAB Anlegg AS (14 772 516,04,-)
• Søbstad AS (24 345 435,20,-)  
   

Tilbyderen med det beste tilbudet basert på forholdet mellom pris og kvalitet, får kontrakten.  

Tildelingskriterier og vekting i prosent 

Tilbudssum - 70%  
Oppgaveforståelse og fremdriftsplan, organisering og tilbudt personell, ivaretakelse av HMS - 30%

Steinsprangstedet ligger like vest for Hellfjordtunnelen. Vegen ble raskt sikret og sperret på begge sider, og geologer har nå undersøkt området med drone. 

Skal klarere området

Vegen vil være stengt for allmenn trafikk inntil stedet der steinen løsnet er undersøkt nøye med klatrelag. Dette gjøres for for å være sikre på at ikke flere store steiner er løse i samme område. Når det er klarert om en kan bevege seg på vegen, vil den store steinen som kom ned sprenges. Deretter skal vegen ryddes  for øvrig nedfall og åpnea for trafikk.  
Ut på dagen fredag 29. november vil en ha bedre oversikt over situasjonen samt vite mer om når en kan åpne for trafikk. 

Vaktposter på hver side av skredet vil passe på at ingen passerer. 
Nødetater vil kunne passere i krisesituasjoner. 

Liten skade på vegen

Det var rundt seks steinblokker på til sammen rundt 16 kubikkmeter som raste ned på vegen og i grøfta. Det største av blokkene var på rundt tolv kubikkmeter. Selve løsneområdet ligger rundt 120 meter over vegen. Steinblokkene har heldigvis gjort liten skade på asfalten, noe som tyder på at farten har blitt dempet på vei ned. 

Den nye avgiften gjelder det danske statsveinettet og deler av det kommunale veinettet (rundt 10 900 kilometer).

Dette utgjør omtrent 75 prosent av det totale antallet kilometer som kjøres med lastebiler i Danmark.

Fra 1. januar 2028 utvides avgiften til hele det danske offentlige veinettet, som omfatter cirka 75 000 kilometer. 

Kartet til venstre viser det danske statsveinettet i grønt, mens det kommunale veinettet er markert som gult. 

For en oppdatert liste over danske bomveier, se denne lenken>>> 

Hvilke kjøretøy omfattes? 

• Fra 2025 gjelder avgiften for lastebiler over 12 tonn. 
• Fra 2028 vil den også gjelde for tunge kjøretøy over 3,5 tonn. 
• Busser er unntatt fra avgiften. 

Prisberegning 

Avgiften er kilometerbasert og varierer avhengig av hvor du kjører og om du befinner deg i en lavutslippssone. Kostnaden beregnes ut fra: 

• Kjøretøyets vekt (3 vektklasser) 
• CO2-utslippsklasse (5 klasser) 

Overvåkning og bøter 

Systemet overvåkes med automatiserte kameraer som leser nummerskilt ved faste og mobile sjekkpunkter, likt det vi kjenner fra Norge. 

Overtredelser kan resultere i bøter på 4 500 DKK. 

Circle Ks løsning 

Circle K tilbyr en bombrikkeløsning via EETS-brikken, som kan brukes på det nye systemet i Danmark og resten av Europa. Bombrikker kan bestilles gjennom Circle Ks kundeportal, men aktiveres først etter nyttår. 

For mer informasjon, se denne nettsiden>>> 

I figuren under kan dere se hvordan  bestillingsprosessen av ny bombrikke gjennomføres via Circle Ks kundeportal: 

– Lånet er ikke forskuddsbetaling, men ment for å sikre produksjonen i Skellefteå, sier Scanias pressesjef, Erik Bratthall, til Metal Supply. 

Nyhetsstedet skriver videre at Northvolts reorganisering skal frigjøre 2,7 milliarder svenske kroner, men betegner situasjonen som kritisk etter at toppsjef Peter Carlsson nylig trakk seg og gikk over i en rådgiverrolle. I tillegg har Volkswagen, Northvolts største eier, trukket sine representanter fra selskapets styre. 

Scania har valgt Northvolt som eneste leverandør av battericeller til sine elektriske lastebiler, men ifølge Metal Supply har Scanias toppsjef Christian Levin nylig uttalt at selskapet nå snakker med andre leverandører som kan levere battericeller. 

– Stadig flere tunge, elektriske kjøretøy kjører på norske veier, men lademulighetene har vært altfor få. Det har vi i Oslobuss gjort noe med. Nå åpner vi vår nye ladepark for elektriske lastebiler, busser og andre store kjøretøy, sentralt plassert på Haugenstua i Oslo. Vi tror på å dele både kunnskap og teknologi, derfor er ladeparken åpen for alle som kjører tunge og lange kjøretøy, sier daglig leder i Oslobuss, Fredrik Eijerstam. 

