Normalt er det andre ting som skjer på denne plassen. Blant annet Rally Cross. Men denne dagen var det studenter fra NTNU som inntok banen. Mange av dem som skal bli fremtiden ingeniører innen vegbygging / vegvedlikehold.

Formålet med dagen er at dagens studenter skal få se og prøve hvordan det er å kjøre en lastebil. Det å ta med seg noe erfaring praksis vil bli nyttig i fremtiden. Dette vil også være en dag de vil huske i all fremtid. Noe som de vil huske når de skal planlegge neste kurvatur eller rundkjøring på neste veg.  

Viktig  tiltak som pr nå er 6 gang blir gjennomført. La oss håpe det blir en tradisjon og kommer inn i læreplan,

Flere leverandører var representert med blant annet Nik Haugrønning, Børstad Transport, Syltern. Lene Vanebo Stene fra Man, Erlend Amundal fra Syltern, Niklaus Haugrønning og Alf Øyvind Nordvik i fra Nik.Haugrønning 

50 år har trafikk lærerskolen vært på Stjørdal. Formålet med lærerskolen var å øke kompetansen og øke trafikksikkerheten på norske veier 

1970 var det 560 døde på norske veier. 101 av disse var barn. Dette kunne ikke den gangens ansvarlige sitte rolig og se på. 

Stats Sekretær Tom Kalsås åpnet denne feiringen 

Etter 20 år under HINT fra 2004 og Universitet Nord 2016 er det blitt en organisasjon med økt kompetanse. Trafikk lærer faget har endret seg og vil bli endret i årene fremover. 

TrafikkLab på universitetet ble også offentlig åpnet under feiringen og denne oppgaven fikk også Tom Kalsås

Som mange ikke vet skal det bli en ny 2 årig grunnutdanning for tungbil lærere fra høsten 2025. Dette for å få nok lærere til å lære opp de sjåførene som vi vil trenge i fremtiden. Den store endringen for denne utdannelsen er at man skal slippe å bli lærer på klasse b først. Mer info vil komme neste år når detaljene rundt dette blir klarere. 

Dagfinn Moe som mange av oss kjenner kan også fortelle oss at mangelen på sjåfører i årene framover er en reel konsekvens og det må jobbes med rekrutteringen i årene fremover,  

Mange har vært involvert følg drømmen ikke strømmen. Både Lærere, lærlinger, transportører og sjåfører pluss mange flere har vært flinke til å møte opp. Og mange NLF medlemmer Og det blir vanskelig å takke dem hver enkelt. Men opplæringskontorene er det enklere og takk for den innsatsen de har gjort ved planlegging og ikke minst den dagene de passerte 

Kåre Arnt Williksen, Ove Skarpnes, Tor Anders Gulbrandsen og Ove Skarpnes. 

Nå holdt jeg nesten på å glemme de som trenger en størst takk.

som brukte sin tid til å bli kjent med bransjen. UNGDOMMENE. 

49 denne gangen og i november kommer kurs nummer 50. 50*15 og det blir 750 sjåfører er utdannet i Trondheim. 

Kan ikke se annet enn at dette må markeres på en måte. Dette er enestående og har ikke hørt om noen lignende i norge. Men kanskje det derfor kalles Trøndelag modellen og andre kopierer løsningen. 

– På veien til lavutslippssamfunnet må vi kutte utslipp i tungtransporten. Enova støtter de som går foran, og nå tas de første stegene for å ta i bruk hydrogen som energibærer for tunge kjøretøy i Norge, sier markedssjef Marie Tranaas Skjærvik i Enova.

Hydrogen i rute mellom Stavanger og Oslo

De ti tilsagnene for kjøretøy går alle til logistikkselskapet SR Group med hovedkvarter i Rogaland. SR Group planlegger å anskaffe ytterligere 12 til 15 større kjøretøy som skal gå i rute mellom Stavanger og Oslo.  

– Vi har forpliktet oss til nullutslippstransport av fiskefôr og oppdrettsfisk fra Stavanger, via HIMA Seafood sitt landbaserte oppdrettsanlegg på Rjukan, til Gardermoen og tilbake via Vestby. Her peker hydrogen seg ut som mest aktuelle energibærer, sier Roy Kristensen, Assistant CEO i SR Group.

De første hydrogenstasjonene for tungtransport i Norge

Tre fyllestasjoner på Dombås, Stavanger og Vestby får støtte og Vireon har seks måneder på å fatte investeringsbeslutning for disse. Dersom stasjonene etableres, blir det de første fyllestasjonene i Norge som dimensjoneres for lastebiler, ut over stasjonen ASKO har etablert i Trondheim og stasjonen på Hellesylt som Vireon allerede har under etablering.

