- Jeg får fortsatt vondt i magen så fort en personbil drar over gulstripa. Hvis en kan slippe å tenke på slikt den første tiden etterpå, da kan du bli en sikrere sjåfør på sikt, og unngå de reaksjonene som eventuelt vil komme.
Cato Mathisens lastebil ble truffet av en personbil som kom over i feil vegbane like ved Vingrom på E6. Bak rattet satt en 29 år gammel trebarnsmor som omkom på stedet.
Kollegahjelpen var på plass like etter at ulykken hadde inntruffet. Da fikk Cato hjelp til å bearbeide opplevelsene og komme seg tilbake bak rattet så fort som mulig. Foto: Stein Inge Stølen
Kan få store psykiske plager
”Lastebilsjåføren kom fysisk uskadd fra hendelsen” er en setning som ofte kan høres eller leses når det har oppstått alvorlige sammenstøt mellom lette og tunge kjøretøy.
- Men ikke alle skader er synlige. Vår erfaring er at nesten alle blir rammet og får en psykisk reaksjon. Noen ganger er det mindre skader – tilsvarende et skrubbsår - der et plaster er nok. Ofte er det langt tøffere for yrkessjåføren, forteller regionsjef i NLF Hedmark og Oppland Guttorm Tysnes, som også er leder for Kollegahjelpen-satsingen.
- Det er vel så viktig å ta hånd om de som ikke har fysiske skader, for å unngå at de utvikler senvirkninger og reaksjoner. Noen sliter med å komme seg tilbake i arbeid og kan i verste fall få store psykiske plager. Målet med Kollegahjelpen er at sjåføren skal få et best mulig liv, og helst like bra som før ulykken.
Se intervju med Cato Mathisen under:
Sender infomateriell til etatene
Jo tidligere en får hjelp, jo lettere er det å unngå de farlige senvirkningene. Nå håper Tysnes at flere i politi- og redningstjenesten blir klar over Kollegahjelpen-tilbudet, slik at de oftere varsles når det oppstår hendelser.
- Dessverre hører vi ofte om ulykker hvor yrkessjåfører har vært innblandet og vi aldri har blitt varslet. Det er nok for lav oppmerksomhet om tilbudet blant redningsetatene.
NLF sender nå ut informasjonsmateriell til politi- og redningstjenesten i håp om at dette vil bidra til å øke antallet yrkessjåfører som får bistand fra Kollegahjelpen.
Sjåfør Cato Mathisen er i alle fall ikke i tvil om at tjenesten kommer trafikksikkerheten til gode.
- Hvis du fortsatt har reaksjonen i kroppen, er det fort gjort at en reagerer uten å tenke. Og det kan skape farlige situasjoner. Det blir mye tankegang etter noe slikt. Og tanker kan kjøre deg helt på felgen. Du kan tenke deg tullete.
På plass når det trengs: Da ulykken inntraff var det regionsjef og leder for Kollegahjelpen Guttorm Tysnes som rykket ut. Foto: Terje Lisødegård
Dette er Kollegahjelpen:
Kollegahjelpen i NLF ble startet i 1995 og er en landsdekkende støtteordning for lastebileiere og -sjåfører, som har opplevd ulykker, nestenulykker, ran eller andre sjokkartede opplevelser i forbindelse med jobben.
Selv om støtten først og fremst tilbys NLFs medlemmer som en medlemsservice, hjelper kollegahjelperne også ikke-medlemmer, etter behov og mulighet. Kollegahjelp-teamet består av mellom 40 og 50 frivillige med tilknytning til NLF. De har fått en grunnopplæring og får regelmessig faglig oppdatering. For øvrig jobber de på egen hånd. Alle kollegahjelperne har avlagt taushetsløfte.
Ved behov for bistand fra Kollegahjelpen, ring:
415 44 400
