Statens vegvesens høring om å tillate modulvogntog og 24-meters vogntog å kjøre på tømmerbilvegnettet er fortsatt i prosess. Men etter planen skulle denne fullføres 1. oktober med endringer i bruksforskriften og nye veglister. Dette er nå utsatt til senhøsten på grunn av datatekniske problemer med veglistene, samt at evaluering av alle høringssvarene fortsatt pågår.
– Dette skaper mye krøll for oss. Det går bort masse tid og kjøring fordi vi må sette igjen hengere der vegene ikke er godkjent for modulvogntog, mens vi ser at tømmerbilene som er like tunge kjører rett forbi. Det er jo ikke bra for verken miljøet, driften eller kjøre- og hviletiden til sjåførene, forteller Thor-Erling Kristoffersen i Transportservice Skien.
Frykter konsekvenser på feil grunnlag
NLFs tekniske fagsjef Dag Nordvik har forståelse for frustrasjonen som transportbedrifter med modulvogntog nå opplever. Han tror samtidig at motstanden mot å la modulvogntog og 24-meters vogntog kjøre på tømmerbilvegnettet fra enkelte hold er basert på feil grunnlag.
– Næringslivet er samstemte på at dette er en ønsket løsning, mens vegeierne i fylker og kommuner er mer forsiktige og noen til og med negative til dette. Nå har det vært tillatt med 24 meter og 60 tonn på store deler av tømmerbilvegnettet siden 2013, så erfaringene for vegeierne burde være tilstede, forteller NLFs tekniske fagsjef Dag Nordvik.
Han tror at utfordringene for noen vegeiere er at det de tillot i 2013 har hatt konsekvenser i form av økt slitasje på sine veger. Disse konsekvensene kan forsterkes med økte antall store vogntog.
– Men de vogntogene som det nå er snakk om vil i liten grad gå på de dårligste vegene der tømmervogntog ferdes. De vil gå til næringslivets terminaler og fabrikker. Det bør derfor være i mange kommuners interesse å sørge for bedre konkurransevilkår og miljø for de lokale bedriftene, som da kan beholde arbeidsplasser og dermed sikre kommunene skatteinntekter, sier Nordvik.
NLFs tekniske fagsjef, Dag Nordvik. Foto: Stein Inge Stølen
– Vil koste litt, men gevinsten er langt høyere
Fagsjefen peker også på reformen med overført ansvar for fylkesvegene fra staten til fylkene, som bidrar til å komplisere beslutningsprosessene.
– Fylkene er usikre på konsekvensene for trafikksikkerhet, økonomi til vegvedlikehold og utbedringer, og at det i noen fylker er manglende kompetanse på hva et modulvogntog faktisk er.
Han mener den store miljøgevinsten som ligger i åpningen av tømmerbilvegnettet, samt styrkelsen av konkurransevilkår for bedriftene og transportørene, burde veie tyngst.
– Det vil koste litt, men gevinsten er langt høyere, mener Nordvik.
Les også: Endringen som kan tidoble modulvogntognettet er nå ute på høring