Vlantana Norge ble etablert i 2012 med hjelp av nordhordlendingen Kjetil Møn. Han fungerte som daglig leder frem til 2014, da sønnen til Vlantana UABs grunnlegger Vladas Stoncius, Vladas Stoncius Junior, tok over styringen.
På overflaten har Vlantana Norge operert på lik linje med andre norske transportbedrifter, med en norsk besøksadresse hvor man tilsynelatende finner hovedkontoret og administrasjonen. Og dette er viktig, for ifølge rådsforordningen (EF) nr. 1071/2009, som styrer hvilke krav som gjelder for å utøve vegtransportøryrket, må alle foretak være faktisk og fast etablert i det landet hvor løyvet utstedes.
Her parkerer en litauisk Vlantana-bil utenfor det norske hovedkontoret. Sjåførene ansatt i det utenlandske selskapet benytter det norske selskapets dusj og toaletter, mens bilene står parkert på en grusplass hundre meter unna. Foto: Stein Inge Stølen
Skal kunne utlevere all dokumentasjon ved tilsyn
Bedriften må ved forretningsadressen kunne fremskaffe de viktigste dokumentene, særlig regnskapsdokumenter, personaldokumenter, dokumenter som inneholder opplysninger om kjøre- og hviletider, og eventuelle andre dokumenter som myndighetene må ha tilgang til ved et tilsyn.
I en større transportbedrift håndteres gjerne disse dokumentene i egne underavdelinger. Kjøre- og hviletidsdata håndteres i en transportavdeling, regnskapsdokumenter i en regnskapsavdeling og personaldokumenter i en HR- eller personalavdeling. For å kunne gis tilgang til disse dataene ved et tilsyn, må derfor enten disse avdelingene rent fysisk være å finne ved foretakets offisielle adresse, eller så må dokumentasjonen på annet vis kunne fremskaffes ved adressen uten særlig forsinkelse, for eksempel ved bruk av en skybasert tjeneste eller lignende.
Dette er ifølge Vlantana Norge selskapets operative hovedbase. Men kontrollmyndighetene er ikke nødvendigvis enig i det. Foto: Stein Inge Stølen
«Markedsføring og konktaktetablering»
Da Arbeidstilsynet, Statens vegvesen og Skatteetaten banket på døren hos Vlantana Norge den 24. april i fjor, fant de fort ut at dette slett ikke var selskapets operative hovedbase. Hverken timelister, arbeidsavtaler, arbeidsplaner eller andre sentrale dokumenter tilknyttet sjåførenes lønns- og arbeidsforhold var å finne på den offisielle adressen på Gardermoen. Det ble til og med opplyst av de ansatte at administrasjonen, inkludert daglig leder, hovedsakelig drev med markedsføring og kontaktetablering for kunder i Norge. De hadde hverken oversikt eller kontroll over hvor de godt og vel hundre bilene eid av selskapet befant seg, de ante ikke hvor dokumenter som timelister og kontrakter ble oppbevart, og de kunne heller ikke gjøre rede for andre sentrale rutiner.
Vitalij Timosenko var daglig leder i Vlantana Norge fra februar 2019 til oktober 2019. Foto: Arbeidstilsynet / Stein Inge Stølen
Arbeidstilsynet: «Sjåførene rapporterer direkte til Vlantana UAB»
I sum fant etatene ut at det aller meste som skjer i Vlantana Norge i praksis styres fra Vlantana UAB i Litauen. Som Arbeidstilsynet skriver i sin rapport:
«Vlantana UAB har blant annet ansvar for all flåtestyring i Vlantana Norge AS. Personaloppfølging og lederansvar gjennomføres av hovedkontoret til Vlantana UAB. Det ble som et eksempel opplyst at dersom en bil blir stanset i kontroll og det avdekkes brudd på kjøre- og hviletid e.l., da rapporterer sjåførene direkte til trafikkleder i Vlantana UAB.»
I Arbeidstilsynets rapport fremkommer det at Vlantana Norges administrasjon i det store og hele kun driver med «markedsføring og kontaktetablering». Uthevelser av Lastebil.no.