– Vi er glade for at Enova støtter utbygging av fyllestasjoner for grønt hydrogen. Støtte til tre stasjoner er en god begynnelse, men det trengs mange flere stasjoner for at hydrogen skal bli et reelt alternativ til diesel i tungtransporten. Vi må bygge korridorer som gir transportselskapene den nødvendige tryggheten de trenger for å bytte ut diesel med hydrogen. Det håper vi Enova vil bidra til i de kommende utlysningene, sier Per Øyvind Voie, adm.dir i Vireon.

Spisser programmet ytterligere

Det gjenstår to søknadsrunder til for 2023:

• 28.september kl. 12:00 
• 5.desember kl. 12:00.

– Aktørene bør merke seg at vi nå spisser programmet ytterligere med det formål å få flere kjøretøy på veiene. Dette gjelder fra neste søknadsfrist – 28.september, avslutter Skjærvik.

Hvert år utarbeider SVV rapporter om trafikksikkerhetsutviklingen, som en del av oppfølgingsregimet for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei. Denne kunnskapen er svært sentral som utgangspunkt for overordnede prioriteringer i Nasjonal transportplan (NTP).  

Her kan du lese hele rapporten 

– Trafikksikkerheten må prioriteres

– Over hele landet går næringstrafikken på fylkesveinettet. Arbeidet med å utbedre og drive tilstrekkelig med veivedlikehold på disse, har i alt for lang tid vært for dårlig. Nå må noe gjøres for å sikre næringslivet og de som ferdes på veien fremkommelighet og god trafikksikkerhet, mener forbundsleder i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Tore Velten. 

NLF setter trafikksikkerhet først, og påpeker at det er bekymringsfullt at etterslepet i veivedlikeholdet i Norge stadig øker. 

– Dette gjelder gjennom hele året, og spesielt om vinteren hvor manglende vedlikehold på sommeren skaper ytterligere utfordringen for vinterdriften og dermed reduserer framkommeligheten om vinteren, sier Velten. 

Kan ikke lene seg tilbake 

Norge har hvert av de syv siste årene (2015-2021) vært det landet i Europa med færrest omkomne i veitrafikken i forhold til folketallet. Basert på gjennomsnittet for de siste tre årene er Norge også landet i Europa med færrest omkomne i veitrafikken per mrd. kjøretøykilometer.  

NLF mener at myndighetene ikke kan lene seg tilbake av den grunn. 

– Vi er veldig glade for at det i mai ble annonsert at det foreslås å øke bevilgningene på veivedlikehold av riksveinettet med 1,2 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett. Det viser at det endelig satses litt mer på veivedlikehold her i landet. Samtidig krever fylkesveiene et kraftig løft for å ta igjen etterslepet og mangelen på vedlikehold, som i dag er på kritisk nivå, sier Velten. 

Ønsker en forpliktende plan 

Tidligere i sommer kom også SVV med en rapport som viser at det vil koste langt mer enn antatt å få orden på fylkesveiene i landet.  

For ti år siden viste tall fra SVV at behovet for vedlikehold på fylkesveiene lå på mellom 45-75 milliarder kroner. I 2022 trengs det rundt 100 milliarder kroner for å reparere veiene.  

– Dette er grunnlag for stor bekymring, og det er en farlig forsømmelse som vil koste folk livet, understreker Velten 

NLF forventer at det kommer på plass en forpliktende plan med finansiering, og ønsker at fylkesveiene tas inn i NTP og sidestilles med riksveiplanleggingen for å sikre at de blir tryggere og framkommelige.  

Dette slår den nye rapporten fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fast. I tillegg blir det konkludert med at en vektøkning for tunge kjøretøy vil gi langt større innsparinger for transportselskapene enn de økte kostnadene det offentlige vil ha med vedlikehold.  

Norges lastebilforbund søkte Statens vegvesen (SVV) om å få øke totalvekten for ulike lastebilkonfigurasjon for en tid tilbake. Dette vil eksempelvis i praksis bety at en fireakslet lastebil som kan ta 32 tonn nå, kan øke vekten til 36 tonn. SVV har i den forbindelse bedt TØI om å gjøre en analyse av de bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvensene av økte totalvektsgrenser for tre utvalgte kjøretøykonfigurasjoner. 

Les også: – Økte vekter og dimensjoner gir stor miljøgevinst

– Et godt tiltak 

Resultatet fra rapporten har fått nasjonal interesse og på lørdagsrevyen var forskningsleder i TØI, Inger Beate Hovi, helt klar. 

– For lastebiltransport vil det være ekstra krevende å nå utslippsmålene, derfor vil dette være et godt tiltak i den perioden vi venter på at de elektriske lastebilene skal komme på veien for fullt, sa Hovi til NRK lørdagsrevyen. 

Ved en regelendring betyr det at lasten økes til den maksimale lasten som dagens lastebiler er dimensjonert for.  

– En lastebil som for eksempel frakter korn, kan da kjøre med fullastet kasse, fremfor å kjøre med halv kasse, slik den gjør i dag, forklarer markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.  

