Store sprekker avdekt. Stengt for tungtransporten
Har man lært?
Selv om pandemien ikke er over, så ser det ut til at vi kan feire jul på normalt vis. Vel og merke er dette avhengig av at vi fortsatt følger de pålegg og råd som gjelder for å begrense smitten i samfunnet. Selv om folk er coronatrøtte, så må vi stå løpet ut. Det er i hvert fall viktig at vi nå får en god gammeldags julefeiring.
Så var det vinterveger da. Tidligere i år fikk vi rapporten etter dødsulykken ved Snåsa. Her kunne vi lese at det meste hadde sviktet hos Statens vegvesen og hovedentreprenør. Ingen overraskelse blant oss som lenge har pekt på systemfeil innenfor driftskontraktene. Vi husker også at de ansvarlige sto frem og sa at de skulle ta lærdom av det som framkom av rapporten. Nå er ny vintersesong i gang, men vi kan ikke se at man har tatt inn over seg noe fra rapporten. Det har i hvert fall ikke ført til noe bedring av sikkerheten på vegene. Selv om vi knapt har kommet i gang med vinteren, har vi hatt utallige hendelser der tiltakene ute på vegene uteblir. Politiet har ved flere hendelser kommentert at vegen er så glatt at det ikke går an å stå på beina. Først når ulykken er et faktum, da blir tiltakene satt inn. Man skulle vel tro at meningen med drift og vedlikehold er å forebygge hendelser, noe som for samfunnet er lønnsomt. Da blir det rett og slett trist å se at systemet bidrar til dårligere veger, økte kostnader og at noen mangler ved julebordet.
Store sprekker avdekt. Stengt for tungtransporten
Nok en gang handler det om Stavå bru. De fleste har nok fått med seg det kaoset som stengingen for tyngre kjøretøy har medført. Vi har alle forståelse for at brua må stenges inntil man har kontroll på situasjonen. Det vi derimot ikke forstår, er at de ansvarlige vegmyndigheter ikke er i stand til å lede det operasjonelle arbeidet ved slike hendelser. Man er relativt rask ute med å omdirigere trafikken til alternative omkjøringsveger, men der stopper også jobben. Det kan virke som om man ikke er i stand til å forstå helheten innenfor samferdsel. Ved å omdirigere E6-trafikken over på andre veger, så må man også forstå at det kreves forsterkede tiltak på de samme vegene. Men nei da, tiltakene uteblir og resultatene ser vi med en gang. Se nå på FV 30 der vogntogene står på kryss og tvers. Det skulle vært unødvendig å forklare bakgrunnen for de forskjellige driftsklasser på våre veger, men det er vel greit å minne om at det er en sammenheng mellom trafikkmengde og tiltak.
Det er klart for oppstart
Statens vegvesen signerte tirsdag kontrakt med Bertelsen & Garpestad AS om å bygge 12,8 km ny E39 mellom Betna og Hestnes i Heim kommune, på grensa mellom Nordmøre og Trøndelag.
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen og daglig leder Øyvind Langemyr fra Bertelsen & Garpestad signerte kontrakten digitalt med Bank Id og kodebrikke. Kontrakten er en totalentreprise med en kontraktssum på 774 millioner kroner, eks. mva.
—Gratulerer med jobben! Vi er glade for at Betna-Hestnes nå endelig har kommet til byggefasen, sier prosjektdirektør Ove Nesje i Statens vegvesen.
Bertelsen & Garpestad AS har med seg Veidekke Entreprenør AS som underentreprenør på konstruksjon og Sweco Norge AS som ansvarlig prosjekterende.
Stor kontrakt for Bertelsen & Garpestad
Med denne signeringen sikret Bertelsen & Garpestad seg kontrakt nummer to i prosjektet E39 Betna-Stormyra. Fra før har de den pågående kontrakten på strekningen E39 Leirvika – Renndalen.
—Vi gleder oss til å komme i gang, og dette er den største kontrakten vi har hatt som totalentreprenør, sier daglig leder Øyvind Langemyr i Bertelsen & Garpestad.
Nå starter byggeplanleggingen
—Nå skal vi ha en samhandlingsprosess der målet er at alle involverte parter skal bli bedre kjent med hverandre, og med innholdet i kontrakten. Samtidig pågår byggeplanleggingen i regi av totalentreprenøren. Tilrigging og forberedende arbeider vil komme i gang rett etter årsskiftet, og selve vegarbeidet vil også komme i gang ut på nyåret, sier prosjektleder i Statens vegvesen Odd Helge Innerdal.
Vegen skal stå ferdig høsten 2024.
