– Strengere regler for dekk på tunge kjøretøy vinterstid er et viktig steg i retning av nullvisjonen. Men det hjelper dessverre fint lite om underlaget som dekkene skal kjøre på ikke holder mål. De som frykter en ny vinter med mange stygge ulykker på vegene våre, de tror jeg dessverre kommer til å få rett, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.
Mange kjører med hjertet i halsen
Han advarer nå myndighetene mot å bruke de strengere kravene og retningslinjene knyttet til vinterutstyr på tunge kjøretøy som en hvilepute.
– Signaler vi får fra medlemmene våre peker på en bekymringsverdig utvikling. Det saltes, brøytes og strøs, men ikke på langt nær nok til at yrkessjåførene føler seg trygge på vegene. Mange melder at de nå kjører med hjertet i halsen på det som tidligere var oppfattet som trygge vinterstrekninger. Slik kan vi ikke ha det.
Han forteller at NLF i lengre tid har påpekt at myndighetene samtidig som de innfører strengere krav til vinterdekk også må være villig til å bruke mer ressurser på vinterdrift.
– NLFs medlemsmasse består både av vegbrukere og entreprenører. Og blant de av våre medlemsbedrifter som faktisk utfører vinterdriften meldes det om stor frustrasjon. Myndighetene strammer inn på mulighetene entreprenører og brøytere har til å gjøre en skikkelig jobb, noe som ikke bare skader bunnlinjen til bedriftene, men som også i verste fall går på trafikksikkerheten løs.
Enkelte steder, som her på E6 sør for Oslo, er fremkommelighet høyt prioritert. Derfor er det også solid beredskap på plass når snøen laver ned. Men slik er det ikke overalt. Foto: Stein Inge Stølen
Vegvesenet: – Det ser kritisk ut
Selv om flere enkeltstrekninger utmerker seg i negativ forstand, frykter NLF-direktøren at utviklingen med dårligere vinterdrift også vil merkes på andre veger.
Tidligere i år gikk daværende konstituert vegdirektør Bjørne Grimsrud ut i media og advarte mot kompetanseflukt. Han mener at man etter nyttår mange steder vil oppleve store problemer med å følge opp vinterdriften.
– Et veldig sentralt område er dette med driftskontrakter, for drift av vegen. Der har vi entreprenører som gjør alt av brøyting, strøing og måling. Men vi har en organisasjon som følger opp dette som byggherre, og for byggherreorganisasjonen ser det kritisk ut, uttalte han til VG i høst.
Ambulansetjenesten: – Livsfarlige riksveger
Lokale medier over hele landet rapporterer allerede nå om svært vanskelige forhold på strekninger hvor det tidligere var et velfungerende driftsapparat. Til og med ambulansetjenesten har gått ut og advart mot livsfarlige glatte riksveger, da spesielt på kvelds- og nattetid.
– Utover dagen og ettermiddagen er mannskapene ofte ute. Men på kvelden og natten ser vi de nesten ikke. Det er også stor forskjell på ulike strekninger, forteller ambulansesjef Syver Tveito til avisa Hallingdølen.
Tunge kjøretøy trives best på bare veger. Men flere strekninger har nå fått endret status til vinterveg, som betyr at det ikke er krav om snø- og isfri vegbane. Illustrasjonsfoto: Stein Inge Stølen
Endret status gir dårligere trafikksikkerhet
Enkelte strekninger har også fått endret klassifisering og derfor også vinterdriftsstrategi. Riksveg 25 mellom Elverum og Trysil er en av flere som nå har fått status som «vinterveg». Det betyr i praksis at det ikke lenger er et mål for Statens vegvesen at vegen skal være fri for is og snø til enhver tid.
– Det er ikke godt nok for oss yrkessjåfører. Vegen er fabrikkgulvet til sjåførene våre. Når det er som verst, sitter du med høye skuldre og håper du skal komme fram uten å skade noen, fortalte forbundsleder Tore Velten til NRK nylig.
NLF-direktør Geir A. Mo ser alvorlig på tilbakemeldingene fra medlemmer, som varsler om livsfarlig glatte veger. Foto: Stein Inge Stølen
Et sammensatt problem som krever en sammensatt løsning
NLF-direktør Geir A. Mo kritiserer også myndighetenes evne til å håndtere «varslede katastrofer».
– Ved bråe temperaturendringer eller kraftige snøfall fremstår reaksjonsevnen som altfor dårlig. Her er det etter vår vurdering virkelig behov for å se nærmere på rutiner og ressursbruk. Vi skal ikke måtte akseptere at store hovedveger nærmest stenges bare det kommer to centimeter nysnø.
Han peker samtidig på at utfordringene ved vinterkjøring er et sammensatt problem, som krever en sammensatt løsning.
– Det er flere tiltak som bør iverksettes for å bedre trafikksikkerheten på norske vinterveger. Strengere krav til vinterdrift er noe vi kan innføre umiddelbart, som også gir svært god effekt. Det er nemlig ikke sikkert at dagens krav til friksjon er tilstrekkelig når vi slipper inn transportbedrifter fra hele Europa som skal ferdes under krevende norske vinterforhold.
Han understreker også at kompetansen hos den enkelte sjåfør er avgjørende.
– Vi har lenge tatt til orde for skjerpede krav til vinterkompetanse i yrkessjåføropplæringen, ikke bare for norske sjåfører, men også for sjåfører ansatt i utenlandske firmaer som kjører i Norge.
Norske transportører benytter i all hovedsak treakslede trekkvogner. Mange utenlandske transportører benytter imidlertid toakslede, som ikke er godt egnet for vinterkjøring. Illustrasjon: Colourbox / Stein Inge Stølen
– Toakslede trekkvogner er uegnet for norsk vinterføre
Som et ytterligere tiltak foreslår Mo at myndighetene kan trappe opp bruken av lokale kjøreforbud for toakslede trekkvogner ved særlig utsatte områder som fjelloverganger og lignende, når vær og føreforhold tilsier det.
– Det er hevet over enhver tvil at kombinasjonen toakslede trekkvogner og norsk vinterføre er en uhyre dårlig kombinasjon. Det er en god grunn til at det ofte er disse som setter seg fast og som utløser flere av de alvorlige ulykkene vi ser langs norske vinterveger.
Les også: Derfor er toakslede trekkvogner dårlig nytt på vinterføre