Kollektivfeltene på E6 på strekningene Hvam –Tangerud i nord og Taraldrud–Klemetsrud i sør omgjøres til tungtrafikkfelt for buss og lastebil. I tillegg vil det være tillatt for taxi.

Omskilting og merking av veibane starter natt til onsdag 26. juni, og varer 2-3 netter forutsatt godt vær.

Statens vegvesen vurderer også tungtrafikkfelt på E18 i vest fra Asker. 

– Dette gir en prioritet for gods- og næringstransport på disse strekningene, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Siden 6. mai har det vært forbudt for elbiler å kjøre i kollektivfeltene for å begrense privatbiltrafikken inn mot Oslo når Ring 1-tunnelene stenger 1. juli.

Hensikten er at bussene skal ha mer forutsigbar fremkommelighet. Resultatet så langt er at den totale privatbiltrafikken inn mot Oslo er redusert og bussene kjører noe raskere mot Oslo.

– Vi mener at vi kan gi tungbilene en fordel på de aktuelle strekningene uten at det i vesentlig grad går utover busstrafikken, sier Hovland.

Oslo og Akershus har et meget godt kollektivtransportsystem. Samtidig er mange bilister fleksible. Målinger viser en samlet nedgang på 16.000 kjøretøy inn mot Oslo etter at elbilforbudet trådte i kraft.

To av plassene ligger på rv. 3 i Østerdalen, den siste på E39 i Aksdal på Haugalandet i Nord-Rogaland.

Bakgrunn

Statens vegvesen lyste i vinter ut to konkurranser i sakens anledning. Ønskene var som følger:

¤ Østerdalen: Døgnhvileplass på hver av de to strekningene Kolomoen-Hovda og Atna-Kvikne.

¤ Haugalandet: Etablering på strekningen E39/E134 Bokn-Aksdal.

Østerdalen: Erstatter to eksisterende plasser

– Det kom inn flere tilbud. De erstatter to av dagens døgnhvileplasser, Alvdal og Løten, hvor kontraktene går ut i år, sier Siv Kilskar i Statens vegvesen.

Den ene døgnhvileplassen skal ligge på Hovdmoen industriområde i Åmot kommune. Her tilbys langtransporten 14 oppstillingsplasser, og kontraktssummen er på 10.920.000 kroner.

Den andre skal ligge på Steinmosletta i Alvdal kommune (nabotomten til dagens døgnhvileplass). Her er kravet 20 oppstillingsplasser, og kontraktssummen er på 18.240.000 kroner.

For begge kontraktene valgte Statens vegvesen tilbudet med best forhold mellom pris/kostnad og miljø. Miljøkravene i konkurransen ble vektet 30 prosent, pris 70 prosent.

– Seneste åpningsdato er 1. september 2025, men vi regner med at begge plassene skal være i drift før sommeren det året, sier Kilskar.

Haugalandet: Etterlengtet tilbud

Her mottok Statens vegvesen tre tilbud, og har hatt forhandling med alle tilbyderne.

– Denne strekningen har i dag ikke døgnhvileplass, så vi ser nå frem til å få opp et etterlengtet og godt døgnhviletilbud langs E39 og E134 på Haugalandet, sier Geir Lorens Jørgensen i Statens vegvesen.

Døgnhvileplassen skal ligge i Aksdal Næringspark ved Eikeskog i Tysvær kommune. Den skal ha 35 oppstillingsplasser, og 27 av disse blir dimensjonert for modulvogntog.

Kontraktssummen er på 36.540.000 kroner inkludert opsjon.

Statens vegvesen valgte tilbudet med best forhold mellom pris/kostnad og kvalitet. Sistnevnte ble vektet 40 prosent, pris 60 prosent.

– Åpningsdato er ikke endelig avklart. Kravet er senest 1. juni 2025, men det ligger an til at vi kan få det til tidligere på året, sier Jørgensen.

Kontraktene

Begge kontraktene er inngått med Tungbil Lading AS. Etter kontraktsinngåelsene har dette selskapet skilt ut sin døgnhvileplassvirksomhet til selskapet Døgnhvile AS, som da vil være Statens vegvesen sin kontraktspartner de neste 10 årene.

I avtalene ligger det også en opsjon, slik at de kan forlenges med 1 + 1 år til totalt 12 år.

Etter planen skal alle de tre nye døgnhvileplassene ved åpningstidspunktet ha en ladestasjon for tunge elektriske kjøretøy.