Om prosjektet
E39 Betna-Hestnes omfatter prosjektering og bygging av 12,8 km ny 2-feltsveg mellom Betna og Hestnes i Heim kommune. Vegen vil få en strekning på ca. 9 km med fartsgrense 90 km/t. I tillegg til vegbyggingen består anlegget av 12 konstruksjoner med lengde fra 11 til 136 m. Arbeidet skal utføres som totalentreprise der prosjekteringen inngår i leveransen. Strekningen er en del av E39 Betna-Stormyra.
Motiverte kandidater vil bli yrkessjåfører
Den 10. november var det duket for nok et uttak til AMO-kurs i Trondheim. Denne gangen var det 28 kandidater som var klare til å konkurrere om de 15 kursplassene vi har. Som vanlig stilte vi med representanter fra noen av våre bedrifter til å forestå jobbintervjuene. Det er nok slik at mange har fått opp øynene for denne måten å rekruttere sine neste sjåfører på. Her får man muligheten til å blinke seg ut kandidater med de riktige holdninger og motivasjon. Man vet at utdanningen holder et meget høyt nivå, så her er det bare å vente på yrkessjåførene som kommer ut om et halvt år.
Atle Sølberg gjennomfører intervju med en av kandidatene. Atle har vært en aktiv deltaker i konseptet siden vi startet for 9 år siden.
Det kan bli ny E39 utenom Vinjeøra
Den 9. november deltok regionsjefen på ROS analyse for E39 ved Vinjeøra. Vi var samlet på Kyrksæterøra, der dagen gikk med til å analysere og vurdere mulige farer, ulemper og fordeler ved to alternative løsninger for ny veg ved Vinjeøra. Det ene alternativet er en veg som stort sett følger dagens trase gjennom Vinjeøra. Det blir selvsagt betydelige forbedringer i forhold til dagens veg, men fortsatt vil den gå gjennom tettstedet. Alternativ 2 er en helt ny trase som går utenom tettstedet, på sørsiden. Denne er etter vår mening den klart beste løsningen for alle parter. Det blir bedre bo- og oppvekstforhold på Vinjeøra ved at man slipper all trafikken gjennom tettstedet. Det er en bedre løsning med tanke på trafikksikkerheten, færre krysningspunkt mellom lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk. Løsningen har også en langt bedre miljøprofil da stigningsgraden er vesentlig lavere enn for alternativ 1. Da er det bare å håpe på at man bestemmer seg for alternativ 2
Endelig blir biogass tilgjengelig for alle
Den 8. november var det duket for storslått åpning av Biogassanlegget til Gasum på Tiller, nærmere bestemt på tomta til COOP. Mange hadde møtt frem for å overvære denne begivenheten. Biogass har lenge vært et hett tema, men tilgjengeligheten for transportnæringen har vært meget begrenset. Så langt har bussene vært prioritert. Med dette nye anlegget så blir det også mulighet for oss andre. I første omgang ser man for seg at mye av tungtrafikken mellom Trondheim og Oslo skal kunne gå på biogass, noe som selvsagt vil gi store kutt på CO2. Men det stopper ikke her. Etter hvert som stadig flere biler blir tilgjengelige i markedet, vil dette være en bærekraftig løsning for all transport. Med biogass reduserer vi klimagassutslippene med opptil 90%, noe som må sies å være miljø satt i system. Det er ingen tvil om at biogass vil ha en avgjørende rolle i overgangen til en CO2-nøytral fremtid.
Ordfører Rita Ottervik klargjør for tanking av biogass. Sikkerhetsutstyr er påkrevd, noe ordføreren kledde fint.
Det handler tydeligvis om de store
Den 5. november arrangerte EBA et webinar om drift og vedlikehold av våre veger. Fokuset var rettet inn mot bærekraft og det grønne skiftet. Som tilhører satt man igjen med et klart inntrykk av at det kun er de store hovedaktørene som er svaret på måloppnåelsen. Forsøk på nye kontraktsformer der man deler opp kontraktene og kutter antall ledd, ble ikke levnet mye håp. Dette forsvares ved at det kun er de store hovedentreprenørene som er i stand til å levere på de krav og forventninger man har til overordnede målsetninger om bærekraft og miljø. Til en viss grad kan man vel være enig i dette, men er det ikke grunn til å stille spørsmål til om dette er riktig måte å organisere tjenesten på. Er det grunn til å tro at organiseringen er et resultat av rapporteringssystemet og ikke det det faktisk handler om, nemlig praktisk utførelse av drift og vedlikehold. Sannheten er at i all hovedsak blir oppdragene utført av underentreprenører, representert ved små og mellomstore bedrifter over det ganske land. Her sitter også det meste av kunnskapen og kompetansen rundt drift og vedlikehold. Dette var viet svært liten plass i webinaret. Det var kanskje ikke så uventet når vi vet hvordan våre underentreprenører blir behandlet innenfor kontraktene.
