19 oktober besøkte vi Børsa Skole i Børsa, Da var vi mye heldigere med været og vi måtte nesten smøre oss med solkrem. – 3 grader og klarvær.

Det var 76 unger og vi stilte med 3 lastebiler.

Mirielle Renate Myrvang ( Litra ) , Andreas Megård (Asp1), Malin Blækkan, Vegard Myhre ( Thermomax),

Her ønsket de også og få besøk neste år. 

17 oktober besøkte vi Åset Skole i Åfjord. Tror vi hadde noen som passet på oss og ville vi skulle gjennomføre dette. For lignende regnvær er det lenge siden jeg har opplevd. Men værgudene passet på når vi var ute- Da kom det ikke en dråpe.

Barna og Lærerne var fornøyd og vi er ønsket tilbake neste år.

Gunni, Per Ottar ( Kverndal Tommertransport )  og Harald ( Årbogen )  gjorde en kjempe jobb med barna

Det er vel ingen tvil om at de ønsker seg et Parlamanterisk styre fra 2024. Og de lover dette skal bli mye bedre. Men det skal tiden vise. Vi har hørt dette før og vet det er flertall for dette. Ville nok blitt endret også med rødt ved roret

Det var ikke mye tid men noen hovedlinjer kunne dem fortelle. 

• Mer nærings vennlig politikk,
• Klimamål skal blant løses ved deres innkjøpsmakt.
• Miljøpakken skal styrkes,
• Frigjøre Brattøra og ny godsterminal på Heggstadmoen. 

Selvsagt mye mer innen for areplannlegging, skole og helse. 

Vi skal følge opp videre hvordan dem tenker byen

Totalkostnadsindeksen for varebiltransport uten bom- og fergekostnader steg med 2,7 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2023. Fra 3. kvartal 2022 til 3. kvartal 2023 steg de totale kostnadene for varebiltransport uten bom og ferge med 3,0 prosent. 

Økte dieselpriser  

Prisutviklingen på diesel førte til at drivstoffindeksen steg med 8,8 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2023. De siste 4 kvartaler gikk drivstoffindeksen ned med 9,2 prosent. 

Drivstoffindeksen for lastebiltransport er basert på selskapenes priser på truckdiesel som blir hentet inn fra de største drivstoffleverandørene. Det blir beregnet et gjennomsnitt for de tre månedene i kvartalet. 

Drivstoffindeksen for varebiltransport er basert på et gjennomsnitt av 3 månedlige rapporteringer av autodieselpriser hentet fra KPI. 

Økte kapitalkostnader  

Delindeksen for kapitalkostnader steg med 2,9 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2023. De siste 4 kvartaler steg kapitalkostnadene som består av avskrivninger og rentekostnader med 13,5 prosent. 

Økte arbeidskraftkostnader  

Delindeksen for arbeidskraftkostnader steg med 2,8 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2023. De siste 4 kvartaler steg arbeidskraftkostnadene med 4,8 prosent. 

Liten økning i Øvrige kostnader  

Delindeksen for øvrige kostnader steg med 1,2 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2023. De siste 4 kvartaler steg øvrige kostnader som består av administrasjon, forsikring, reparasjon og service, dekk og vektårsavgifter/ årsavgifter med 7,0 prosent. 

For alle NLF-medlemmer kan hele kostnadsindeksen for lastebil- og varebiltransport lastes ned her >>

Totalkostnadsindeksene for hver kjøretøygruppe er sammensatt av fem delkostnadsindekser. Delkostnadsindeksene er veid sammen til totalkostnadsindekser ved hjelp av faste vekter. Noen av delkostnadsindeksene er sammensatt av flere kostnadskomponenter. Valget av delkostnadsindekser og vektene dem imellom blir revidert om lag hvert femte år. Gjeldende vekter er basert på en kostnadsundersøkelse for lastebilnæringen for 2017. Disse vektene er oppdatert ved hjelp av prisendringer til og med 4. kvartal 2021.

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket. 

I dag møter vi Marius Pedersen:

• Alder: 28 
• Bor: Sem, Vestfold 
• Jobb: Eier, daglig leder og sjåfør   
• Eier: Pedersen Kran & Transport AS  
• Sivil status: Gift med Camilla – 3 barn 

Etter at han hadde kjørt noen år for Skanska og Byggmakker i regi av Transportsentralen Vestfold (TSV), ringte nemlig Heidi fra TSV til tjueen år gamle Marius og spurte om han kunne være interessert i å kjøpe en av bilene som kjørte for Maxbo. – Og det kunne jeg jo, sier Marius med et smil. 

