I det vedtatte statsbudsjettet for 2020, ble det bevilget 20 millioner kroner til økt kontroll av tunge kjøretøy på vinterføre. I revidert statsbudsjett, som ble fremlagt 12. mai, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 10 millioner kroner. Regjeringen forsvarer kuttet med at det har blitt gjennomført færre kontroller under korona-pandemien, slik at det reduserer utgiftsbehovet til det halve, nemlig 10 millioner kroner.

Økt transportbehov

Alle indikatorer tyder nå på at transportaktiviteten er tilbake på normalt nivå. I tillegg er det i revidert statsbudsjett satt av 100 milliarder kroner til å sikre aktivitet i oljenæringen og 20 milliarder kroner til aktivitetsfremmende tiltak for eksport av sjømat.

– Dette er gode tiltak som er viktige for å holde aktiviteten i gang. Begge tiltakene vil forhåpentligvis medføre økt transportbehov, også med innslag av utenlandske aktører. Å redusere kontrollaktiviteten av godstransport på veien nå – i det finansministeren karakteriserer som «det største tilbakeslaget i fredstid», er aldri godt nytt i en næring som til dels preges av flere ledd, som hver og en ønsker å skumme fløten, og kunder som helst ikke vil betale for transporten, forklarer NLF-direktøren. For å hindre ulovlig kjøring er det behov for mer kontroll – ikke mindre, slik regjeringen legger opp til. Dette kuttet er rett og slett uansvarlig, sier han.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har i sine innspill til krisepakkene som Stortinget tidligere har vedtatt, vært tydelige på at det er aktivitetsfremmende tiltak etter krisen Stortinget må prioritere.

– Vi må sikre at næringslivet kommer i gang igjen. Som transportører er vi helt avhengige av at det er noe å transportere – at det øvrige næringsliv, fabrikkene, hotellene, restaurantene, kontorene med flere har aktivitet. De må sikres oppdrag i stedet for kontantstøtte, konstaterer NLF-direktøren.

Må trygge trafikksikkerhet og konkurransevilkår

Geir A. Mo poengterer at selv om midlene som nå foreslås inndratt, opprinnelig var satt av til økt kontroll på vinteren, betyr ikke det at kontrollbehovet forsvinner sammen med snøen.

– Vi får meldinger om at det både er mange nye utenlandske samt useriøse aktører på veien. For å få bukt med disse nytter det ikke å redusere bevilgningene til kontroll. Snarere tvert imot, kontrollinnsatsen må intensiveres, sier han.

NLF-direktøren mener redusert kontrollaktivitet hos Statens vegvesen er en åpen invitasjon til mer ulovlig kabotasjekjøring – noe som er den største trusselen til de seriøse aktørene.

– De 10 millionene burde heller vært satt av i et eget prosjekt for å avdekke ulovlig kabotasje, avslutter Geir A. Mo, som understreker at NLF vil ta denne saken opp med Stortinget.

Som det fremgår av tabell 2, er antall som er kontrollerte for kabotasje redusert med 48 prosent i koronaperioden, mens antall brudd er redusert med 60 prosent. Sistnevnte ser tilsynelatende bra ut, men det kan også bety at det er en del ulovlig kabotasjetransport som har sluppet unna kontrollene, som er nedskalerte av smittevernhensyn.

Fakta

Statens vegvesen har gjennomført utekontroller i hele koronaperioden, men har tonet ned kontrollmetoder som gir økt fare for smitte. De har, så langt det har latt seg gjøre, håndtert åpenbare mangler eller indikasjoner på brudd. Planlagte samarbeidskontroller med andre etater er utsatt. 

I de vedlagte tabellene (se under) er antall kontroller oppgitt, fordelt på tidsrom og type kontroll. Periodene er både før og under koronaperioden, for at tallene lett skal kunne sammenlignes. 

Tabell: Statens vegvesen Tabell: Statens vegvesen

(Kilde tabeller: Statens vegvesen.)

Les også:  Statsbudsjettet ruster ikke landet for fremtiden