Hvorfor døgnhvileplass

Statens vegvesen ønsker å være en ansvarlig vegeier for alle trafikanter.

Å tilrettelegge for at langtransportsjåfører kan ta sin lovpålagte døgnhvile, er en del av dette samfunnsoppdraget.

Uthvilte sjåfører er trygge sjåfører. Trygge sjåfører er oppmerksomme sjåfører som bidrar til  bedre trafikksikkerhet for oss alle, i tråd med nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken.

Som planlagt skal to av plassene ligge på RV 3 i Østerdalen, og den siste på E39 i Aksdal på Haugalandet i Nord-Rogaland. 

Statens vegvesen lyste i vinter ut to konkurranser i sakens anledning.Ønskene var som følger: 

• Østerdalen: Døgnhvileplass på hver av de to strekningene Kolomoen-Hovda og Atna-Kvikne. 
• Haugalandet: Etablering på strekningen E39/E134 Bokn-Aksdal.  

Østerdalen: Erstatter to eksisterende plasser 

– Det kom inn flere tilbud. De erstatter to av dagens døgnhvileplasser, Alvdal og Løten, hvor kontraktene går ut i år, sier Siv Kilskar i Statens vegvesen. 

Dette betyr at den allerede godt etablerte døgnhvileplassen Myklegard i Løten blir historie. De ønsket å fornye kontrakten, men nådde ikke opp i denne runden. 

– Det blir veldig synd å miste Myklegard, der veldig mange nordmenn tok døgnhvilen sin, sier NLFs regionsjef, Guttorm Tysnes. 

Han mener at de med enkle grep kunne fått på plass de manglene de hadde i forhold til kravene fra SVV, slik at man kunne fornyet kontrakten og opprettholdt driften der. 

Stusser på plasseringene 

Slik ble det altså ikke, og den nye plasseringen blir på Hovdmoen industriområde i Åmot kommune. Her skal det tilbys 14 oppstillingsplasser for langtransporten, og kontraktssummen er på 10.920.000 kroner. 

– Vårt førsteinntrykk av valget av Hovdmoen er plasseringen. Dette er langt unna et tettsted, i tillegg til at det ikke er noen døgnåpne bensinstasjoner eller serveringsmuligheter på stedet. Man vil også miste trafikken fra RV 2, og vi lurer også på hva slags servicetilbud som kommer der, utenom det pålagte som dusj, oppholdsrom og snøryddingsrampe, påpeker Tysnes. 

Den andre skal ligge på Steinmosletta i Alvdal kommune (nabotomten til dagens døgnhvileplass). Her er kravet 20 oppstillingsplasser, og kontraktssummen er på 18.240.000 kroner. 

– Når det gjelder Alvdal, håper vi på en bedre løsning enn sist. Containerne som ble valgt, holder etter vår oppfatning ikke dagens krav, påpeker Tysnes. 

Åpnes i september 

For begge kontraktene valgte Statens vegvesen tilbudet med best forhold mellom pris/kostnad og miljø. Miljøkravene i konkurransen ble vektet til 30 prosent, pris til 70 prosent. 

– Seneste åpningsdato er 1. september 2025, men vi regner med at begge plassene skal være i drift før sommeren det året, sier Kilskar. 

Haugalandet: – Etterlengtet tilbud 

Her mottok Statens vegvesen tre tilbud og har hatt forhandlinger med alle tilbyderne. 

– Denne strekningen har i dag ingen døgnhvileplass, så vi ser nå frem til å få opp et etterlengtet og godt døgnhviletilbud langs E39 og E134 på Haugalandet, sier Geir Lorens Jørgensen i Statens vegvesen. 

Den tredje døgnhvileplassen skal ligge i Aksdal Næringspark ved Eikeskog i Tysvær kommune. Den skal ha 35 oppstillingsplasser, og 27 av disse blir dimensjonert for modulvogntog. 

Kontraktssummen er på 36.540.000 kroner inkludert opsjon. 

Åpningsdatoen er ikke endelig avklart. Kravet er senest 1. juni 2025, men det ligger an til at vi kan få det til tidligere på året, sier Jørgensen. 

Får ladestasjoner 

Begge kontraktene er inngått med Tungbil Lading AS. Etter kontraktsinngåelsene har dette selskapet skilt ut sin døgnhvileplassvirksomhet til selskapet Døgnhvile AS, som da vil være Statens vegvesens kontraktspartner de neste 10 årene. 

I avtalene ligger det også en opsjon, slik at de kan forlenges med 1 + 1 år til totalt 12 år. 

