Det er et kjent problem at de hvite kantlinjene langs norske veger er vanskelige å se i mørket når det regner. Årsaken er at vannet legger seg som en film over vegmerkinga slik at reflekseffekten forsvinner. Resultatet er redusert trafikksikkerhet. Men nå har Statens vegvesen Region øst tatt i bruk en ny type kantlinjer, såkalt dråpeflex.

Prikkete kantlinje
Teknikken går ut på at i stedet for å lage ei sammenhengende flat hvitstripe, så lages det en hvitstripe som er bygget opp av et stort antall små dråper som er forma slik at vannet renner av og ned mellom dråpene.
De nye kantlinjene skal gjøre at bilistene lettere oppfatter hvor vegkanten er og hvordan kurvene på vegen er, også i regnvær. Dråpeflex er lagt nede i et seks millimeter dypt spor som er frest ned i asfalten, for å unngå at snøplogen sliter vekk hvitstripa på vinterstid.

Mer støysvake romlefelt
Også gulstriper og romlefelt langs vegene på Østlandet skal forandres. Romlefelt for å ”vekke” bilister som er i ferd med å krysse gulstripa har vært frest ned i asfalten i flere år. Et problem med disse romlefelta har vært at de skaper ekstra støy også for de som bor langs vegen, og de har derfor ikke blitt brukt i tettbygde strøk. En ny type romlefelt, kalt sinusoppmerking, er derfor utviklet.

Mens det tidligere var vanlig med 30 cm avstand mellom hvert nedfrest spor har de nye romlefeltene 60 cm avstand. Sammen med en ny, sinusforma profil på de nedfreste spora, fører dette til at det fortsatt er en tydelig vibrasjon og romlelyd (37 hertz ved hastighet 80 km/t) inne i bilen, mens det knapt er mulig å høre ekstra støy for dem som bor eller ferdes langs vegen, hevder ”Vegen og vi”

På smalere veger
Et annet problem med de gamle romlefeltene var at de krevde ganske stor vegbredde, minst 9,5 meter. Den nye typen romlefelt krever derimot nesten ikke ekstra plass i vegbanen og kan derfor brukes på veger helt ned til åtte meter vegbredde.