Rapporten "Vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet – hva koster det samfunnet å skyve regningen frem i tid?" er utarbeidet av analysebyrået Oslo Economics på oppdrag fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Her avdekkes, som tittelen indikerer, konsekvensene av den fortløpende underfinansieringen av vedlikeholdsbehovet på fylkesvegnettet. Tematikken ble drøftet på et frokostmøte i regi av OFV i går, hvor NLF-direktør Geir A. Mo er styreleder.
- Ikke bare økonomisk gjeld
Det fastslås at vedlikeholdsetterslepet, som i 2013 tilsvarte et kostnadsbehov på 63 milliarder kroner, kan øke til om lag 86 milliarder kroner i 2022, 99 milliarder i 2027 og 104 milliarder i 2029 hvis det ikke gjøres endringer i bevilgningsgraden allerede fra 2018.
- Dette bør være en vekker for samferdselspolitikerne. Her etterlates en gjeld som har ringvirkninger langt utenfor ren økonomi. Men også fra et økonomisk ståsted gir det mening å iverksette umiddelbare tiltak, sier Mo, og legger til: - Fylkesvegene er «fabrikkgulvet» for våre medlemsbedrifter og tusenvis av yrkessjåfører har sin arbeidsplass der. De, og alle bedriftene de utfører oppdrag for, er helt avhengig av at disse veiene er sikre og fremkommelige.
NLF-direktør Geir A. Mo etterlyser realitetsorientert fylkesvegpolitikk. Foto: Stein Inge Stølen
Utsettelser koster samfunnet dyrt
Rapporten løfter nemlig frem den samfunnsmessige nytten av å lukke etterslepet så fort som mulig. Hvis arbeidet iverksettes allerede i 2018 og etterslepsarbeidet fordeles over 12 år, kan man regne med en netto nytteverdi omregnet til nærmere 12 milliarder kroner. Hvis arbeidet utsettes med 5 år, taper man over 2 milliarder av denne nytteverdien.
Og deretter blir det bare verre: Det samfunnsøkonomiske tapet øker år for år, fordi nettonytten reduseres ytterligere sammenlignet med å ta tak i etterslepet fra 2018. Ved å utsette å ta tak i etterslepet til 2028 (10 år), reduseres netto nytte til 8 milliarder kroner og innebærer et samfunnsøkonomisk tap på 3,8 milliarder kroner. Dersom tiltakene utsettes i 12 år, er netto nytte omtrent 7,5 milliarder kroner og det samfunnsøkonomiske tapet på 4,4 milliarder kroner sammenlignet med å ta tak i etterslepet fra 2018 (høyt anslag).
Faksimile hentet fra rapporten "Vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet – hva koster det samfunnet å skyve regningen frem i tid?" utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra MEF
Klare fordeler ved å iverksette tiltak nå
- Vi må tilføre flere midler til å lukke etterslepet på fylkesvegene så fort som mulig. Det er veldokumentert at dette gir reduserte tidskostnader, drivstoffkostnader, reduserte kostnader til reparasjon og service i tillegg til bedre samfunnssikkerhet og beredskap fordi det blir mindre fare for stenging av vei og omkjøring. Det er også ifølge TØI 50 % større sjanse for å bli utsatt for en ulykke med hardt skadde eller død som konsekvens på en fylkesvei. Dette burde ytterligere understreke behovet for å gjøre noe nå – ikke om 5 eller 10 år. Vi har foreslått et statlig program i en eller annen form, noe som løfter dette ut av de ordinære budsjettene. Å tro at fylkeskommunene ordner dette selv gjennom å prioritere annerledes er som å tro på julenissen – og er å gi mer av den medisinen som over tid har vist seg å ikke virke. Vi må ha andre grep på plass! Vi håper myndighetene tar denne rapporten til etterretning og justerer sin fremtidige fylkesvegpolitikk slik at behovet møtes, avslutter Mo.
Les også: Her stenges vegen automatisk ved ulykke