En svært alvorlig motorsykkelulykke påførte ham 67 brudd og kunne betydd slutten på alt. Veien tilbake har vært lang og krevende.
Stål i ben og armer
«Meget er forskjellig, men det er utenpå» er siste linje en kjent og kjær barnesang. For Johnny er det nok heller noen strofer fra «Mot i brystet» som passer bedre: «Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer, ryggen rak og blikket fritt, se det er bra».
For kroppen hans henger sammen av stål og jern etter det brutale kollisjonen med en annen MC-fører som mistet livet i sammenstøtet.
42-åringen fra Skarnes i Hedmark ser aldri problemer, bare utfordringer. Fire år etter ulykken er han tilbake der han ønsker; Bak rattet på lastebilen.
Reddet av kona
I 2009 kolliderte Gangnes med motorsykkel og fikk store hode- og bruddskader. Han lå i respirator i to uker, våknet og nektet å bli uføretrygdet. Han ble treningsnarkoman på Sunnaas og oppnådde sitt store mål. Johnny kom tilbake bak rattet på lastebilen. Han takker kona Camilla for all støtte.
- Hun reddet livet mitt ulykkesdagen, og hun reddet firmaet fra konkurs da jeg lå på sykehus, sier Johnny.
Norges Lastebileier-Forbund i Hedmark og Oppland kåret Johnny Gangnes til årets lastebileier, men burde kanskje tatt med kona Camilla på hederen. Da Johnny takket for prisen, var det en person han trakk fram: Camilla! Hun tok tak og sørget for at hjulene rullet mens Johnny kjempet for å overleve.
1. august 2009
Johnny koser seg på motorsykkelen på en grusveg ved crossbanen på Disenå. Plutselig møter han en MC som tar innersvingen. Det blir et voldsomt smell. De to førerne ligger alvorlig skadet på bakken. Johnny har store hodeskader. Bare fem minutter før drakk han kaffe med Camilla. Hun stormer til sammen med to kamerater. Camilla holder Johnnys kvestede hode mellom hendene, men lar hjelmen bli sittende på. Akkurat den avgjørelsen var livsviktig. Hadde hun tatt av hjelmen, ville skadene trolig blitt enda større.
Etter hvert kommer Luftambulansen, og det blir flytur til Oslo og Ullevål universitetssykehus.
Bare Johnny overlever kollisjonen - det takket være en fantastisk legejobb, Camillas støtte og sin egen livsvilje.
67 brudd
Han er lappet sammen fra topp til tå. Det var 67 brudd over hele kroppen. Hodet fikk den største trøkken, men det var mye mer: Alle ribbeina knakk. Bekkenet. Låret. Kneet. Og begge beina i den ene leggen.
Johnny vandrer rundt med masse ståltråd, skruer og jernplater i kroppen. Da han var hos tannlegen nylig og tok et røntgenbilde, viste bildene tennene, én jernplate og ni skruer. Kjevene ble også knust i ulykken.
Johnny lå i respirator i 14 dager. Camilla forteller:
- Da han begynte å «våkne til» på Ullevål og jeg nevnte lastebilene og driften, fikk han mareritt. De måtte dope ham ned i flere netter for å holde ham rolig. En natt måtte han også flyttes på grunn av bråket. Han mente også at lastebilen sto nede på parkeringsplassen på Ullevål - og at de nektet å fortelle han hvor lasset skulle leveres, sier hun.
Til Sunnaas sykehus
Etter mange spennende døgn, startet framgangen. Han ble overført fra Ullevål til Sunnaas, og kunne starte opptreningen.
- Jeg bestemte meg for at jeg skulle tilbake i jobb igjen. Jeg skulle trene så mye som mulig, sier Johnny. Han brukte blant annet en elektrisk knetreningsmaskin. Sykepleierne kom inn klokka to om natta og slo den av, og slo den på igjen klokka sju. Han måtte jo få noen timers søvn for å klare treningen neste dag….
Rullebrett under henger’n
Johnny ble etterhvert så bra at han kunne reise hjem på permisjon, men han klarte ikke sitte stille. En dag fikk han beskjed om at en tilhenger hadde fått mangelapp, og at det var nødvendig med litt sveising.
- Fatter’n la meg på et rullebrett og skjøv meg under henger’n. Jeg hadde gips på den ene hånda og sveiset med den andre, forteller Johnny.
Det kan nok hende at det fortsatt var litt mekke-rester og sveiseslagg på gipsen da han kom tilbake til Sunnaas.
Droppet barnehagen – ble med fatter’n
For Johnny har det aldri vært noen tvil om hva han skulle bruke arbeidslivet til.
- Jeg er veldig glad i dette livet. Det har blitt tusenvis av mil i lastebilen i løpet av 22 år. Jeg bestemte meg før jeg begynte på skolen. Jeg var aldri i barnehagen, men ble med fatter’n og kjørte lastebil så ofte jeg fikk lov. Og det var nesten bestandig, sier han og ler.
- For meg har det aldri vært noe alternativ. Jeg har aldri sett noen annen retning, svarer Johnny.
Han ble født med olje på fingra i stedet for ski på beina.
Sin egen herre
Trivselen og friheten yrket gi ham er avgjørende.
- Jeg slipper å gå på jobb og bli passet på av andre. Du blir ikke overvåket som på en fabrikk, og det er enklere å være ute langs vegen. Så får en forholde seg til det regelverket som er der, forklarer han.
Da en av Johnnys kamerater fikk en personbil i fronten i 2012, stilte Johnny umiddelbart opp. Han dro på besøk samme dag som ulykken skjedde.
– Sånn må det være. Det er jo derfor en har kamerater. Jeg liker ikke at folk ikke har det bra, sier han.
På samme måte vil han ikke være sjef for sjåførene, men kollega. Han ser ikke på seg selv som lastebileier, mer som sjåfør og mekaniker.
Mistet faren
Hans største motivator har vært faren, som også drev med lastebiler hele sitt liv. Både som sjåfør og mekaniker.
Dagen før Johnny fikk prisen som «Årets lastebileier», var han i bisettelsen til sin far. Dette var Johnny’s største nedtur i livet. Han mistet både sin far, gode hjelper og beste venn.
Johnny har selv fem barn. Eldstesønnen er i gang som yrkessjåfør. De to yngste – som han fikk sammen med Camilla etter ulykken – kan vente i mange år med jobbvalget.
Har det moro
Lastebilbedriften går greit. Det er bulkkjøring med flytende kjemikalier fra Lyngdal i sør til Vadsø i nord. Hovedoppdragsgiverne er Dynea, Hannpaa og Normet Norway og omsetningen er rundt seks millioner kroner.
- Vi klarer oss. Jeg har ingen ambisjoner om å tjene store penger og bli rik. Jeg driver med lastebiler for å ha det moro, sier Johnny Gangnes.