Tidlig torsdag morgen denne uken kom budskapet fra Brussel: Forhandlingene rundt mobilitetspakken er endelig i havn og en avtale er inngått. Dette vil danne rammeverket og vilkårene for internasjonal og nasjonal transport i årene som kommer.

Se oversikt lenger nede i saken!

Ett av høydepunktene i avtalen slik den nå foreligger, er punktet om at utstasjoneringsdirektivet nå skal gjelde for tredjelandskjøring.

Det betyr at sjåfører som kjører transport mellom to fremmede land skal ha krav på samme lønnsvilkår som landet de faktisk kjører i, og ikke de som gjelder i opphavslandet. 

– Dagens praksis hvor det utstasjoneres østeuropeiske sjåfører og biler i Skandinavia for kjøring mellom for eksempel Norge og Sverige på vesentlig lavere lønninger, vil forhåpentligvis elimineres. Det er en stor seier som kan styrke konkurransevilkårene til de norske transportørene, forteller NLF-direktør Geir A. Mo.

Det er endelig kommet en avtale om EUs nye mobilitetspakke. Arkivfoto: Stein Inge Stølen Det er endelig kommet en avtale om EUs nye mobilitetspakke. Arkivfoto: Stein Inge Stølen

Skuffet over at kabotasjeregel opprettholdes

Selv om de positive høydepunktene er mange, er han ikke fornøyd med at dagens kabotasjeordning med tre turer i løpet av syv dager opprettholdes.

– Personlig mener jeg forslaget om tre dagers kabotasje kanskje hadde vært enklere å kontrollere. Med det fraktbrevjukset vi ser i dag, er det ting som tyder på at det er lett å manipulere regelen om tre turer i løpet av syv dager. At det blir en karanteneperiode før en kan kjøre inn igjen i landet og starte på en ny syvdagersperiode er imidlertid svært positivt.

NLF-direktør Geir A. Mo er fornøyd med at arbeidet med mobilitetspakken nå har kommet til slutten. Foto: NLF-arkivet NLF-direktør Geir A. Mo er fornøyd med at arbeidet med mobilitetspakken nå har kommet til slutten. Foto: NLF-arkivet

Glad for at reisen er i mål

Han mener dette nok en gang understreker hvor viktig det er med nasjonal implementering og kontroll.

– Norske myndigheter bør nå straks igangsette arbeidet med å finne ut hvordan de nye reglene skal kunne kontrolleres på en mest mulig effektiv måte. Det handler i første rekke om digitalisering og bruk av data. Her er det mye å gripe fatt i, ikke minst som følge av de strenge reglene som brukes for håndtering av data.

Alt i alt er NLF-direktøren mest fornøyd med at «mobilitetspakkereisen» nå endelig ser ut til å være i mål.

– Det har vært en lang og kronglete ferd. Nå kan vi konsentrere oss fullt og helt om å ta det nye regelverket i bruk.

De foreløpige punktene som er bekreftet fra Brussel, er som følger:

Del 1: Markedsadgang

Denne delen av mobilitetspakken tar blant annet for seg kabotasje, tredjelandskjøring, forhindring av postkasseselskap og regulering av varebiltransport.

  • Det vil fortsatt være tillatt å gjennomføre tre kabotasjeturer i løpet av syv dager. Men etter at det siste kabotasjeoppdraget er utført, starter en fire dagers karanteneperiode. Det betyr at kjøretøyet først kan ta på seg et nytt kabotasjeoppdrag på den femte dagen. I praksis innskrenker dette mulighetene for å utnytte kabotasjereglene betraktelig.
  • For første gang skal også kabotasjereglene gjelde for godsvarebiler i internasjonal transport med totalvekt mellom 2,5 og 3,5 tonn.
  • Brudd på kabotasjeregelverket skal kunne føre til inndragelse av fellesskapstillatelse.
  • Det er også mulig for medlemslandene å gjøre reglene for kabotasje gjeldende for vegdelen av kombinerte transporter. 
  • Alle kjøretøy som benyttes til internasjonal transport må returnere til etableringslandet minst hver 8. uke.

