For bare et halvt år siden var Vlantana Norge et av de aller største transportselskapene i landet, med et hundretalls ansatte sjåfører og en omsetning på flere hundre millioner kroner.
I dag er det kjent at bedriften gjennom en årrekke mest sannsynlig har svindlet og underbetalt flere hundre sjåfører, i tillegg til å ha forfalsket dokumentasjon og villedet både ansatte og tilsynsmyndigheter. Løyvene er trukket tilbake og som følge av dette kunngjorde Vlantana Norge i februar at de ville legge ned driften.
– Prioriteres av politiet
Mens løyvesaken dominerte nyhetsbildet rundt selskapet etter nyttår, arbeidet påtalemyndighetene iherdig med å sette seg inn i saksomfanget. Øst Politidistrikt mottok totalt tre anmeldelser på nyåret fra henholdsvis Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og tidligere ansatte.
– Dette er en sak som prioriteres av politiet. Vi har kommet et stykke på veg siden vi fikk den første anmeldelsen 7. januar, men det er en stor sak med mye dokumenter som må gjennomgås, opplyste politiadvokat Christian Eckhoff til Romerikes Blad i slutten av februar.
Han understreket samtidig at politiet nå ville trappe opp arbeidstempoet, for å få gjort mest mulig før selskapet legger ned driften.
Sannsynlig at selskapet har brutt loven
Bare noen dager senere ble det kjent at de hadde tatt ut siktelse mot Vlantana Norge. På bakgrunn av dette ble det gjennomført en ransakelse av hovedbasen, beslag av lastebiler, sperring av kontoer og sikring av verdier til rundt 10 millioner kroner.
– Det er gjort beslag for å sikre verdier ved en eventuell senere straffesak med tanke på inndragning eller erstatning, fortalte Eckhoff etter at siktelsen ble kjent.
Det ble ikke lagt skjul på at politiet allerede nå mener det er sannsynlig at selskapet har brutt loven.
– Basert på det som har kommet fram hittil i etterforskningen så mener vi at det kan ha foregått noe straffbart i selskapet.
– Svært få saker på dette nivået
Det er ingen tvil om at arbeidet som nå er påbegynt, vil være både tid- og ressurskrevende, siden de antatte lovbruddene har pågått over så lang tid og i så stor skala. Samtidig understreker Eckhoff at de ikke nødvendigvis må gå i dybden på absolutt alle tilfeller.
– Vi må fastsette hva som har skjedd utenfor enhver rimelig tvil. Det kan gjøres ved å påvise at tendensen til lovbrudd er gjennomgående. Det er mange eksempler på saker hvor dette har vært nok til domfellelse.
Han forteller videre at dette potensielt kan føre til lange fengselsstraffer for de som står bak.
– Generelt kan man si at jo høyere beløp, jo høyere straff. Hvis det for eksempel er snakk om svindel i størrelsesorden hundre millioner kroner, må det kunne beskrives som alvorlig økonomisk kriminalitet. Det er svært få saker som er på dette nivået.
Eckhoff utelukker heller ikke at det kan bli aktuelt å straffeforfølge utenlandske statsborgere, selv om de befinner seg i Litauen, eller andre steder.
– Hvis handlingen har foregått i Norge, er de bare snakk om å få tak i dem.
Transportkjøperne vil bli undersøkt
Han gir også en klar beskjed til Vlantana Norges tidligere oppdragsgivere. De må forvente å få sine rutiner og praksiser gjennomgått av politiet, for å se om de har ivaretatt sitt lovpålagte ansvar, eller om de i mangel av handling har bidratt til at lovbruddene har kunnet pågå så lenge som de har gjort.
– Det er de som kjøper tjenestene som gjør at de tjenestene fortsetter å bli tilbudt. Det gjelder innen all form for svart arbeid og ulovlig arbeidskraft. Det viktigste vi i A-krim gjør er å forebygge nye straffbare handlinger. Derfor er det viktig å signalisere til transportkjøperne at vi har de i kikkerten. For det har vi.