Alarmen går. Et vogntog har veltet på E39 utenfor Molde. Sjåføren sitter fastklemt i hytta, tilstanden er uviss. Hvert sekund teller – sjåføren må frigjøres raskt fra vogntoget. Stabilisering, sikring, bruk av løfteputer og hydraulisk frigjøringsverktøy; taktikk og teknikk må velges og sjåføren på vogntoget med totalvekt på nærmere 50 tonn må frigjøres i løpet av få minutter.
For mange brannkorps er dette et skrekkscenario; begynnelsen på et tidkrevende og frustrerende redningsarbeid hvor den enorme vekten på kjøretøyet hele tiden jobber mot mannskapet. Men i rosebyen vet de nøyaktig hvordan de skal løse oppgaven - og det på rekordtid.
Molde brannvesen har utstyrt en Mercedes Sprinter med spesialutstyr for redningsoppdrag med tunge løft. Foto: Stein Inge Stølen
Dramatisk og dagligdags
Selv om ulykken i dette tilfellet var hypotetisk, samsvarer det med mange situasjoner som både Molde brannvesen og andre brannkorps landet rundt står ovenfor fra tid til annen. I 2016 ble det registrert 136 trafikkulykker hvor lastebiler var involvert - omtrent én ulykke annenhver arbeidsdag. Dette er med andre ord dagligdags i trafikal redningssammenheng. Så hva gjør en brannmann eller -kvinne når han eller hun skal flytte flere titalls tonn på sekunder?
Det første er å stole på kompetansen. Brannkonstabel Werner Solberg har gjennomført Grunnkurs i Tung redning, et kurs som så langt er avholdt syv ganger ved Ålesund brannvesen. Brannvesenet i nabobyen har vært ledende på utforming av en formell tungredningssatsing innen brann- og redningstjenesten i fylket, samt å tilby utdanning av brannmannskap fra hele landet. Solberg og kollegaene tok med seg kompetansen tilbake til Molde hvor det ble opprettet en egen tungbilgruppe.
Det er ikke lite som skal til for å heve et kjøretøy på inntil 50 tonn. Dette er noe av utstyret som Molde brannvesen har med seg ved tungbilutrykning. Foto: Stein Inge Stølen
Bakgrunn fra lastebilnæringen
Siden Solberg hadde erfaring både som anleggsmaskinreparatør, lastebilsjåfør og tungberger både i det sivile og i forsvaret fikk han en sentral rolle i utformingen av satsingen i Molde.
- Det første vi gjorde var å kartlegge hva vi trengte av utstyr. Det ble skaffet en Mercedes Sprinter som opprinnelig var levert som ambulanse. Her erstattet vi den medisinske innredningen med et eget hyllesystem tilpasset tungbilredning. Det er et enormt utvalg av utstyr å velge mellom, men et ambisjonsnivå ble valgt og utstyrsinnkjøp og opplæring ble påbegynt.
Og selv om utstyrslisten er omfattende, er hvert eneste verktøy nøye utvalgt. Alle kan utgjøre en vesentlig forskjell under en kritisk tungbilredning: Borremaskiner, motoriserte sageverktøy, trykkluftstyrte jekkestag, gummiklosser, luftputer, kroker og kjettinger i mange forskjellige lengder og fasonger - alt skal med når Solberg rykker ut med sin spesialutstyrte Sprinter.
- I tillegg til erfaringene vi gjør oss ved utrykninger, trener vi oss jevnlig på et stort øvingsfelt hvor vi har et bussvrak og andre spesialkonstruksjoner og tunge elementer. Vi er to såkalte superbrukere i korpset som er kurset i tungbilredning, som igjen gir internopplæring til det øvrige mannskapet,forteller han.
Nå har to brannkonstabler ved Molde brannvesen gjennomført kurs i tungbilredning i Ålesund. Kunnskapen deles videre med det øvrige korpset. Foto: Stein Inge Stølen
Anbefaler kurs i Ålesund
Solberg mener andre regioner med mye tungtrafikk som ikke allerede har en egen tungbilredningstjeneste, bør vurdere dette.
- Det er en krevende og dyr tjeneste å drifte, men den kan utgjøre en enorm forskjell i de tilfellene hvor den trengs. Uansett er det sterkt anbefalt å kurse mannskapet hos Ålesund brannvesen, som sitter på den riktige kompetansen.
Les også: Slik opptrer du ved ulykke