Ny lovendring gjør det tøffere for useriøse aktører på veien

Mange fikk kanskje inntrykk av at politikerne på Stortinget, etter å ha vedtatt historiske endringer i bioteknologiloven på tirsdag, avsluttet møtet og dro hver til sitt. Det gjorde de ikke. Møtet fortsatte, og litt lenger ned på sakskartet var en sak som Norges Lastebileier-Forbund (NLF), spesielt gjennom treparts bransjeprogram, har arbeidet for. NLF har lenge tatt til orde for at Statens vegvesen må kunne innhente dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår i sine kontroller, for så å dele dette med Arbeidstilsynet. Dette vil føre til at det blir langt vanskeligere å fly under radaren for aktører som profiterer på å gi ulovlig lav lønn til sine sjåfører. På tirsdag ble saken debattert, og i dag ble lovendringene som måtte til, vedtatt i Stortinget.

Viktig skritt for større samordning mellom etatene

Dagens vedtak om å la Statens vegvesen innhente opplysninger som Arbeidstilsynet trenger i sitt arbeide for å kontrollere allmenngjøringsbestemmelsene, er et viktig skritt for større samordning mellom etatene.

– Et av de største hindringene for effektiv kontroll er tette skott og manglende samarbeid mellom de ulike etatene. Lovverket er ofte til hinder for deling av informasjon, noe som igjen er til hinder for en mer effektiv kontroll. Å rive skottene mellom etatene og bidra til mer formalisert samarbeid og informasjonsdeling er en særdeles viktig oppgave, sier NLF-direktør Geir A. Mo.

Lovendring gir mulighet til å innhente og dele viktig informasjon

I korte trekk vedtok Stortinget å endre allmenngjøringsloven og taushetsplikten. Det betyr at Statens vegvesen får myndighet til å innhente og dele opplysninger som Arbeidstilsynet trenger for tilsyn med virksomhetenes etterlevelse av allmenngjøringsforskriften for veitransport.

NLF-direktøren fremhever at vedtaket kan gi god effekt.  
– Dette vil åpenbart styrke og effektivisere tilsynet med lønns- og arbeidsvilkår, og være et viktig bidrag til like konkurransevilkår i transportnæringen. Vedtaket er nok en viktig seier for NLF og våre samarbeidspartnere, sier han.

I forbindelse med lovendringen ba også Stortinget regjeringen utarbeide og legge frem et forslag om at Statens vegvesen skal gis mulighet til å stanse kjøretøy etter vedtak fra Arbeidstilsynet. Lovendringene skiller ikke mellom norske og utenlandske arbeidsgivere. 

Opposisjonen satte søkelys på transportkjøpers ansvar

Mindretallet, Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp), ønsket også at det skulle utredes et forslag om juridisk, økonomisk og forsikringsmessig medansvar for oppdragsgiver ved kjøp av transporttjenester. Dette kommer i tillegg til det solidaransvaret som gjelder i alle bransjer hvor det er allmenngjorde tariffavtaler.

– Forslaget fikk dessverre ikke flertall, men det er gledelig at stadig flere politikere ser at en skjerping av transportkjøpers ansvar er et viktig tiltak for å bli kvitt de useriøse aktørene, kommenterer Mo videre.

Et tydelig tegn på dette, er at et enstemmig Storting også ba regjeringen utrede et forslag om innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere for at lønns- og arbeidsvilkårene er oppfylt. Regjeringen ble også bedt om å vurdere et register over virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester, etter modell av for eksempel Renholdsregisteret.

– En seriøs transportnæring er avhengig av like konkurransevilkår og at felles spilleregler etterleves. Det er for lett å jukse, og for enkelt å slippe unna med juks. NLF har i årevis etterlyst mer effektiv kontroll og nye metoder for å ta jukserne. Allerede i 2012 tok vi opp første forslag om kabotasjeregister, noe vi har gjentatt kontinuerlig siden. Vi har også like lenge arbeidet for å få på plass et transportpoliti som på bred basis kan gå inn og avdekke og etterforske juks hos useriøse aktører. Selv om vi tok en viktig seier i dag, er kampen er på ingen måte avsluttet, sier NLF-direktøren.