Å finansiere en kranbil for en så ung mann kan være en utfordring. Men ved TSV som oppdragsgiver ble det enklere å få til finansiering. Marius kjørte i en periode dyrebil i helger og kvelder samtidig med at han kjørte for Maxbo med den nye bilen. På den måten klarte han å nedbetale bilen på relativt kort tid. 

Kjøpte en kranbil nummer 2 

Omsetning og etterspørsel steg etter to år, og da oppdragsgiver TSV hadde behov for flere biler, fikk han muligheten til å kjøpe en kranbil til. Denne gikk på løskjøring og ble kjørt av en kamerat som ble ansatt i selskapet. Samtidig flyttet Marius virksomheten over til et aksjeselskap han kjøpte. – Et betydelig fremførbart underskudd gjorde at dette var mer fornuftig enn å etablere et helt nytt selskap, sier Marius.  

Avtalen mellom Transportsentralen og Maxbo vokste, og Marius fikk muligheten til en ny bil som skulle kjøre for Maxbo. Denne ble levert i 2020, og ny sjåfør ble samtidig ansatt. 

I dag eier den svært aktive tjueåtteåringen eget firma med tre biler og kjører for Maxbo og andre kunder gjennom Transportsentralen Vestfold AS. I tillegg til å ha bygget opp virksomheten i kranbilselskapet sitt, har han også i løpet av få år rukket å få tre barn, alle under seks år, ryddet tomt og bygget stort hus på Sem i Vestfold. 

– Uten min kjære Camilla hadde det ikke gått, innrømmer han. Hun er grunnen til at jeg kan drive med dette her. 

Bratt læringskurve 

– Det var en bratt læringskurve å gå fra å kjøre for seg selv med én bil, til å ha tre biler og medfølgende arbeidsgiveransvar for sjåførene, innrømmer Marius. – Men jeg tror jeg har vært veldig heldig med sjåførene. 

– Det er viktig å vite hva jeg kan, og hva jeg ikke kan. Det jeg ikke kan, må jeg delegere til andre.  

Marius skryter fælt av regnskapsfører Cathrine i Saga Regnskap. Hun er en fryd å jobbe med og gjør min jobb enklere.  

– Alt er også mye lettere når man er knyttet til en transportsentral. Alle oppdrag går gjennom dem, og det letter min administrative jobb betydelig. 

Liker seg bak rattet 

Marius er mest fornøyd når han kjører selv. Med kjøring rundt i eget distrikt treffer han masse folk og dagene går fort. – Langkjøring er ikke noe for meg, sier han. 

– Jeg tror det er viktig å være glad i å være på veien for å trives som lastebilsjåfør, sier han. 

ADHD er en ressurs  

Marius er nok godt over gjennomsnittet aktiv.  

– Den eneste gangen jeg klarer å sitte stille, er når jeg er på rådyrjakt, smiler han. 

Han er åpen på sin ADHD-diagnose – Jeg velger å se på ADHD som en ressurs, ikke som et problem, presiserer han.  Men han skjønner at omgivelsene av og til ikke klarer å følge ham når «huet går på høygir». 

Av og til kan ting balle litt på seg. Et eksempel er karpedammen Marius har bygget i hagen. Her svømmer det nå rundt trettitre halvstore karpefisker i en to meter dyp dam på trettifem kubikk. Dammen har UV-lys og diverse filtreringssystemer for at fiskene skal ha det godt. Den er inngjerdet og med steinsatt kant. Kunnskap om fisker og teknikk søker han opp på nett etter hvert, og alt er gjort selv. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Glad i folk 

– Det beste med denne jobben er alle folka jeg møter. Kranbil er perfekt, da får jeg et unikt samspill med kundene jeg møter og løser problemene deres, enten det er utsetting av båt eller når krana brukes til å lirke materialer helt inn i huset. 

Ikke alle er like greie å ha med å gjøre, men mitt utgangspunkt er at «kunden har alltid rett», sier Marius. 

Jeg er også bevisst min rolle når jeg er ute i trafikken. Det tar seg dårlig ut å grisekjøre når bilen har logoen til Maxbo og Transportsentralen lett synlig. 

Marius er opptatt av ryddige forhold i transportnæringen. Useriøse aktører ødelegger for de seriøse og gjør blant annet at inntjeningen i næringen er lavere enn i de fleste andre bransjer.  

– Det må settes større krav til transportkjøper her, sier en engasjert Marius og tror Fair Transport-godkjenningen til NLF kan være et riktig skritt på veien. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anbefaler bransjen 

Til de som vurderer å begynne som sjåfør eller starte opp egen virksomhet i transportnæringen, sier han følgende: – Er du glad i å kjøre bil, passer det for alle, det er bare å gi gass! En av de fine tingene med sjåføryrket er at du kan velge om du vil være sosial og treffe mye folk eller velge en kjøring som gjør at du er mer alene. 

