Det er Kreiss selv som oppgir tallene på spørsmål fra Lastebil.no. Økonomidirektør Jana Gridasova vil samtidig ikke kommentere Arbeidstilsynets prosess mot selskapet, ei heller konkrete kundeforhold.
Tidligere i år oppga andre kilder i selskapet at Kreiss utførte omtrent 2500 kabotasjeoppdrag i Norge i 2017. Det ser dermed ut som at den latviske transportøren har opplevd en vekst i oppdrag i 2018, til tross for at det i sommer ble avdekket at sjåførene bare får 24 kroner timen når de kjører i Norge.
Arbeidstilsynet har avdekket at sjåfører fra Kreiss lønnes ned mot 24 kroner timen ved oppdrag hvor minstelønnen ligger på 167,65 kroner. Illustrasjonsfoto: Stein Inge Stølen
– Transportkjøperne gir blaffen
NLF-direktør Geir A. Mo er overrasket over at Kreiss fortsatt finner oppdrag blant norske transportkjøpere etter alt som har kommet frem i lyset. Han mener det bør gå alarmer hos myndighetene når slike tall blir servert.
– Hverken vi eller Arbeidstilsynet har så langt ikke sett et eneste bevis på at Kreiss har endret sine rutiner og avlønner sjåførene etter norske lover og regler når de kjører innenriksoppdrag i Norge. Da er det rart om transportkjøperne, som plikter å både informere og påse at lovene følges, har mottatt slik dokumentasjon, sier NLF-direktøren.
Han tror det er mer sannsynlig at transportkjøperne gir blaffen.
– Påseplikten brytes med viten og vilje hver eneste dag. Det er urovekkende og det vitner om at myndighetene ikke har vært strenge nok.
Den latviske transportøren har også blitt kritisert for å bruke skattebetalte døgnhvileplasser som operasjonsbaser. Her fra Ormlia ved Nebbenes tidligere i år. Foto: Stein Inge Stølen
Kontrollerer kun én promille
Mo peker også på den åpenbare ressursmangelen hos kontrollmyndighetene. Bare en promille av de 3000 kabotasjeoppdragene som Kreiss har utført så langt i 2018 har vært gjenstand for kontroll av Arbeidstilsynet.
– Samtidig mangler etatene myndighet til å utføre bedriftskontroll mot utenlandske transportører. De må nøye seg med å gjøre enkelttilsyn mot sjåfør og bil, noe som fører til en enorm konkurranseskjevhet. Mens Arbeidstilsynet kan kreve fullt innsyn i alle relevante dokumenter hos en norsk transportbedrift, kan den utenlandske konkurrenten trenere og ikke minst manipulere saksgangen siden man ikke har direkte innsynsrett.
Foreslår automatisk gebyr mot transportkjøperne
NLF-direktøren mener en heller må rette fokuset mot de norske transportkjøperne som bryter sine plikter.
– Det utvises en forakt for lovverket når norske speditører og godskunder velger å se den andre vegen når det foregår dokumentert sosial dumping. NLF har i mange år arbeidet for å ansvarliggjøre transportkjøpere. Å innføre automatisk gebyr for brudd på påseplikten er et godt skritt i riktig retning.
Les også: Dette er transportkjøpers ansvar