150 budbiler ble kontrollert i aksjonen, som foregikk på nattestid i Nydalen i Oslo. Dette var en oppfølgning av kontrollaksjoner som etatene har hatt tidligere. Av de 90 virksomhetene som oppga å drive eget firma, var det 9 som ikke var registrert i merverdiavgiftsmanntallet, forteller en pressemelding. De betaler dermed ikke moms. Ytterligere 10 som er registrert sender ikke pliktige momsoppgaver.

Hele 32 av de 60 kontrollerte, som oppga å være ansatt, er ikke registrert i arbeidstakerregisteret med arbeidsgiveren de kjørte for. Ytterligere 12 oppga at de kun kjørte den kvelden som en vennetjeneste. Dette er et gjentagende fenomen. Denne gangen overhørte kontrollørene til og med på høyttalende telefon at det ble uttalt: ”Husk å si at du kun kjører i kveld”. Alle uregistrerte vil bli fulgt opp av NAV og det vil bli vurdert om arbeidsgiverne skal ilegges gebyr.

11 av de ansatte mottar stønader fra NAV og det vil bli undersøkt om disse stønadene er rettmessige, eller om det kan være tale om svart arbeid og trygdemisbruk.

Mange biler med overlast
Statens Vegvesen fant mange biler med vesentlig overlast. Disse måtte sette igjen overlasten og komme og hente de resterende avisene senere. Videre ble det avdekket ulike tekniske mangler, brudd på hvile- og kjøretidsbestemmelsene og andre forhold. .I alt 9 av forhold fører til anmeldelse.

Flere manglet arbeidskontrakter og timelister
Kontrollen avdekket manglende arbeidskontrakter og timelister hos sjåførene. Arbeidstilsynet vil følge opp disse forholdene videre.

Flere kontroller
Funnene i alle kontrollaktivitetene mot budbilbransjen tyder på manglende seriøsitet i deler av bransjen. Resultatene totalt sett anses også som så alvorlige at denne aksjonen vil bli fulgt opp av flere tverretatlige aksjoner i tiden fremover.

Også oppdragsgiverne har ansvar
-Vi er ikke overrasket over de forhold som kontrollen avdekker, og det er bra at det satses på slike kontroller, sier NLFs Robert Aksnes. -Det blir imidlertid helt feil, hvis kontrollmyndighetene ensidig fokuserer på å straffe sjåfører og bileierere. Kontrollen må i mye større grad rette seg mot ”bakmennene”, dvs oppdragsgiverne, som også har et ansvar i slike saker. De lovbrudd som er avdekket i kontrollen, kan også oppdragsgiveren straffes for.

-NLF har i flere år krevd økt fokus på bestillerleddet. Nå har kontrollmyndighetene en gylden anledning til å statuere et eksempel. Slik saken er fremstilt i denne pressemeldingen, kan også Aftenposten straffes etter straffelovens regler om foretaksstraff, samt for brudd på reglene om kjøre- og hviletid, og arbeidstid. Manglende kontroll av bestillerleddet har gjort at oppdragsgivere har kunnet benytte transportører som driver ulovlig, uten at de har løpt noen risiko for å komme i ansvar. -NLF håper at dette nå snur, og at oppdragsgiverne i større grad må forvisse seg om at transportørene driver lovlig. Kun på denne måten, kan man sikre seriøse bedrifter levedyktige betingelser, sier Robert Aksnes.

Legg om kontrollpraksis!
-Robert Aksnes påpeker viktigheten av at denne typen kontroller skjer hos oppdragsgiveren. Slik var det her, da kontrollen ble foretatt hos Aftenposten ved utkjøring av morgenutgaven. -Bare ved å kontrollere alle de som er involvert i transporten, kan man få gjort noe med disse problemene, sier Aksnes. Kontrollen må derfor ikke bare rette seg mot sjåfør og bileier, men må omfatte også transportkjøper. Vi håper at flere slike kontroller, f eks ved de store terminalene, vil bli gjennomført i tiden framover., avslutter Aksnes