Til deg som vurderer å starte for deg selv er hans viktigste råd å ta kontakt med en Transportsentral, da slipper du mye administrativt arbeid og får en drivkraft til å komme i gang. En tilleggsfordel er at du får et utvidet nettverk gjennom Transportsentralen, med jevnlige samlinger, noen ganger også med ledsager. 

– Sett gjerne bort det som ikke er hovedvirksomheten, for eksempel regnskapsføring, råder han. 

Tror på fremtiden 

Marius har god tro på fremtiden for transportnæringen og for sitt eget selskap. Han er ikke fremmed for å øke antall biler og ansatte, og gjerne med elektriske biler. – Men det er merkostnader med alternativt drivstoff, og denne merkostnaden må det være kunden som til syvende og sist skal betale, avslutter en engasjert Marius Pedersen, bedriftseier, huseier og trebarnsfar, tjueåtte år gammel. 

En yrkessjåfør i 20-årene satt bak rattet i en lastebil som frontkolliderte med en personbil på riksvei 7 i Ål onsdag ettermiddag. To thailandske statsborgere omkom og fem ble kritisk skadet i det voldsomme sammenstøtet. 

Ingen mistanke 

I dag opplyser politiet til NRK at det ikke foreligger noen mistanke mot føreren av lastebilen. 

– Altfor ofte blir yrkessjåfører fratatt førerkortet og mistenkt, uten at det foreligger skjellig grunn til mistanke. Denne gangen har politiet gjort alt riktig. De fortjener ros, sier Tysnes til NRK. 

Kollegahjelpen stiller opp 

Yrkessjåføren har fått bistand av kollegahjelpen etter ulykken. 

– Kolleger har vært sammen med ham i går kveld. Han er nå sammen med sin familie, og er på vei tilbake til hjemstedet på Vestlandet. Han vil få hjelp av oss også når han kommer hjem, forteller Tysnes, til NRK. Han er også fagleder for Kollegahjelpen i NLF.

Her kan du lese hele saken på NRK>> 

Fakta:

• Kollegahjelpen i NLF ble startet i 1995 og er en landsdekkende støtteordning for lastebileiere og -sjåfører, som har opplevd ulykker, nestenulykker, ran eller andre sjokkartede opplevelser i forbindelse med jobben. 
• Kollegahjelpen er basert på frivillig innsats.  Kollegahjelp-teamet består av mellom 50 og 60 frivillige med tilknytning til NLF. De har fått en grunnopplæring og får regelmessig faglig oppdatering. For øvrig jobber de på egen hånd. Alle kollegahjelperne har avlagt taushetsløfte. 

Her kan du lese mer om Kollegahjelpen>>

Politisk debatt 

 Morten Stordalen (Frp), Liv Kari Eskeland (H), Geir Iversen (Sp) og Kirsti Leirtrø (AP). Diskuterte årets statsbudsjett og hva det vil ha å si for transportnæringen.  

NLFs bedriftsrådgiver, Jone Klingsheim og rådgiver for tariff, Aleksander Martin Gjøsæter, kommer i studio og med på link har vi med oss, Geir Martin Pilskog, fra Statistisk sentralbyrå (SSB).  

Mulig å stille spørsmål 

Kostnadsindeksen for 3. kvartal er like rundt hjørnet og Pilskog skal snakke om hvordan kostnadsindeksen for lastebiltransport (KILT) blir utarbeidet og hva som ligger til grunn for å sikre at alle komponenter kommer med.  

Rekruttering 

Den internasjonale jentedagen vil også blir et viktig tema for å rette søkelyset mot viktigheten av mangfold i sjåføryrket. Med oss har vi Sunniva Holt, som er lærling hos ASK Industrimontasje og Lina Ask fra administrasjonen til ASK Industrimontasje. Til slutt vil NLF informere om IMI registrering/registreringskrav for utenlandstransport.

Gikk du glipp av gårsdagens møte kan du se det her

Den skal ligge ved trafikkmaskinen Södertälje Syd, i direkte tilknytning til Scanias produksjonsanlegg, og ble mulig gjennom et samarbeid mellom Gasum og Scania. Begge selskap mener det markerer et stort skritt mot et mer bærekraftig transportsystem i regionen. De vil tilby både flytende og komprimert gass, og vil bli tilgejengelig for både tyngre og lettere kjøretøy. 

– Samarbeidet med Scania er helt riktig på alle måter. De ligger i forkant når det gjelder utvikling av gassdrevne lastebiler, og det at de stilte med tomt til dette prosjektet, illustrerer styrken med et felles fokus på bærekraftige løsninger og trygg energiforsyning til dette store området, sier Sharareh Edström, Head of Business Traffic Sweden i Gasum. 