Etter planen skal alle de tre nye døgnhvileplassene ved åpningstidspunktet ha en ladestasjon for tunge elektriske kjøretøy. 

Dette informerer arrangørklubben Bodø CK om i et infoskriv. 

Mesterskapet arrangeres fra torsdag 20. til søndag 23. juni, og det er påmeldt flere hundre syklister. 

Ikke tillatt med biler 

Biler er ikke tillatt i løypa mens rittet pågår, noe som betyr at hele veistrekningen med alle på- og avkjørsler vil være stengt i perioder, opplyser Bodø CK. 

Trafikken vil bli dirigert av vakter ved start, mål, vendinger og i store kryss. 

Veien stenges i følgende tidsrom: 

• 09.20-11.20 
• 11.40-12.50 
• 13.10-14.10 
• 16.55-19.00 

Redusert fremkommelighet 

Fra fredag 21. til søndag 23. juni arrangeres daglige fellesstarter i ulike klasser i området Løding – Godøynes. 

Løypa er en rundløype som skal sykles flere ganger og går langs bussveien fra Oddan over mot Grøttingen, riksvei 80 opp til rundkjøringen der Kystriksveien starter, fylkesvei 17 til Godøynes og Tverlandsveien (gamle Kystriksveien) tilbake til Oddan. 

Onsdag kom nyheten om at lastebiler, som forsyner samfunnet med kritiske varer, slipper til i kollektivfeltene. Det er en stor seier og dag for alle medlemsbedriftene.

Først ut blir kollektivfeltene fra Hvam-Tangerud og Taraldrud-Klemetsrud, men prosessen med å vurdere en lignende løsning på E18 vestgående er allerede i gang.

Ifølge Statens vegvesen vil omskilting og merking av veibanen starte natt til onsdag 26. juni, og vare 2-3 netter forutsatt godt vær.

Elbilforeningen var derimot ikke like fornøyde med denne avgjørelsen, og i dagens sending av Dagsnytt 18 gikk Unni Berge, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt, i debatt med NLFs markedsdirektør, Kjell Olafsrud.

• Her kan du se sendingen>>>

Det er ikke vanskelig å legge merke til en bil fra Toten Transport med sin lett gjenkjennelige logo når de kommer på veien. Det er et selskap med lange tradisjoner som går tilbake helt til 16. mai 1975. I dag har de totalt 400 biler og kjører ruter langs hele vårt langstrakte land. 

De merker hver dag på kroppen hvilke utfordringer køer og forsinkelser gjør med arbeidsdagen. Oslo er definitivt en av flaskehalsene i deres ruter, og nå er de veldig fornøyde med at de får tilgang til kollektivfeltet. 

– Vi i transportbransjen er ikke akkurat bortskjemte med slike gode tiltak, og vi ser veldig positivt på at vi nå får benytte kollektivfeltet i en periode der utfordringene med kø inn og ut av Oslo blir ytterligere utfordrende, sier administrerende direktør i Toten Transport, Maarten Beck. 

Godsets kollektive transportør 

Man kan si at lastebilene og tungtransporten er godsets kollektive transportør. Transportselskapene arbeider hver dag med å sette opp de beste rutene som gjør at de kan ta med seg mest mulig last per tur, ikke bare for økonomien, men også for å drive næringen på en mest mulig bærekraftig måte. 

– Det at vi rundt Oslo nå kan bytte plass med elbilene er etter min mening fornuftig i et bærekraftsperspektiv. Det er en vinn-vinn-situasjon der vi slipper å stå og stange i kø, samtidig som vi frigjør plass for andre bilister, sier Beck. 

Kamp mot klokka 

Toten Transport kjører også mye eksportvarer som skal ut av landet. Blant annet skal bildeler fra Raufoss fraktes til Oslo til Hjortneskaia eller Vippetangen, og de må være med fergen. 

– Mister vi Kielfergen, så kommer det ikke en ny båt etter et par timer. Det er alltid en kamp mot klokka, og når vi må gjennom Oslo daglig, betyr god fremkommelighet alt for oss, forteller Beck. 

Sammen er vi sterke 

Toten Transport er organisert hos både Norges Lastebileier-Forbund (NLF) og NHO Logistikk og Transport (NHO LT). Beck påpeker at det er nettopp i slike saker det er så viktig å være organisert. 