Vil ikke føre til økt vegslitasje 

Norges Automobil Forbund (NAF) påpeker på sin side at mange er redd for å møte lastebiler på veien. De viser også til at funnene i rapporten kun er besparelser for transportnæringen selv. I tillegg er de usikre på om veiene vil tåle den ekstra belastningen. 

Rapporten motbevises flere av disse argumentene og tar brodden av den generelle oppfatningen om at økt vekt vil gi omfattende vegslitasje, og dermed store vedlikeholdskostnader.  

TØI-rapporten konkluderer med at det slettes ikke er slik. I stedet viser den at økte vekter og dimensjoner vil gi langt større innsparinger for transportselskapene enn de økte kostnadene det offentlige vil ha med vedlikehold. 

Her kan du lese hele rapporten fra TØI

– Hovedsaken er at vi i netto går i pluss og vi vet alle at det grønne skiftet koster. Vi er allerede den som kanskje betaler mest i veiavgift for å kjøre på de norske veiene, men til syvende og sist er det vareeier og kundene til vareeier som skal betale for transport, så det er der regningen havner til slutt, sier Olafsrud.   

Mer last på bilen vil i tillegg bety at antall lastebiler på veiene vil gå ned, noe som både er trafikksikkert og miljøvennlig. 

1/3 av kostnadsbesparelsen er relatert til transport av matvarer 

Andre funn i rapporten viser at økt lastvekt er beregnet til å gi en samlet besparelse i transportkostnadene på ca. 2,5 milliarder kroner for 2020, og tilsvarer en reduk­sjon i transportkostnadene på 2,6 prosent for all innenriks­transport, sjø- og jernbanetransport inkludert.  

Det er særlig økt totalvekt for kontainer- og termobil med tilhenger som bidrar til kostnadsreduk­sjonen. Mange varer vil få reduserte transportkostnader som følge av økt total­vekt, hvorav ca. 1/3 av kostnadsbesparelsen er beregnet til transport av ulike matvarer, inkludert transport av fersk fisk. 

Stor miljøgevinst

Samlet besparelse i CO2-utslipp er anslått til 5,8 prosent av totalt utslipp fra lastebiltransport, hvor mesteparten kommer av økt totalvekt for kontainer- og termobil med tilhenger, som alene utgjør en reduksjon på 4,9 prosent. Beregner man inn økt drivstofforbruk på grunn av den økte vekten reduseres besparelsene noe. 

Når det gjelder lokale utslipp, støy, kø og ulykker antas marginalkostnadene å være uendret pr km som følge av økt lastvekt. Det gir en samfunnsøkonomisk besparelse knyttet til redusert trafikk­arbeid. 

Etter alt å dømme kan det derfor trolig se ut som om NLF endelig for gjennomslag for denne viktige regelendringen. 

– Det er derfor med stor glede at forbundsstyret i dag kan presentere Knut Gravråk som ny NLF-direktør, fortsetter Velten. 

Gjør «comeback»  

Gravråk kjenner forbundet godt siden han i årene fra 2016-2022 arbeidet i organisasjonen. Først som rådgiver for daværende administrerende direktør, forbundsleder og ledergruppen i NLF. Deretter gikk han over som fagsjef for arbeidsgiverspørsmål i NLF. Han skiftet beite i 2022 da han ble ansatt som faglig politisk rådgiver i Arbeiderpartiet. 

– Forbundsstyret er glade for å kunne ønske ham velkommen tilbake i organisasjonen, for han er svært ønsket, understreker Velten.   

Startet som lastebilsjåfør 

Gravråk startet sin karriere som lastebilsjåfør, og har senere i flere år drevet egen virksomhet. Han har også solid bakgrunn fra politikk, både organisatorisk og som folkevalgt. Han har blant annet møtt som stortingsrepresentant i lange perioder. 

– Jeg ser frem til å få Knut Gravråk tilbake som kollega. Vi har tidligere arbeidet godt sammen og kommer raskt til å finne frem til hvordan vi skal arbeide sammen til beste for NLFs medlemsbedrifter, sier viseadministrerende direktør Jan-Terje Mentzoni.  

Ser frem til oppstart 

Også den kommende NLF-direktøren ser frem til å starte opp og takker for den tilliten han har fått. 

– Nå gleder jeg meg til å arbeide for en næring som jeg har vokst opp i og er glad i, sier Gravråk. 

Han forteller at han rett og slett ikke kunne takke nei da tilbudet om direktørstillingen kom. 

– Grunnen til det er at det er en ære og glede å få arbeide sammen med så mange drivende dyktige kollegaer og engasjerte tillitsvalgte, avslutter Gravråk. 

Gravråk er ansatt fra 1. desember 2023, men vil da gå ut i foreldrepermisjon. Han vil derfor ikke ha første arbeidsdag før i april 2024.