En samleterminal betyr at varer som skal til samme mottaker eller samme område i en by, samles i en bil, istedenfor at hver transportør frakter sine varer. I dag finnes det ingen samleterminaler i i Norge.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har laget en rapport for Statens vegvesen basert på erfaringer fra prøveprosjekter i Stavanger og Drammen. 

Negative erfaringer

TØI-rapporten viser at de negative erfaringene overgår de positive i prøveprosjektene.

Disse elementene er viktige for å lykkes med samleterminaler: samarbeid og konkurranse, offentlig sektors rolle, forretningsmodell for samleterminal og rammer for prosjektarbeidet.

Resultatene viser følgende:

  • Usikkerhet om inntjeningspotensialet og etterspørselen etter samleterminaltjenester.
  • Manglende forankring av forretningsmodellen hos aktuelle logistikkaktører.
  • Konkurranse i logistikkbransjen, ved at etablerte logistikkaktører har lite insentiv for å etablere samleterminaler.
  • Usikkerhet om i hvilken grad samleterminaler vil bidra til reduserte utslipp og bedre byliv i sentrum. Selv om en rekke undersøkelser viser at det er et stort potensial for dette, så vil realiseringen av dette potensialet være avhengig av flere lokale faktorer.
  • Usikkerhet knyttet til kommunens rolle og virkemiddelbruk.
  • (Mangel på) felles problemforståelse og felles hensikt og mål.
  • Tilgang til relevant kompetanse og kunnskap.
  • Mangel på forutsigbar og jevn ressurstilgang.
  • Et kjennetegn ved flere av faktorene er at de handler om usikkerhet: Er samleterminaler lønnsomme? Hva og hvor stor er effekten av samleterminaler på byliv og utslipp? Hva bør kommunes rolle være, og hvilke virkemidler kan eller bør kommunen bruke?

Å sortere og samle pakker fra ulike transportfirma før de fraktes inn til bysentrum, kan redusere varetrafikken betydelig. Fra en rekke forsøk med samleterminaler i europeiske byer, rapporteres det om reduksjoner i kjørte kilometer, antall turer, utslipp, støy og arealbeslag.  

Krevende å få til

– Det er gjennomført en rekke forsøk på å etablere denne type terminaler i Europa. Noen er vellykket og har eksistert i mange år, som for eksempel Stadsleveransen i Gøteborg. Det er imidlertid krevende å få til en forretningsmodell som lykkes, derfor er også mange forsøk mislykket, forteller Toril Presttun, i Statens vegvesen i en nyhet på deres nettsider. Presttun er prosjektleder for forskningsprogrammet Bylogistikk, som skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om næringstransport i by.

Også i Norge er samleterminaler diskutert, men ingen er hittil etablert og i drift. I Stavanger og Drammen har det vært arbeidet for å etablere samleterminaler i perioden 2016–2019. Rapporten fra Transportøkonomisk insitutt (TØI) evaluerer erfaringene i disse to byene, og hva som har vært barrierer og drivere for å etablere samleterminaler.

Rapporten har identifisert en rekke faktorer som handler om usikkerhet angående lønnsomhet, effekter på byliv og utslipp, og kommunale roller og virkemiddelbruk.

– Det er viktig å forstå hvordan summen av de private løsningene blir for byen, og hvordan regelverk, økonomiske virkemidler, infrastruktur og arealbruk kan forme den samlede bylogistikken. Bedriftene skal legge opp sin egen logistikk, men rammebetingelsene for valgene og tilrettelegging for effektive og miljøvennlige løsninger er et offentlig ansvar, mener Toril Presttun.

Arealer for omlasting er viktig

Bylogistikkprogrammet har evaluert flere former for byterminaler, blant annet de store transportfirmaenes løsninger for omlasting av eget gods til lastesykler og utslippsfrie biler. Evalueringene er gjort i Oslo, men disse løsningene finnes også i flere andre byer.

– For tiden evaluerer vi pilotprosjektet #Elskedeby, der Bring, RagnSells og KLP samarbeider om pakkelevering og returer av emballasje og annet avfall. I dette prosjektet tester vi også bruk av små elektriske kjøretøy i gågate, sier Presttun. Prosjektet skal i en pilotperiode på ett år bruke små elektriske kjøretøy i Torggata og Smalgangen i Oslo for vareleveranser utenfor gågatenes åpningstid.

Les mer om det pågående pilotprosjektet på nettsidene til  #Elskedeby

Så langt virker driften å være tilstrekkelig lønnsom til at aktiviteten opprettholdes. Klimagassutslippene er redusert. Fremover er dette imidlertid avhengig av tilgang til arealer. Byene bør innlemme arealer for omlasting til miljøvennlig bylogistikk i sine planer for byutvikling. Dette kan integreres i moderne byarkitektur, for eksempel i underetasjer i stedet for parkering av privatbiler, skriver Statens vegvesen på sine nettsider.

Les TØI-rapporten:  Barrierer og drivere for etablering av samleterminaler - erfaringer fra Stavanger og Drammen

Stadsleveransen: 

Her kan du lese mer om Statsleveransen