– Det dere begge har fått til her er et veldig godt bevis på hva man kan få til når man står sammen. Oslo er og blir en flaskehals for absolutt alle. Vi setter derfor utrolig stor pris på at NLF og NHO LT kan samarbeide så godt om slike problemstillinger som angår hele bransjen og ikke bare konkurrere. Det er derfor vi er medlem av begge, forteller Beck. 

Ønsker det kan innføres flere steder 

– Jeg håper at dette bare er starten på noe større. Mitt ønske er at slike tungtrafikkfelt kan bli så positivt at det på sikt kan «adopteres» til andre store byer som Trondheim og Bergen, sier Beck. 

I planleggingen av rutene blir tidsforbruket gjennom Oslo alltid tatt høyde for. 

– Våre kunder har sine deadlines og de er like avhengige av forutsigbare leveringer som vi er av forutsigbar fremkommelighet. Jeg mener også at det at vi nå kan ta i bruk kollektivfeltet, bidrar til at vi kan senke skuldrene noe. Vi ser at det å være bekymret for ikke å rekke fergen skaper stress i hverdagen til våre sjåfører som har strenge kjøre- og hviletidsregler å forholde seg til. Slik skal det ikke være, og at vi nå får litt mer forutsigbarhet bidrar helt klart til å bedre hverdagen for alle de yrkessjåførene som har veien som sitt arbeidsgulv, avslutter Beck.  

Først blir kollektivfeltene fra Hvam-Tangerud og Taraldrud-Klemetsrud åpnet for tungtransporten, men prosessen med å vurdere en lignende løsning på E18 vestgående er allerede i gang. Ifølge Statens vegvesen vil omskilting og merking av veibane starte natt til onsdag 26. juni, og varer 2-3 netter forutsatt godt vær. 

Først ut blir kollektivfeltene fra Hvam-Tangerud og Taraldrud-Klemetsrud, men prosessen med å vurdere en lignende løsning på E18 vestgående er allerede i gang. 

Ifølge Statens vegvesen vil omskilting og merking av veibane starte natt til onsdag 26. juni, og varer 2-3 netter forutsatt godt vær.

Dette skjer som en del av tiltakspakken i forbindelse med stengingen av Ring. Allerede den 6. mai måtte elbilene vike og flytte seg ut av kollektivfeltet. Konsekvensen var at det ble svært god plass i kollektivfeltene, og svært trangt i øvrige kjørefelt. Å fordele trafikken på en mer effektiv og hensiktsmessig måte vil derfor gagne alle brukere av veien. 

Stor seier 

– Dette er noe vi har arbeidet for lenge, og det er en stor seier for våre medlemsbedrifter som i dag står i lange køer når de skal til, fra eller forbi Oslo. Vi mener varetransport er samfunnskritisk infrastruktur som hører hjemme i kollektivfeltet, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Knut Gravråk. 

Han understreker at samfunnet er helt avhengig av lastebilen for å gå rundt. 

– Når lastebilene nå får tilgang til kollektivfeltet, er det en vinn-vinn-situasjon der trafikkflyten blir bedre for alle, samtidig som varene kommer mer effektivt fram, sier Gravråk. 

Fornøyd 

Også NHO Logistikk og Transport har arbeidet med saken over lang tid og er nå svært fornøyd med avgjørelsen. 

– Vi mottar stadig henvendelser fra frustrerte medlemsbedrifter som opplever store utfordringer med trafikkbildet inn mot Oslo. Det er allment kjent at kø koster samfunnet gjennom både utslipp, ulykker, støy og veislitasje. Yrkessjåførene har i tillegg et tidsskjema de skal forholde seg til; forsinkelser fører til at man ikke rekker neste etappe, som en båtavgang eller vareleveranse innen et gitt tidsrom. Kjøre- og hviletidsbestemmelser blir utfordrende å overholde, og stress over lang tid gir et dårlig arbeidsmiljø og grobunn for helseskader. Vi er svært fornøyde med at Statens vegvesen nå ønsker å prioritere nyttetrafikken og sikre fremkommeligheten for varetransporten så godt det lar seg gjøre, sier Are Kjensli, administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport. 

Kan danne en modell for andre deler av landet 

Fra NLF sin side er det spesielt region 1 (Oslo, Akershus og Østfold) som har stått på for å få til denne løsningen i samarbeid med NHO LT og Statens vegvesen (SVV). 

NLFs regionsjef, J. Kristian Bjerke, er derfor svært fornøyd med at det ble gehør for et slikt alternativ. 