Mer moderne 

Det spesielle med denne nye stasjonen er at den allerede fra åpningen vil ha to pumper for komprimert gass og to for flytende gass, noe som er mer enn vanlig. Dette vil medføre raskere fylling og vesentlig større kapasitet enn ved de eldre stasjonene. 

Scania jobber aktivt for å fremskynde overgangen til et bærekraftig transportsystem, og selskapet har satt seg et vitenskapsbasert klimamål der fornybare drivstoff spiller en viktig rolle. 

– Vi er glade for å kunne bidra til utbygging av infrastrukturen for biogass. Den nye stasjonens strategiske beliggenhet mellom E20 og E4 betyr at den vil få en viktig funksjon i omstillingen til et bærekraftig transportsystem. Etableringen kommer også på et godt tidspunkt for Scania, da etterspørselen øker raskt etter fleksible transportløsninger med sterkt reduserte CO2-utslipp, noe som fører til økt popularitet for våre biogassdrevne produkter, sier Jonas Strömberg, Sustainable Transport Solutions Manager i Scania. 

Reduserer CO2 utslippene 

Gjennom bruk av biogass er det mulig å redusere CO2-utslippene med opptil 90 prosent sammenlignet med konvensjonell diesel, og faktisk over 100 prosent hvis gassen produseres av gjødsel, ifølge Energigas Sverige. 

– Vi er overbeviste om at gass som drivstoff er en del av fremtidens energipalett. Derfor satser Gasum på å videreutvikle infrastrukturen for gassfyllestasjoner like raskt som tidligere. Samtidig øker Gasum sin egen produksjon av biogass for å oppfylle det økende behovet i markedet, svakutter Edström. 

Innlandets to eneste elektriske tungbiler har base i Hamar, og eies av Hagens Transport. Da Volvo-lastebilene ble kjøpt inn, var svenskene interessert i å lære mer om transportbedriftens erfaringer. En av bilene ble derfor en testpilot. 

Økte kostnader 

Hamar-bedriften kommer på sikt til å omstille seg for utslippsfrie kjøretøyer.

– Alle snakker om det grønne skiftet – nå er det tungbilenes tur, men det er en hake. Transportørenes utgifter øker og noe må tas igjen av kundene, sier Hagen, til Hamar Arbeiderblad, som omtalte saken først. 

Selskapet har selv måttet betale for to tungbilladere på egen eiendom (4o kW) i Hamar, men nå kommer det i tillegg en ladestasjon med hurtigladere.  

Sterke krefter 

Bilene innehar tre tonn batterier og vogntoget er på hele 50 tonn. De elektriske bilene går i rute mellom Asko, Brumunddal og Vestby.  Trekkvognene går kortere enn oppgitt før kjøp, og må lade i Vestby før de kjører hjem.  

Med full tank har bilen en rekkevidde på 250–300 kilometer før han må lade. Fra 40 kWt til 250 kWt tar det om lag halvannen time å lade, men ønsket er at det kan gå ensa raskere.  

Roser Stange kommune 

Regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Guttorm Tysnes gir all honnør til initiativtakerne og Stange kommune som legger forholdene til rette for tungtransporten på Innlandsporten. Det er nettopp slike tiltak NLF har savnet. 

Tysnes forteller at lastebileierne ser positivt på den nye energistasjonen i Stange som nå vil dekke el-lading, gass og diesel for tungbilnæringen og etter hvert også hydrogen. 

Stor usikkerhet 

Samtidig er usikkerheten også stor når det gjelder skatter og det lang ventetid på elektriske lastebiler. Ikke minst er transportnæringen avhengige av hva politikerne velger.  

Tysnes forklarer at en elektrisk lastebil koster to-tre ganger mer enn et tradisjonelt kjøretøy. Enova dekker 40 prosent av merkostnaden. Strømprisene svinger også langt mer enn dieselprisene. Det gjør det utfordrende for medlemmene å få riktig pris. 

– Det er til slutt kundene som må betale regningen, avslutter Tysnes. 

Ingen ytterligere informasjon vil komme frem mot søknadsfristen 16. oktober kl 12:00.  

Enova anbefaler alle søkere og oppdatere seg på informasjon gitt under  « Ofte stilte spørsmål ved søknader». 

Alle spørsmål mottatt innen fristen er svart ut. Utlysningsteksten er ikke endret, men vi gjør oppmerksomme på at eventuelle spesifiseringer eller mindre endringer av programkriterier er svart ut gjennom publiserte spørsmål og svar. Disse er derfor en del av utlysningen. 

Du finner mer informasjon om støtteprogrammet her.