Malin, Lill og Leif Jarle  ble intervjuet på på God ettermiddag Trøndelag fredag 27 oktober. Mangelen på toaletter kobles sammen med den mangelen vi har på rasteplasser og døgn hvileplasser. Dessverre er ikke linken tilgjengelig grunnet rettigheter. Men håper den blir tilgjengelig da både Lill og Malin fikk belyst dette på en veldig god måte

Vi fikk en dose av både faglig og historisk helg på Røros. Og ikke minst mye god mat og drikke. Og jeg tror de fleste av oss reiste fra Røros med en tanke over at dette hadde vært en god helg. Legger ut noen bilder  

Så var turen kommet til Melhus kommune og Brekkåsen Skole. Her ble det også 46 barn som kan Stopp se og vink. Om de husker blindsonen er jeg litt mer usikker på men lærerne husker og de lovet å minne barna på dette. Og igjen tror jeg de voksne også fikk seg en aha opplevelse... 

Har dere en skole i nærheten ta kontakt med skolen og så besøker vi dem.  

– Vi vil komme tilbake med informasjon om hvilken dag trafikken blir lagt om når dette er klart, sier byggeleder Håkon Ødegård Alstad.

Gammelosveien vil være omkjøringsvei for trafikken fra Trondheim og som skal vestover i retning Ørlandet og øyregionen når Bårdshaugbrua stenger i ett løp når vedlikeholdsarbeidene for brua starter.
Trafikken fra vest, altså fra Ørlandet og kystregionen, kan fortsatt bruke brua som tidligere, utenom et par kortere perioder hvor brua bli helt stengt. Da vil også denne trafikken ledes over Grønøra-området. Blålysetatene vil i hele anleggsperioden få benytte brua i begge kjøreretninger.

Frist for ferdigstilling av arbeidene er kontraktsfestet innen 1. oktober 2024.
Du kan lese mer om prosjektet, omkjøringen og arbeidene som skal gjøres på brua her:

E39 Bårdshaug bru | Statens vegvesen

Aleksander Gjøsæter fortalte komiteen at det er et stort behov for mer penger til treparts bransjeprogram.  

Viktig samarbeid 

Samarbeidet mellom arbeidstakerforeningene, arbeidsgiverorganisasjonene, Arbeidstilsynet, Statens vegvesen og departementene (Arbeids- og inkluderings departementet og Samferdselsdepartementet, har bragt transportnæringen et stort steg nærmere et mer seriøst arbeidsliv gjennom arbeidet i treparts bransjeprogram. I regjeringens forslag til statsbudsjett har tilskuddet til bransjeprogrammene falt fra 10 millioner kroner på fordeling til de fire bransjeprogrammene da de ble opprettet, ned til 1,8 millioner for det kommende budsjettåret.  

– Vi ble særlig glad for at regjeringen løfter et seriøst arbeidsliv som et av hovedsatsingene i det kommende budsjettåret, men regjeringen setter dessverre ikke nok handling bak ordene i budsjettet. Tiltak som fungerer koster, og vi trenger målrettede tilskudd til ordninger som dette som bidrar til å løse de utfordringene næringen står i, var Gjøsæters tydelige budskap.  

Yrkestrafikkforbundet deltok også i høringen ved advokat og leder av juridisk avdeling Josefine Wærstad. Hun stilte seg bak NLF sitt budskap.  

– Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er enige om veldig mye på dette området, understreket Wærstad. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Mangel på døgnhvileplasser 

I Transport- og kommunikasjonskomiteen var det spesielt regjeringens forslag til nye veiprosjekter og døgnhvileplasser som var temaet. For at sjåførene skal få en trygg og sikker arbeidshverdag må veiene, som er sjåførenes fabrikkgulv, bli bedre. Magelssen ga skryt til regjeringen for at de blant annet har foreslått de gryteklare prosjektene E6 Megården-Sommerset, E134 Røldal-Seljestad og nytt løp i Oslofjordtunnelen, men var samtidig klar på at ting tar for lang tid.  

– At disse prosjektene nå ligger inne i statsbudsjettet er forhåpentligvis et tydelig signal om at regjeringen vil satse på kritisk og trygg infrastruktur fremover. Men vi advarte om at det kunne bli store forsinkelser da disse prosjektene ble utelatt fra budsjettet for 2023 og det første spadetaket er allerede langt på overtid, sa Magelssen.   

Ikke fornøyd 

Representant Trond Helleland fra Høyre stilte spørsmål om NLF var fornøyd med at det i regjeringens forslag til budsjett ikke er planlagt oppstart av selve byggeprosessen før i 2025 og at prosjektet er forventet å ta ni år å bygge. Svaret fra NLF var klart og tydelig. 