Mye som skulle vært gjort, men de penga, de penga
Den 4. november kunne styringsgruppen for Lakseveg nord møtes fysisk. Denne gangen fikk vi delta på en kjøretur fra Steinkjer til Rørvik. Underveis fikk vi en grundig gjennomgang av de foreslåtte tiltak langs laksevegen. Det er ingen tvil om at strekningen Rørvik - Gartland er utfordrende, og hadde man hatt tilstrekkelig med penger, så ville nok tiltakene vært langt flere enn de som ble presentert på turen. Uansett er det ingen tvil om at man vil få til en kraftig forbedring på flere områder. Finansiering blir alltid en utfordring når vi kommer til prosjekter der trafikkgrunnlaget er begrenset. Bompengegrunnlaget er som oftest ikke tilstede, noe som gjør at distriktene kommer dårlig ut i konkurransen med byene. Derfor mener vi at man også må se på vegens betydning for verdiskapningen i samfunnet. I dette tilfellet har vegen meget stor betydning for samfunnet, noe som skulle tilsi at man må investere uavhengig av trafikkgrunnlaget. Kanskje man bør utfordre modellen for bompenger.
Det er ikke samarbeid, men rå utnyttelse
Den 26. oktober gjennomførte vi et seminar for våre tømmertransportører. Bakgrunnen for seminaret var at tømmertransporten over tid har hatt en negativ utvikling når det gjelder lønnsomhet. Mange opplever at oppdragsgiver har manglende forståelse for situasjonen. Her møter man stadig nye krav om at prisene skal ned. På tross av «all time high» materialpriser, er det ingen ting som tyder på at transportørene skal få nyte godt av dette. Tvert i mot er det en forventning om at prisene på transport skal ned. Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig.
I første omgang er det transportørene som opplever dette. Man sliter økonomisk og man taper i rekrutteringen av nye sjåfører, samt sliter med å holde på de sjåførene man har. Her snakker vi om kritisk kompetanse som forsvinner, noe som i neste omgang også vil ramme skognæringen. Det er ikke hvem som helst som kan sette seg bak rattet på en tømmerbil. Derfor oppleves det som foregår som veldig kortsiktig og lite strategisk.
Det blir derfor viktig at transportørene møter i kommende forhandlinger med fokus på egne betingelser som begrunnes ut ifra faktiske forhold i driften av transporten. Skognæringen kan ikke være bekjent med at de ikke ivaretar sine samarbeidspartnere.
Den 26. november ble det innført nye regler for innreise til Norge - krav om innreiseregistrering før ankomst til Norge.
Den 26. november ble det innført nye regler for innreise til Norge - krav om innreiseregistrering før ankomst til Norge.
Regjeringen har i innført nye regler for innreise i Norge. Samferdselsdepartementet har orientert NLF om endringene, og de har også bedt om at NLF, og de øvrige organisasjonene i vegtransportnæringen, kommuniserer de nye reglene til våre medlemmer. Dette for å sikre at yrkessjåfører som ankommer Norge er forberedt på kravet om innreiseregistrering.
Samferdselsdepartementet opplyser følgende om de nye reglene: Fra og med i dag, 26. november har regjeringen gjeninført krav om negativ test før innreise og utvide dagens krav om testing og innreiseregistrering ved innreise til Norge.
Registreringsplikt
Personer som gjennomfører ervervsmessig gods- og persontransport mot vederlag, eller som er på vei til eller fra slikt oppdrag, skal unntas fra kravet om gjennomført test før ankomst Norge, jf. covid-19-forskrifteb§ 4a, tredje ledd bokstav k. Yrkessjåfører i grensekryssende ervervsmessig transport etter § 6b femte ledd er også unntatt fra test på grensa ved ankomst Norge, jf. § 4d. fjerde ledd bokstav e.
Det er imidlertid innført et krav om at alle innreisende som hovedregel skal registrere seg i innreiseregistreringssystemet. Denne regelen gjelder også for yrkessjåfører, og gjelder for både norske og utenlandske borgere. Alle innreisende har en plikt til å fremvise slik bekreftelse og eventuelt koronasertifikat til politiet ved kontroll. Innreiseregistreringsskjemaet finnes her: https://reg.entrynorway.no/
Samferdselsdepartementet kan for øvrig opplyse om at søknadsordningen for yrkessjåfører i nasjonal transport som har vært administrert av Sjøfartsdirektoratet er avviklet, da man har åpnet for at alle utlendinger har rett til innreise etter utlendingslovens alminnelige regler.