Mens infrastrukturen for å lade elbiler blir stadig bedre, har lademulighetene for store kjøretøyer vært et sorgens kapittel. Selv i hovedstaden er det bare fire-fem ladestasjoner som tilbyr elbusser- og lastebiler lademuligheter. To av dem er dessuten åpne også for privatbiler, så dermed havner tunge yrkesbiler i kø sammen med alle andre som ønsker å lade. 

Den største i sitt slag 

Oslobuss sin nye ladepark er den største i sitt slag i Oslo, og har hele 16 ladepumper – som alle tilbyr hurtiglading på enten 350 KW eller 400 KW.  

– Dette korter ned ladetiden betydelig. I tilknytning til ladeparken åpner vi også en hyggelig lounge med kaffemaskin, gode sitteplasser og selvfølgelig toaletter. Alt er med andre ord tilrettelagt for yrkessjåfører. Det er tross alt forskjell på de som har dette som jobb og de som kjører privatbil, sier Eijerstam i Oslobuss. 

 Onsdag 20. november var det offisiell åpning av den nye ladeparken, med Jan Erik Larssen som konferansier. Lederen for Klimaetaten i Oslo kommune, Heidi Sørensen, sto for den høytidelige åpningen. 

Avgjørende støtte fra Klimaetaten 

Ladeparken kunne ikke ha blitt realisert uten støtte fra Klimaetaten. 

Det opprinnelige budsjettet for ladeparken var på 16 millioner kroner, men økte priser i dyrtiden og beslutningen om å inkludere en stor og attraktiv lounge førte til at totalkostnaden endte på 21 millioner kroner. Klimaetaten har bidratt med et tilskudd på 12 millioner kroner. 

– Det er flott at støtteordningen fra Oslo kommune har bidratt til et bedre ladetilbud for buss- og lastebilsjåfører. Veitrafikk står for nesten halvparten av klimagassutslippene i Oslo. For å nå målet om å bli en utslippsfri by innen 2030, må også tungtransporten gå over til strøm eller biogass. Da trengs gode muligheter for lading, og vi er derfor veldig glade for at dette nye ladeanlegget nå er på plass, kommenterte Heidi Sørensen under åpningen. 

Sørensen påpekte også at med åpningen av Oslobuss sin ladepark, har kapasiteten for ladere til tunge kjøretøy i Oslo blitt doblet. Snorklippingen skilte seg imidlertid fra det tradisjonelle. 

– Jeg har klippet noen snorer i mitt liv, men aldri offisielt åpnet noe ved å klippe over en dieselslange med tang, sa hun spøkefullt. 

Med det var ladestasjonen offisielt åpnet. 

Tilrettelagt for yrkessjåfører 

Til stede var også Jørn Vidar Amundsen fra Vann- og avløpsetaten, som ligger langt fremme i elektrifisering og har rundt 100 el-kjøretøy i stallen, blant annet lastebiler og tippbiler. De får snart verdens første elektriske hjuldrevne gravemaskin fra Volvo. Oslobuss nye ladepark blir nå en del av deres beredskapslading. 

Om lag 50 gjester var samlet på Oslobuss hovedkontor på Haugenstua for å markere åpningen. Flere av gjestene trakk frem viktigheten av ladeloungen som en vesentlig faktor for å legge til rette for yrkessjåfører. 

Norges Lastebileier-Forbund har lenge etterlyst bedre løsninger for å utdanne flere tungbillærere. Rekruttering er en av de største utfordringene i transportnæringen. For å få flere yrkessjåfører bak rattet, er det også avgjørende å utdanne flere kjørelærere. 

I januar 2022 bevilget regjeringen ekstra midler for å øke antallet kjørelærere for lastebil og buss, samtidig som de ønsket å gjøre det enklere for erfarne tungbilsjåfører å kvalifisere seg som lærere. 

Det er Nord universitet i Stjørdal som står for utdanningen av sjåførlærere til tungbil. I lang tid var dette en spesialisering man tok på toppen av en toårig utdanning som sjåførlærer for lett bil. 

Endrede opptakskrav og flere studieplasser 

Fra høsten 2022 endret Nord universitet opptakskravene, slik at flere erfarne tungbilsjåfører fikk mulighet til å starte grunnutdanningen og deretter spesialisere seg som tungbillærere. Samtidig ble det opprettet 25 ekstra studieplasser. Det pågår også arbeid med å etablere en egen, dedikert utdanning for tungbillærere som skal erstatte dagens påbyggingsmodell. 

Ifølge Tungt.no førte en betydelig økning i studieplasser og justerte opptakskrav til et rekordstort kull i 2022. 