Endret forklaring underveis i tilsynet
Da Arbeidstilsynet ba om å få en beskrivelse av hvordan Vlantana Norge registrerer arbeidstiden hos sjåførene, ble de ifølge tilsynsrapporten levert en regelrett skrøne av daværende daglig leder Vitalij Timosenko. Hans første forklaring oppga at de drøyt to hundre sjåførene daglig møtte opp på det knøttlille kontoret i Hovinmovegen på Gardermoen og leverte håndskrevne timelister, som deretter av administrasjonen ble ført inn i Excel-dokumenter og sendt til Vlantanas hovedkontor i Litauen.
Senere i samme tilsyn korrigerte Timosenko imidlertid disse opplysningene. Da oppga han at sjåførene slett ikke leverte timelister på Vlantana Norges kontor, men snarere sendte timelistene direkte til Vlantana UAB i Litauen uten at Vlantana Norge var involvert som mellomledd.
Arbeidstilsynet påpeker også at ingen i Vlantana Norge AS under tilsynet kunne redegjøre for hvordan timelistene oppbevares i moderselskapet Vlantana UAB.
Vlantana Norge: «Kontoret er i Litauen»
Vlantana Norges kundeservice er oppgitt med et norsk telefonnummer og en norsk e-postadresse. Da Lastebil.no ringte nummeret, fikk redaksjonen opplyst at Vlantana Norges kontor faktisk befinner seg i Litauen, mens daglig leder oppholder seg i Norge. Dette understøtter altså opplysningene Arbeidstilsynet har mottatt. Hør samtalen i videoen over.
Den 15. oktober fikk Lastebil.nos redaksjon i stand et intervju med ledelsen i Vlantana Norge, herav nåværende daglig leder Terje Larssen og styreleder Vladas Stoncius Junior. Førstnevnte kunne under dette intervjuet opplyse at hele 20 av 29 administrasjonsansatte slett ikke satt i Norge, men ved moderselskapets hovedbase i Litauen.
– Disse mottar litauisk lønn fordi de bor og jobber i Litauen, forklarte Larssen.
Deretter presenterte bedriftslederen et organisasjonskart og redegjorde for hvordan også fire av fem underavdelinger var lokalisert i Litauen. I videoen under kan du se organisasjonskartet og høre forklaringen.
Mekanikerne utfører også arbeid på de litauiske bilene
Vlantana Norge har altså en transportavdeling, en salgsavdeling, en regnskapsavdeling, en personalavdeling og en IT-avdeling som enten har base i Litauen eller formelt er underlagt det litauiske selskapet. Sjåførene rapporterer også direkte til hovedkontoret i Litauen. Det man da sitter igjen med, er daglig leder Terje Larssen og to assistenter på kontoret i Hovinmovegen, som ifølge opplysninger gitt til Arbeidstilsynet kun driver med «markedsføring og kontaktetablering», samt fire mekanikere som driver vedlikehold på lastebiler i selskapets verksted i Brages veg. Ifølge Larssen utfører disse også arbeid på de litauiske bilene tilhørende Vlantana UAB.
– Vi hjelper de av og til med nødreparasjoner, dekk eller sånne ting når det er behov for det, opplyser den daglige lederen.
Per Herman Pedersen i Statens vegvesens krimseksjon har koordinert en gigantaksjon mot Vlantana Norge i snart et års tid. Foto: Stein Inge Stølen
Undersøker om vilkårene for løyvetillatelse kan være brutt
Til Romerikes Blad opplyser Per Herman Pedersen i Statens vegvesens krimseksjon at de i disse dager undersøker hvorvidt vilkårene for å ha transportløyve i Vlantana Norges tilfelle kan være brutt.
– Det vi har sett på er firmaets kjøre- og hviletider i tillegg til transporttillatelsene. Konklusjonen vil forhåpentligvis foreligge om kort tid.
Les også: NLF-undersøkelser utløste storaksjon mot Vlantana Norge