– Nei, svarte Magelssen enkelt.  

Artikkelen fortsetter under bildet. 

NLF tok også opp behovet for flere døgnhvileplasser. Vi er langt unna det tverrpolitiske målet om 80 døgnhvileplasser innen 2023, og det er i dag kun 56 døgnhvileplasser langs det norske veinettet. Selv om det har vært stor politisk enighet om flere plasser har det ikke ført til resultater. I NLFs medlemsmøte forrige uke deltok flere representanter fra Transportkomiteen, og de ytret et ønske om å ta et felles krafttak for å sikre flere døgnhvileplasser. Dette tok Magelssen opp i komiteen og oppfordret til at partiene skulle gå i gang med arbeidet. 

– Vi er svært positive til at partiene kan gå sammen om dette i fellesskap, og NLF vil selvsagt delta i dette arbeidet. Et viktig tiltak komiteen kan komme med er også å øremerke midler i statsbudsjettet til døgnhvileplasser på en egen post, var innspillet fra Magelssen. 

Magelssen tok i tillegg opp behovet for mer penger til støtteordninger som gjør utslippsfrie biler til et reelt alternativ for norske transportbedrifter, mer penger til Grønt Landtransportprogram og økt satsing på lade- og fylleinfrastruktur. 

Avisa Oslo skriver at det hele skjedde i et område med mange fotgjengere til stedet og hendelsen ble filmet av en forbipasserende. Selskapet har nå beklaget hendelsen og har fortalt at sjåføren ikke var godt nok kjent og skal få «coaching». 

– Vi forstår at folk reagerte på dette, og sjåføren burde ikke tatt dette valget og heller benyttet Trelastgata for lossing i stedet, sier kommunikasjonssjef i Postnord, Haakon Nikolai Olsen, til Avisa Oslo  (bak betalingsmur). 

– Umulig å kjøre lovlig  

Markedsdirektør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Kjell Olafsrud, påpeker også at hendelsen er ulovlig og ikke burde skjedd, men ønsker samtidig å fortelle om det han mener er et stort problem i hovedstaden.  

Han mener at Oslo er utformet på en måte som gjør det umulig for lastebilsjåfører å kjøre lovlig. 

Utfordrende å ferdes sammen 

– Oslo har blitt en by hvor det nesten er umulig å levere varer. Måten byen er i ferd med å bli utformet på gjør det helt umulig for lastebiler og myke trafikanter å ferdes i samme miljø på en trafikksikker måte, mener Olafsrud. 

Tenk deg at du sitter i førerhuset på lastebilen din. Været er nydelig, radioen er på og det er bare en times tid til med kjøring før du skal av vakt. Du nynner på en sang på en fin rett vei da det plutselig kommer en personbil over i ditt kjørefelt. Så smeller det! Deretter blir det helt stille, røyken stiger opp fra bilen og det siste du husker er kanskje blikket på føreren av personbilen like før krasjet. Kaoset er totalt. 

Avgjørende hjelp 

Dessverre er dette noe som hender med flere yrkessjåfører hvert år. Når man har veien som arbeidsgulv utsetter en seg hver dag for stor risiko i trafikken. Ulykker er trolig alle yrkessjåførers store mareritt. Ofte kommer du fra det uten de store fysiske skadene, men tiden etter kan være svært tung, preget av skyldfølelse, depresjon og ensomhet. Da skal du vite at Kollegahjelpen kan hjelpe deg, og at du ikke behøver å være alene med de tunge tankene.  

Rask støtte fra en kollega kan være avgjørende for å komme seg tilbake i jobb. 

Hos de ulike kollegahjelperne rundt om i landet ligger det mange sterke historier. Ulykker skjer, og ulykkesstatistikken peker for tiden oppover. September ble den måneden så langt i år med flest drepte i trafikken.  

Les også historien om Hanne som bare hadde kjørt lastebil i to uker da det smalt>>>

Fikk bistand fra kollegahjelpen 

Senest 11. oktober smalt det på veien, og en uheldig lastebilsjåfør ble involvert i en alvorlig dødsulykke. Selv om sjåføren av lastebilen ikke var skyld i ulykken, satte hendelsen dype spor. 

I et intervju i   Avisa Hordaland (bak betalingsmur), forteller den uheldige sjåføren om hendelsen som preger ham sterkt. 

