NLFs Transportturné har nå vært på veien i tre uker og har på den tiden tilbakelagt over 6 000 kilometer. Og enda er ikke turen over. Bak rattet sitter en særdeles rutinert sjåfør; Arnfinn Bråthen har mer enn 25 års kjøreerfaring og har de siste årene blant annet kjørt smøretraileren for skilandslaget, hvor NLF-traileren tidligere gjorde tjeneste.

Volvoen har tjent oss godt under transportturneen. Foto: Stein Inge Stølen Volvoen har tjent oss godt under transportturneen. Foto: Stein Inge Stølen

Splitter ny Volvo med I-Shift-kasse

Han har kjørt både Scania, Volvo og Mercedes opp gjennom årene - men Arnfinns hjerte banker først og fremst for Scania. Og som vi vet er det steile fronter mellom Volvo- og Scania-fansen. Så hva skjer når du putter en svoren Scania-tilhenger bak rattet på en Volvo? Vel, du får i alle fall en svært ærlig og usminket tilbakemelding om bilen...

Ved turneens start ble det hentet ut en splitter ny Volvo FH 540 utstyrt med den avanserte I-Shift Dual Clutch-girkassen. Den hadde knapt rukket å få skiltene på før den rullet ut fra Skedsmo Bud & Vare på Jessheim med den nyprofilerte NLF-traileren tilkoblet. Den første turen bar rett til Youngstorget, hvor samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen klippet snoren på turneen og ønsket oss god tur videre.

Den nyregistrerte lastebilen har rullet over 6 000 kilometer med NLF-traileren på slep - så langt. Foto: Stein Inge Stølen Den nyregistrerte lastebilen har rullet over 6 000 kilometer med NLF-traileren på slep - så langt. Foto: Stein Inge Stølen

En real ilddåp

Deretter begynte den virkelige testen: Bergen, Stavanger, Haugesund, Arendal, Alta, Tromsø, Bodø, Trondheim, Molde, Ålesund, Førde, Lillehammer, Biri, Gjøvik, Raufoss, Elverum, Oslo, Stokke, Lillestrøm, Sarpsborg, Drammen, Porsgrunn og til slutt Seljord. Hele Norge på langs og på tvers, med stopp i hvert eneste fylke og de aller fleste større byer. Etter en slik tur blir man godt kjent med utstyret. Så hva mener Arnfinn om Volvoen? Vi stilte noen enkle spørsmål og lot svarene stå for seg selv:

Arnfinn er fornøyd med at Volvo har endret plasseringen av rattet i forhold til tidligere modeller. Foto: Stein Inge Stølen Arnfinn er fornøyd med at Volvo har endret plasseringen av rattet i forhold til tidligere modeller. Foto: Stein Inge Stølen

Hvordan er den å kjøre?

- Verden går jo fremover. Og en må jo med respekt å melde si at dette er en fantastisk bil å kjøre. Men en skal kjøre en god del mil før en kommer i dus med en annen type bil enn man er vant med. Volvoen er mye lettere på rattet enn jeg er kjent med fra Scania. Det tok en sju-åtte mil før jeg vente meg til det. Men nå synes jeg styringen er fin. Støynivået er også svært lavt. Det er positivt. Men det er noe vindsus her. Det kan godt hende at jeg legger mer merke til det fordi støynivået generelt er lavt, men jeg synes det er mer vindsus enn det bør være. De skal ha skryt for måten speilene er utformet på, at de har delt opp de to speilene og ikke latt de være i ett stykke. En kan miste en hel turistbuss i blindsonen bak speilene hvis de er heldekkende. Dette er mye bedre.

Det er ikke enkelt å få tilgang til kjøleskapet uten å bøye seg ned. Å hente ut kald drikke under kjøring kan derfor by på utfordringer. Foto: Stein Inge Stølen Det er ikke enkelt å få tilgang til kjøleskapet uten å bøye seg ned. Å hente ut kald drikke under kjøring kan derfor by på utfordringer. Foto: Stein Inge Stølen

Hvordan er det i førerhytta?

- Det er et stort pluss at Volvo nå har bedret rattplasseringen. Tidligere måtte en nesten lette fra setet for å rekke rundt hele rattet, men nå kan jeg foreta hele utslag uten å strekke meg. Materialkvaliteten er noe bedre i Scania, det må jeg si. Her er det mer hardplast. Men det skrangler ikke, ting er fast og fint. Det er generelt ingen knapper eller betjeninger jeg misliker. Det er bare å bli vant til plasseringen. Men en ting jeg reagerer litt på, er hvor vanskelig det er å åpne kjøleskapet - spesielt under kjøring. Slik det er nå er det veldig tungvint å få tilgang til for eksempel kald drikke. Det burde vært plassert nærmere sjåføren.

Luka for påfylling av AdBlue er altfor lett å vippe opp, mener Arnfinn. Han etterlyser en låsefunksjon for å hindre at luken blir åpnet i vaskeanlegg. Foto: Stein Inge Stølen Luka for påfylling av AdBlue er altfor lett å vippe opp, mener Arnfinn. Han etterlyser en låsefunksjon for å hindre at luken blir åpnet i vaskeanlegg. Foto: Stein Inge Stølen

Andre ting?

- Det er en ting du kan nevne - det er luka til påfylling av AdBlue. Her burde det vært en slags låsefunksjon. Den er altfor lett å vippe opp. Når jeg kjører bilen gjennom en vask, blir luka åpnet av børstene og vaskeanlegget stopper. I går måtte jeg ta tre omganger før jeg endelig kom gjennom. Det burde være en smal sak å fikse for Volvo.

Arnfinn må innrømme at han trivdes godt bak rattet på Volvoen. Men ikke alt var perfekt. Foto: Stein Inge Stølen Arnfinn må innrømme at han trivdes godt bak rattet på Volvoen. Men ikke alt var perfekt. Foto: Stein Inge Stølen

Konklusjonen?

- De fleste nye lastebiler i dag er fine å kjøre. Denne er ikke noe unntak. Her har Volvo fikset mange detaljer som tidligere har trukket ned på eldre modeller. Det er fortsatt noen småting som de kan forbedre, som for eksempel plassering av kjøleskapet og låsefunksjon til AdBlue-luka. Ellers er det lite å plukke på.

Les også: NLF på storstilt turné