– Nå er det stor jubel her. Vi har vært i tett og god dialog med SVV gjennom hele denne prosessen. Slik trafikksituasjonen er og vil bli de neste årene, er dette et avgjørende grep for å lette arbeidssituasjonen for transportnæringen. Om dette fungerer og våre sjåfører er sitt ansvar bevisst, kan dette danne modell for andre deler av landet, sier Bjerke. 

Mens bobilturistene ruller om bord, blir altså lastebilene stående igjen på kaia.  

Problemet har blitt så stort at Norges Lastebileier-Forbund (NLF) etter representantskapsmøtet den 13.-14- juni utarbeidet en egen resolusjon på dette.    

NLF krever derfor at godstransport får forkjørsrett på fergene i Norge. 

Opprørende 

Administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, er opprørt over situasjonen og mener transport av samfunnskritisk gods må få forkjørsrett på fergene. 

– Når turistene tar opp så mye plass på fergene, ender godstransporten opp med å bli stående. Dette medfører store forsinkelser både for våre bedrifter og næringslivet ellers, sier Gravråk. 

Uforutsigbart 

De som merker dette på kroppen er yrkessjåførene som hver dag er ute på veien for å levere helt nødvendige varer som du og jeg trenger. 

– Vi opplever nesten daglig å måtte stå og vente med en eller flere biler på ledig ferge. Det er mye trafikk over Vestfjorden, og kapasiteten er for liten. De turene det er rom for det, må vi planlegge en til to timer ekstra ventetid for å være sikre på å komme med fergen. For ADR-transport kan ventetiden bli veldig lang, forteller Tåmmas Handå, avdelingsleder for Nor-log i Nordland.   

I ytterste konsekvens fører det til at man blir tvunget til å bryte arbeidsmiljøloven.  
 
– Vi har flere ganger måttet møte en sjåfør på andre siden av fergeleia for at han eller hun skal få tatt hviletiden sin. Da kjører man i prinsipp ulovlig hjem i personbil, forklarer Handå. 

Han forteller at de på noen av sine ruter har søkt om dispensasjon for forkjørsrett, men det er kun en rute med spesifikt gods hvor dette er innvilget. 

Uholdbart 

Gravråk forteller at de har fått tilbakemeldinger fra bedrifter der sjåfører har blitt stående helt opp til 12 timer på fergekaien.  

– Dette er uholdbart at sjåførene får så uforutsigbare arbeidsdager, der de ikke vet om de rekker hjem for å spise middag eller kjøre barna til trening. Det er flott at turister ønsker å besøke Norge, men Norgesferien skal ikke gå på bekostning av hverdagen til våre medlemmer eller at det blir tomt for melk i butikken, sier Gravråk.   

I tillegg til at godstransport skal få forkjørsrett på fergene, peker NLF på at reservasjonsmulighetene for øvrige trafikanter må reduseres til maks 40 prosent av fergenes kapasitet så ikke tungtransporten møter på ferger som er fulle allerede før ombordstigning. 

Forbundsleder Tore Velten gikk på talerstolen nøyaktig klokken 12:00 på torsdag for å åpne årets representantskapsmøte. Han påpekte innledningsvis at det har skjedd mye det siste året, selv om ting tar tid. 

Lange prosesser 

– Som vanlig er det mange saker som er i en prosess, og som NLF har jobbet med i lang tid. Det kan noen ganger virke litt demotiverende om det som vedtas på landsmøtet, ikke innfris av politikerne med det samme, men noen prosesser har heldigvis kommet lenger enn andre, sa Velten til forsamlingen. 

Han viste spesielt til saken om ulovlig kabotasje, der myndighetene nå har fått et bedre verktøy for å holde biler som driver ulovlig kabotasje, tilbake. 

– Dette var denne saken jeg gikk til valg på og ville gjøre noe med i NLF. Selv om ulovlig kabotasje nok dessverre aldri blir helt historie, har vi nå fått på plass innstramminger i regelverket som gjør det enklere å stanse og holde igjen biler som driver ulovlig kabotasje. Dette er en stor seier som hele laget vårt har jobbet lenge med. Jeg synes vi alle sammen bør være stolte over det vi har fått til, påpekte Velten. 

Medlemsdemokrati 

Siden siste landsmøte i 2023 har NLF fått ny administrerende direktør, og Knut Gravråk kom også med noen innledende ord til representantskapet. 