Ådne er en 23 år gammel yrkessjåfør som kjører for Voss Transportservice. Han kjører strekningen mellom Voss og Oslo fire ganger i uken. Så smalt det. To personer omkom. Videre forteller han til Avisa Hordaland at han sliter med å sove om natten, fordi det er så sterke bilder fra hendelsen som har brent seg fast. Samtidig bekrefter han at han har fått god oppfølging av kriseteamet i Ål kommune like etter ulykken, i tillegg til bistand fra kollegahjelpen i NLF. 

Nye kollegahjelpere 

Kollegahjelpen ble startet av NLF i 1995. Det er en støtteordning som består av medlemmer i NLF som alle arbeider på frivillig basis. Alle som er kollegahjelper tilbys et grunnkurs samt etterutdanning annethvert år. I dag har Kollegahjelpen rundt 70 kollegahjelperere som danner et nettverk av lastebileiere, sjåfører og personer med tilknytning til transportbransjen. I år var det kollegahjelpseminar på Gardermoen i september, og NLF har gleden av å melde om at det har kommet seks nye kollegahjelpere til, siden forrige samling. 

I desember 2022 ble Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) enige om de siste delene av de omfattende forslagene om å reformere EUs kvotehandelssystem. Dette vil også bli gjeldene for Norge siden vi er en del av EØS og knyttet til EUs kvotemarked.  

Kort sagt betyr det at flere som forurenser nå må betale og at de som alt er omfattet av ordningen, må betale mer. 

Ny veiskatt 

Bakgrunnen er at EU ønsker å redusere utslippet fra veitransporten med 30 prosent innen 2030, og som en del av dette vil man skattlegge utslipp fra bilene ytterligere.  

– Det blir derfor lagt på en ny veiskatt som baserer seg på bilens utslipp. Det begynner i Tyskland, for kjøretøy under 3,5 tonn, den 1. desember og for kjøretøy over 3,5 tonn fra 1. juli.  De andre EU-landene følge etter, forteller senior key account manager i Circle K Norge, Chris Gregers.  

Østerrike er planlagt å starte opp 1. januar 2024, og for resten av landene i EU må de ha begynt innen mars 2024. 

Trekkes over bombrikken 

– Dette blir en veiskatt der man betaler per kilometer og dette vil belastes over bombrikkesystemet (EETS boksen) som man allerede har i dag, bekrefter Gregers.  

Det som skjer er at avgiftene øker basert på blant annet bilens CO2 utslipp og andre egenskaper. 

– Prisene for bompasseringer i Europa vil trolig stige opp mot 100 prosent som en konsekvens av dette. Men for å berolige kan avgiften reduseres ved å legge inn dokumentasjon om bilen. Det betyr at man under gitte kriterier får redusert avgiften betraktelig igjen ned mot dagens nivå, forteller Gregers. 

Fem avgiftsklasser 

Han forklarer videre at hvor høy avgiften blir er avhengig av når bilen er registrert og bilens utslippstall.  

– Det vil være fem avgiftsklasser basert på kjøretøyets CO2 utslipp, førerhustype, effekt og registreringsdato, akselkonfigurasjon og kjøretøygruppe, forklarer Gregers.  

 Samtidig er det viktig å være klar over at dersom man ønsker å få redusert kostnadene gjelder dette kun for biler som er registrert etter juli 2019 og alle data som Gregers har nevnt ovenfor må dokumenteres og registreres. 

Ny tjeneste fra Circle K 

Circle K har gjort det enkelt for sine kunder og utarbeidet et godt system for at betalingen skal gå smertefritt gjennom bommene. Gjennom Circle Ks kundeportal kan man nå legge inn dokumentasjonen for bilens egenskaper for å sikre at man ikke betaler mer enn nødvendig. De tar heller ikke noe ekstra betalt for denne tjenesten. 

– Dette kan enkelt gjøres ved å legge inn bilens COC (Certificate of Conformity) og CIF (Customer information file) i kundeportalen, eller rettere sagt vår «bom-portal» som nå er ferdigtestet. Kunden må legge inn dataene selv for hver bil, og nødvendig dokumentasjon må medlemmene innhente fra billeverandøren sin, hvis de ikke allerede har dette, sier Gregers.  

Norge har en moderne bilpark 

– Det er en liten jobb som må gjøres ved å måtte legge inn de nødvendige dataene, spesielt for de med mange biler, men utover dette har norske transportører høy grad av nyere biler i høye euroklasser, påpeker Gregers.  

Han tror derfor ikke den økte avgiften vil ha så store konsekvensene for norske lastebileiere. 

Circkle K sender alle kunder en grundig veiledning på hvordan dataene skal legges inn, og dersom du ikke mottar den er det bare å ta kontakt med Circle K.  

