Hva er varslingsfristen hvis jeg må permittere en arbeidstaker?
En arbeidsgiver som finner det nødvendig å permittere hele eller deler av arbeidsstokken, må sende varsel til arbeidstakerne i forkant. I Hovedavtalen mellom LO og NHO er varslingsfristen fastsatt til 14 dager. Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser, se arbeidsmiljøloven § 15-3 (10), er varslingsfristen kun to dager. Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven retter seg mot uforutsette hendelser som gjør det nødvendig å helt eller delvis innstille driften av virksomheten. Det er også relevant om bedriften har hatt mulighet til å innrette seg på forhånd.
Koronaviruset har ikke på generelt grunnlag blitt ansett for å være en uforutsett hendelse som kan begrunne forkortet varslingsfrist. Imidlertid kan virkningene for den enkelte bedrift anses som en uforutsett hendelse. Dersom dere får behov for å permittere med forkortet varslingsfrist, bør årsaken til varslingspliktens lengde gå klart frem i permitteringsvarselet. NAV har sagt at de vanligvis ikke overprøver en forkortet varsling, hvis forholdet som begrunner permitteringen går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelse om ulykke, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser.
Hva er arbeidsgiverperioden ved koronarelatert sykefravær?
Dersom en arbeidstaker er fraværende med koronarelatert sykefravær, har perioden for arbeidsgivers lønnsplikt blitt redusert til tre dager. Regjeringen har kunngjort dette i en pressemelding, der det også fremgår at regelen gjelder fra og med 16. mars 2020. Endringen har foreløpig ikke blitt tatt inn i en forskrift, men dette arbeidet pågår.
Det er viktig å være klar over at endringen etter sin ordlyd kun gjelder for koronarelatert sykefravær. For sykdomsfravær som har annen årsak, bør det derfor legges til grunn at det er den vanlige arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven som gjelder, som er på 16 kalenderdager, se folketrygdloven § 8-19.
De første 16 dagene sykefraværet varer, skal både arbeidsgiver og NAV godta at sykefraværet dokumenteres med egenmelding fra arbeidstakeren. Dette er et unntak fra regelen om at arbeidstakeren må dokumentere arbeidsuførheten med legeerklæring, for å få rett på sykepenger fra folketrygden.
Hvilke regler gjelder for arbeidsgiver som permitterte arbeidstakere før det nye regelverket trådte i kraft?
Stortinget har vedtatt en Lov om endring i permitteringslønnsloven den 20. mars 2020. Loven gir midlertidige endringer i blant annet reglene om arbeidsgivers plikt til å betale lønn til permittert arbeidstaker. Endringene trådte i kraft fra 20. mars 2020.
En viktig endring i regelverket er at den såkalte «arbeidsgiverperioden», ble redusert fra 15 til 2 dager. «Arbeidsgiverperioden» er perioden etter at permitteringen har trådt i kraft, hvor arbeidsgiver fremdeles må betale lønn til den permitterte arbeidstakeren.
Endringene gjelder også for virksomheter som permitterte arbeidstakere før regelendringen trådte i kraft. NAV overtar betalingsansvaret fra og med 20 mars 2020, forutsatt at arbeidsgiver allerede har betalt lønn til permittert arbeidstaker i minimum to dager.
Er det mulig å reise med ferge selv om man ikke har automatisk billettsystem?
Etter forskrift om transport med ferje § 7 fås rett til befordring ved å ha gyldig reisebevis eller gyldig elektronisk/optisk identifiserbart medium som aksepteres på ferjesambandet. Videre følger det at den reisende selv er ansvarlig for å inneha gyldig reisebevis eller gyldig elektronisk / optisk identifiserbart betalingsmedium. Som en følge av koronautbruddet besluttet imidlertid Statens vegvesen at det midlertidig ikke skal gjennomføres manuell billettering på riksveiferjene. Dette kan skape spørsmål om transportører som ikke har elektronisk / optisk betalingsløsning kan nektes adgang på ferjene.
Ordlyden i forskriften tilsier at slik adgang kan nektes. Kan transportøren ikke betale med det betalingsmiddel som aksepteres, får vedkommende heller ikke «rett til befordring». På den annen side kan det stilles spørsmål om det bør legges til rette for fleksibilitet, for eksempel ved etterskuddsvis fakturering.
Den 21.3.2020 opplyser Statens vegvesen at de arbeider med å finne løsning på dette problemet. Inntil videre praktiserer de ordningen med at de ikke gjennomfører manuell billettering på riksveifergene.
Kan en transportør nekte å levere varer under henvisning til smittefare?
Koronaviruset gir ikke en generell adgang til å bryte en avtale eller kontrakt. Det er dessuten ønskelig å opprettholde så mye samfunnsaktivitet som mulig såfremt det ikke innebærer fare for smittespredning. Det kan likevel være forhold på leverings-, eller hentestedet, som gjør at henting eller levering av varer, for eksempel i private hjem, må gjennomføres på en annen måte enn ellers, og hvor det tas hensyn til faren for smitte. Mange kontrakter har dessuten en bestemmelse om force majeure, og i noen tilfeller kan en slik bestemmelse gjøre at det ikke vil innebære et kontraktsbrudd å nekte å gjennomføre en transport, eller å kreve endre vilkår enn avtalt, for eksempel angående levering og henting.