– Det jeg syns er fantastisk med denne arenaen og innspillene dere kommer med, er at de handler om alt fra store, altomfattende saker til små og helt konkrete ting som våre sjåfører og bedrifter treffer på i hverdagen. Både driftskritiske spørsmål og hverdagslige irritasjonsmomenter, sa Gravråk. 

Han pekte videre på at medlemsdemokratiet er suverent. 

– Det er dere som er tettest på livet på veien, og det er dere som vet hvilke perspektiver som er der ute. Vi ønsker at dere alle benytter dette møtet til å fortelle oss hvor skoen trykker, og vi skal gjøre så godt vi kan for å få politikerne til å lage sko som passer bedre, sa Gravråk til forsamlingen. 

Medlemsstyrt 

NLF-direktøren minner også alle om at det er viktig å ta vare på medlemsdemokratiet. 

– Når sakene er ferdig diskutert og forbundet har gjort sine vedtak, så er vi ferdig snakka. Det er antageligvis like mange meninger som det er folk i dette rommet, og alle kan aldri bli helt fornøyd. Men det er det som er deilig med en medlemsstyrt organisasjon. Flertallet bestemmer. Så når vi reiser hvert til vårt etter møtet, skal vi slutte rekkene og jobbe sammen i fellesskap mot målene vi har satt for å gjøre norsk transportnæring mer konkurransedyktig og bærekraftig enn noen gang, avsluttet Gravråk. 

Representantskapet vil resten av dagen og morgendagen vedta mange viktige saker som vil ha betydning for hele forbundet. 

Med et stadig økende krav til grønne drivlinjer skal varer fremdeles fraktes og leveres. Biogass vil være en del av flere løsninger for å innfri myndighetens miljøkrav inn mot 2030. 

God utvikling 

Jogeir Munkeby fra Gasum kan fortelle at det skjer mye spennende innen biogass for tiden. 

– Norge har ambisjoner om å kutte 55 prosent av sine utslipp inn mot 2030. I fjor var tilbakemeldingene at vi hadde klart å redusere med 4,7 prosent. Det betyr at vi fremdeles har en del igjen for å nå målene. Transportnæringen står for en tredjedel av utslippene, og da er det veldig viktig å ta i bruk alle midler som er tilgjengelige i dag, og en av disse er biogass. Dette er et godt alternativ med høy klimanytte, konkluderer Munkeby. 

Det er med andre ord gode nyheter at Gasum fremdeles holder tempoet oppe og vil fortsette å bygge nye fyllestasjoner for biogass. 

Økende interesse for flytende biogass 

– Aller først vil jeg kommentere at komprimert biogass også er en god løsning. Dette skal vi også ha med oss videre. Her finnes det allerede mange fyllestasjoner, spesielt på det sentrale Østlandet. Per i dag er det etablert 33 stasjoner med komprimert gass, informerer Munkeby. 

Går vi til flytende biogass, har Gasum allerede etablert seks fyllestasjoner, og Air Liquid har tre stasjoner. Det kommer også ytterligere tre nye fyllestasjoner innen utgangen av 2024. 

– Fyllestasjonen på Skui i Bærum skal åpne i august, og fyllestasjonen på Grønlihavna i Oslo skal stå klar for drift i november. Sist, men ikke minst, har vi ambisjoner om at fyllestasjonen i Sandnes skal være i drift innen utgangen av 2024, forteller Munkeby. 

Tre nye fyllestasjoner i 2025 

Går vi til de tre nye som skal etableres, er målet å få disse i drift i løpet av 2025. 

– Biogass vil ikke passe for alle, men det skrikes etter stasjoner over hele landet. Sånn sett kunne vi ha etablert oss hvor som helst i landet. Vi har likevel en rekkefølge som bestemmer hvor det er mest prekært, og det er korridortankegangen vår som styrer plasseringene fremover. Derfor vil de tre nye fyllestasjonene plasseres i Førde, Gol og Håbakken, avslører Munkeby. 

Dette vil i stor grad sikre korridoren mellom Oslo og Bergen og vil trolig åpne muligheter for mange på denne strekningen. 

– Videre er E39 viktig, og det å på sikt få knyttet sammen Kristiansand, Sandnes og videre opp mot Ålesund, som stasjonen i Førde vil være en del av, forklarer Munkeby. 

Det er altså spennende tider for biogass, og Munkeby er klokkeklar på hva som må til for å få lastebileierne til å velge biogassbiler. 

– For å si det sånn, problematikken med høna og egget eksisterer ikke når det kommer til biogass. Det er fyllestasjonene som må komme først, avslutter Munkeby.