Mange steder opplever sjåførene væromslag og kraftig snøfall som i løpet av noen minutter gjør det vanskelig å kjøre. Da er det veldig viktig å ha både dekk og hjulkjettinger i orden. Målet med kjettingdagen er å skape en felles forståelse for hvorfor NLF ønsker å rette søkelyset mot nettopp dette. 

Dagen vil bli brukt til å informere lastebilsjåfører om bruken av kjetting. Det har allerede kommet snøfall i noen deler av landet, og NLF minner alle på om at det er  viktig å ha både dekk og hjulkjettinger i orden. NLF vil også i år markere dagen, og kommer tilbake med med informasjon om dette når programmet for dagen er lagt. 

Her kan du laste ned dekk- og kjettingguiden

Her kan du laste ned lastebilens vintervettregler

Godsanalysene som ligger til grunn for NTP 2025-2036 viser at mengden gods som skal fraktes vil øke. Mye av denne veksten vil skje på veiene. NLF erkjenner at transportnæringens aktivitet har negative følger for miljø og klima, og ønsker å bidra til å minimere disse.  

I høringsinnspillet pekes det på at for å nå dette, trenger bedriftene økonomisk handlingsrom til å investere i mer bærekraftig teknologi.  

Norsk transportnæring består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Eksempelvis har om lag 76 prosent av NLFs bedrifter færre en ti biler i daglig drift. Næringen er kapitalintensiv, og krever et betydelig økonomisk handlingsrom for å kunne investere i nye, kostbare lastebiler for å bidra til det grønne skiftet.  

Frykter at bevilgningen til Enova ikke gir ønsket resultat  

Siste konjunkturundersøkelse (høsten 2022) viser at 18 prosent av medlemsbedriftene hadde negativt driftsresultat i 2021, og hele 61 prosent hadde driftsresultat under 5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at næringen har lavere driftsresultat og egenkapitalandel enn næringslivet for øvrig. 

I tillegg til biogass og hydrogen er elektriske kjøretøy en del av løsningen på klimautfordringene. Mangel på lade- og fyllestasjoner til tungtransporten setter imidlertid en effektiv stopper for innkjøp av slike kjøretøy. Bevilgningen til Enova er ikke spesifisert eller øremerket. Tidligere i år har vi sett at viktige ordninger som støtte til kjøp av biogassbiler forsvinner nærmest over natten. Vi frykter dermed at bevilgningen til Enova ikke resulterer i klimareduserende tiltak for transportnæringen. 

NLF ber derfor Stortinget øremerke midler til etablering av lade- og fylleinfrastruktur for tungtransport, og sikre støtteordninger for kjøp av mer klimavennlige biler.  

Bomfritak 

Stortinget har bedt Statens vegvesen legge til rette for at bompengesystemene kan håndtere bomfritak for tunge kjøretøy som bruker biogass, mens det er opp til lokale myndigheter å innvilge slike fritak. For å få til slike lokale fritak, bør det stilles til rådighet midler, for eksempel som en søknadsbasert ordning, som kompensasjon til bomselskapene for bortfall av inntekter.  

NLF frykter at det blir vanskelig å få til bomfritak dersom bomselskapene enten må forlenge nedbetalingstiden eller øke grunntakstene for alle andre trafikanter. Dette kan for eksempel finansieres over kapittel 1320 post 73 «Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene».  

Må øke bevilgningen til Grønt landtransportprogram  

NLF deltar sammen med 24 andre næringsorganisasjoner og en rekke partnerbedrifter i Grønt landtransportprogram (GLP). For å nå klimaambisjonene er vi avhengige av næringslivet. GLP er et offentlig-privat samarbeid. Det bør innebære en mer balansert finansiering mellom private midler og offentlige bevilgninger enn nå.  

Derfor ber NLF om at Stortinget bevilger fem mill. kroner, slik programmet har søkt om, slik at det kan arbeides aktivt og raskt med å finne løsninger som reduserer klimautslippene fra transport.  

NLF ber derfor om at Stortinget: 

• Øremerke midler til støtteordning for etablering og bygging av fyllestasjoner for biogass og hydrogen, og ladeinfrastruktur for tungtransport.  
• Øremerke midler til støtteordning til kjøp av elektriske, og hydrogenlastebiler.  
• Stiller til rådighet midler til kompensasjon for bortfall av bominntekter slik at lokale bomselskap kan innvilge bomfritak for biogass lastebiler.  
• Bevilger fem millioner kroner til Grønt Landtransportprogram. 

Her kan du laste ned hele høringsinnspillet som også omfatter flere svært viktige punkter som berører transportnæringen>>>