Anklagene om sosial dumping i Bring-systemet har hopet seg opp den siste tiden. BBC, NRK, Stavanger Aftenblad, Adressa og svenske TV4 har alle satt søkelyset på arbeids- og lønnsvilkårene hos rumenske sjåfører ansatt i det slovakiske underselskapet Bring Trucking.
Anmeldt i Sverige
Nylig ble det også kjent at Bring Trucking er anmeldt av Transportarbetareförbundet i Sverige for det de mener er brudd på en rekke lover og regler.
Samtidig har bruken av selskapet til kabotasjeoppdrag i Norge også tilsynelatende økt de siste årene. Og for denne typen transport gjelder egne særnorske lover og regler. Mange har derfor stilt seg spørsmålet: Hvis Bring bryter andre lover, brytes da også disse?
Dokumenter som Lastebil.no har fått tilgang til danner et bilde av en statseid virksomhet som bevisst lønner sine ansatte etter lovstridige modeller for å være konkurransedyktige på kabotasjemarkedet.
I denne reportasjeserien kastes det lys over hvordan den norske stat ble eier av et kontroversielt slovakisk transportselskap, hvilke lover som brytes og hvordan dette er dokumentert, samt hvordan den norske Bring-ledelsen har visst om lovbruddene uten å ta nødvendige grep for å endre forholdene.
Allerede før bilene fikk grønne farger ble det slått alarm om sosial dumping. Posten kjøpte Blomquist Trucking i 2006, dette VG-oppslaget er fra 2009. Faksimile: VG
BAKGRUNN: Blomquist Trucking
Historien bak Bring Trucking begynte i 2006, da under navnet Blomquist Trucking – et slovakisk selskap opprettet av norske Ragnar Blomquist, som tidlig på 2000-tallet etablerte transportselskaper i flere østeuropeiske land.
Samme år ble moderselskapet Blomquist Transport AS kjøpt opp av Posten Norge. Gjennom det slovakiske selskapet utførte deretter primært rumenske sjåfører innenlands posttransport i Norge frem til 2013, da selskapet endret navn til Bring Trucking og fikk den kjente grønne profilen.
Ti år med negative oppslag
Allerede i 2009 ble Blomquist Trucking gjenstand for store negative medieoppslag knyttet til uredelige forhold for sjåførene.
– Dette er statlig sosial dumping på sitt aller verste. De bor i bilen i ukevis mens de er i Norge og jobber for Bring, fortalte kretsleder Tor Øyvind Fevang i Postkom til VG, som den gangen hadde fotografert bilene parkert utenfor Brings anlegg på Borgeskogen i Vestfold.
Sjåførene fra Romania kunne fortelle at de jobbet seks uker på og fire uker av og bodde utelukkende i bilene. Lønnen lå på rundt 1000 euro per måned.
– Vi holder oss innenfor regelverket for internasjonal transport, kontret daværende direktør for presse- og medierelasjoner i Posten Norge AS, Kjell S. Rakkenes.
Siden 2009 har det etter det Lastebil.no blir fortalt ikke skjedd stort, verken med lønnsnivået eller arbeidsmodellen for sjåførene.
Siden 2009 er tilstanden ifølge sjåførene helt lik, både med tanke på lønn og arbeidsforhold. Bring-anlegget på Borgeskogen benyttes fortsatt som overnattingssted for de rumenske sjåførene. Foto: Stein Inge Stølen
STATUS 2018: Minstelønnen som aldri kom
Det som derimot har endret seg, er vilkårene for hvordan utenlandske sjåfører som kjører innenlands transport i Norge, såkalt kabotasje, skal avlønnes.
For mens det i 2009 var fullt lovlig å la disse kjøre på et lønnsnivå justert av hjemlandet, satte Tariffnemnda i 2015 ned foten. Da ble minstelønnen innen godstransport allmenngjort, noe som betyr at alle sjåfører som utøver transport mot vederlag mellom to steder i Norge skal ha norsk minstelønn og diett, samt være underlagt den norske arbeidsmiljøloven. Hvis disse vilkårene ikke oppfylles er transporten å anse som i strid med norske lover og regler.
Arbeidstilsynet: De fleste får ulovlig lønn
Nå har det gått mer enn tre år siden allmenngjøringen formelt trådte i kraft 1. juli 2015. I mellomtiden har Arbeidstilsynet flyttet søkelyset fra bygg- og anleggsbransjen og over på transportnæringen og økt antallet kontroller langs vegen. Tilsynene som er utført mot utenlandske transportbedrifter som kjører kabotasje i Norge fra 2016 og frem til i dag viser et lite attraktivt bilde.
– 7 av 10 av de kontrollerte utenlandske sjåførene har ulovlige lønnsbetingelser, kunne seniorinspektør Morten Lien fortelle til NRK tidligere i år. I tillegg viste Arbeidstilsynets funn at de aller fleste transportkjøperne verken informerer om reglene eller kontrollerer vilkårene når de bestiller tjenester, selv om de er lovpålagt å gjøre akkurat dette.
Alle sjåførene Lastebil.no har snakket med oppgir at Brings anlegg på Alnabru i Oslo er hovedbasen for kjøringen mellom Norge og Sverige. Her har også mange kabotasjeoppdrag sin start og slutt. Foto: Stein Inge Stølen
Tre år med kontinuerlige regelbrudd
Men hvordan står det til hos det statseide selskapet Bring Trucking? Omfanget av kabotasjevirksomheten i Norge er ukjent; Posten Norge har avslått alle henvendelser fra Lastebil.no om utlevering av relevante tall og informasjon knyttet til deres bruk av Bring Trucking i Norge. Samtidig beskriver sjåfører ansatt i selskapet en arbeidshverdag hvor kabotasje utføres regelmessig. Varslere har også fremlagt store mengder dokumentasjon som styrker dette inntrykket.
Arbeidstilsynet har på sin side utført flere tilsyn mot Bring Trucking siden allmenngjøringen trådte i kraft. I tilsynssaker fra 2016, 2017 og 2018 som Lastebil.no har fått tilgang til er det åpenbart at det også her har foregått gjentagende brudd på allmenngjøringsloven. Det er vedtatt pålegg og etterlyst rutinebeskrivelser for hvordan Bring Trucking har tenkt å betale sjåførene etter lovens krav, uten at dette er fulgt opp. I skrivende stund pågår det to tilsyn knyttet til lønnsvilkår hos sjåfører ansatt i selskapet. I ett av disse er det fattet et vedtak om pålegg etter at det nok en gang er funnet brudd på reglene for lønn. Selskapet er nå pålagt å fremlegge lønnsslipper for september og oktober som viser at arbeidstakeren avlønnes i henhold til allmenngjøringsforskriften, med frist til 22. november.
Dette var grunnlønnen til en Bring-sjåfør i 2015. I 2018 har den økt til i overkant av 500 Euro. Foto: NLF-arkiv
Fortsetter å bryte loven
Sakene mot Bring Trucking som ligger tilgjengelig for offentlig innsyn, samt lønnsslipper og kjørelister Lastebil.no har fått tilgang til, indikerer at selskapet ikke har endret rutinene knyttet til registrering og utbetaling av minstelønn til sjåfører som kjører kabotasje i Norge siden reglene ble innført 1. juli 2015, selv etter flere påpakninger fra Arbeidstilsynet.