NLA-formann Erik Østergaards kommentar:

– Vi har eksempler på rumenske kjøretøy som aldri har vært i Romania. Nå blir det obligatorisk å dra hjem til opprinnelseslandet for absolutt alle som driver internasjonal transport. I tillegg blir det mulig for medlemslandene å benytte kabotasjereglene for de som kjører kombinerte transporter. Vi er ikke i mål ennå. Det er sterke krefter som forsøker å forhindre dette, men jeg er positiv. 

Del 2: Sosiale forhold

Her tar man for seg alle sjåførrelaterte regler, herunder kjøre- og hviletid, krav til hjemreise for sjåfør, utstasjoneringsregler med mer.

Kjøre- og hviletid

  • Referanseperioden for regulær ukehvil blir som før – to uker
  • Fortsatt maksimalt 90 timers kjøretid i to påfølgende uker 
  • Det blir fortsatt forbudt å ta regulær ukehvil i bil
  • Ved internasjonal transport kan sjåfør ta to påfølgende korte ukehviler utenlands
  • Reduserte ukehviler skal kompenseres før den følgende regulære ukehvilen gjennomføres
  • Sjåfør gis mulighet til hjemreise hver tredje uke

Utstasjonering 

  • Tredjelandskjøring underlegges utstasjoneringsreglene. Med unntak av turer som starter og ender i opprinnelseslandet, skal sjåfører motta samme lønn og vilkår som landet de kjører i, gjeldende fra dag én 
  • Det foreligger enkelte unntak fra utstasjoneringsreglene for å hindre tomkjøring, for eksempel på vei tilbake til opphavslandet 

Erik Østergaards kommentar:

– Her styrkes rettighetene til sjåførene både ved at tredjelandskjøring underlegges utstasjoneringsreglene, og gjennom at de gis anledning til å reise hjem hver tredje uke.  

Del 3: Teknologi

For å kontrollere om reglene blir overholdt, er det nødvendig med helt nye verktøy. Derfor inneholder mobilitetspakken en egen del som tar for seg innførsel av smart tachograf, samt hvilke rammer som vil gjelde for kontroll av tilsyn på nasjonalt nivå.

Smart fartsskriver versjon 2

Smart fartsskriver skal monteres i alle tunge godskjøretøy innen utgangen av 2025 (inkludert ettermontering). Innfasingen vil skje etter forskjellige tidsfrister, avhengig om det er snakk om eldre biler med gammel fartsskrivertype, nyere biler med smart fartsskriver av første versjon og nyregistrerte biler med smart fartsskriver av andre versjon.

Innfasingsplan:

Nye biler: 2023

Biler med skiver og digital fartsskriver: 2024

Biler med smart fartsskriver versjon 1: 2025

Godsvarebiler med totalvekt over 2,5 tonn skal også ha smart-tachograf innen 1. juni 2026.

Kontroll og tilsyn

  • Bruk av smart-tachograf og informasjon fra internasjonale registre knyttet til markeds- og kjøretøyspørsmål kan gi myndighetene i medlemslandene mye større muligheter for kontroll enn før
  • Det ser også ut til å innføres strengere retningslinjer for hvordan hver enkelt medlemsstat skal følge opp regelverket nasjonalt
  • Det legges til rette for bedre samarbeid mellom medlemslandene, for eksempel ved firmakontroller. Dette kan gjøre det enklere å avsløre falske timelister og lignende

Erik Østergaards kommentar:

– Bruk av smart-tachograf har til formål å gi medlemslandene bedre kontrollmuligheter. Det gis bedre verktøy til myndighetene for å finne ut hvilken type virksomhet kjøretøyene egentlig utfører.