− Vi ønsket å få inn flere studenter med realkompetanse og erfaring som yrkessjåfør, sier Katrine Grinerud, emneansvarlig for trafikklærere på tunge kjøretøy ved Nord universitet i Stjørdal, til Tungt.no. 

Resultatet er at hele 30 studenter nå er klare til å starte karrieren som trafikklærere for tunge kjøretøy denne høsten. 

Nytt tilbud 

Nord universitet utvikler også et nytt tilbud for yrkessjåfører som ønsker å bli tungbillærere: et toårig, samlingsbasert studium. Denne grunnutdanningen vil gi direkte kvalifikasjon til å jobbe som trafikklærer for tunge kjøretøy og bidrar samtidig til å korte ned tiden det tar for å bli ferdig utdannet. Planen er at dette tilbudet starter opp høsten 2025. 

− Når dette studiet blir en realitet, tror vi det vil tiltrekke seg flere erfarne yrkessjåfører med realkompetanse. En dedikert toårig utdanning for tungbillærere kan øke kapasiteten ved norske trafikkskoler, noe som vil bidra til å utdanne flere yrkessjåfører for norsk og internasjonal transport, har Katrine Grinerud tidligere uttalt til Lastebil.no. 

I 2023 lanserte NLA, BGL og FNTR i Brussel den første utgaven av Unge Entreprenører i Veitransport. Programmet gir unge lastebileiere og sjåfører en unik mulighet til å delta i en uformell meningsutveksling med EU-beslutningstakere. Samtidig legger det til rette for erfaringsdeling med kolleger fra Tyskland, Frankrike og de nordiske landene, og fremmer en felles forståelse av utfordringer og muligheter innen veitransportsektoren. 

NLF var på plass med to medlemsbedrifter 

Fjorårets program ble en suksess, og 18.–19. november ble Unge Entreprenører i Veitransport arrangert for andre gang. NLF var naturligvis representert, og politisk rådgiver Stian Skarheim Magelssen hadde med seg Tore Sigmundsen, eier og driver av Sigmundsens Transport, samt Vegard Solheim, som står bak Vegard Solheim Transport. Sammen deltok de i Brussel for å representere Norge og diskutere viktige temaer for veitransportsektoren. 

Det ble rom for gode diskusjoner, og gruppen, som representerer neste generasjon i veitransport fra Danmark, Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Frankrike, fremhevet behovet for en mer konsekvent og bedre håndhevelse av reglene i Europas mobilitetspakke. 

Vil sikre like konkurransevilkår og rettferdig transport i Europa 

Et viktig punkt på agendaen var å sikre at sjåførene returnerer hjem hver tredje eller fjerde uke. Det inkluderte også å håndheve forbudet mot å ta den lange ukentlige hvilen i førerhytta og sørge for at sjåfører som utfører tredjelands- eller kabotasjeoperasjoner, blir registrert som utstasjonerte arbeidere. Dette er avgjørende for like konkurransevilkår og rettferdig transport i Europa.  

Reglene er på plass og implementert. Nå må EUs medlemsland sørge for at de gir tilstrekkelige ressurser til å håndheve dem. 

Diskuterte det grønne skiftet 

De unge entreprenørene møtte representanter fra European Automobile Manufacturers Association (ACEA) for å diskutere den grønne omstillingen av veitransportsektoren og overgangen til utslippsfrie kjøretøy. 

Alle deltakerne fremhevet hvor avgjørende det er at EU og medlemslandene skaper betingelser som muliggjør grønn omstilling i større skala. Særlig viktig er det å legge bedre til rette for små og mellomstore transportbedrifter som ønsker å investere i utslippsfrie kjøretøy. 

Videre konkluderte de med at det i løpet av de neste fem årene bør rettes økt oppmerksomhet mot å sikre tilstrekkelig kapasitet i strømnettet og stabil elektrisitetsforsyning. Dette omfatter offentlige ladestasjoner, ladefasiliteter ved kundeterminaler og hjemmebaserte løsninger for transportbedrifter. En konkret løsning kan være å reinvestere CO2-inntektene fra veitransportsektoren for å stimulere til investeringer i grønn omstilling av sektoren.  

En bedre hverdag for sjåførene 

Til slutt diskuterte gruppen den presserende utfordringen med sjåførmangel i Europa og behovet for å gjøre yrket mer attraktivt. De unge entreprenørene etterlyste flere trygge og velutstyrte rasteplasser med god vedlikehold og moderne sanitæranlegg, noe som vil bidra til en bedre hverdag for sjåførene i Europa. 

De uttrykte også et sterkt engasjement for å fortsette dialogen med EU-beslutningstakere for å sikre en rettferdig, attraktiv og bærekraftig veitransportindustri som kan møte fremtidens behov.