Tallene kommer fra en gjennomgang som TØI har gjort av rapporter fra Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper.
Vogntog var involvert i 115 dødsulykker på norske veier mellom 2005 og 2008. Av disse var vogntogene utløsende faktor i kun 39 tilfeller, det vil si 33 prosent.
Av de 115 dødsulykkene var 80 møteulykker. Vogntoget var den utløsende part i kun 16 av disse, det vil si 20 prosent.
Skjener over
Undersøkelsen viser videre at den mest vanlige årsaken til ulykker mellom vogntog og personbil, er at personbilen kommer over i feil kjørebane. Selv om vogntoget i de fleste tilfeller ikke er den utløsende part, blir konsekvensene svært alvorlige på grunn av vogntogenes størrelse og vekt. Vogntog er innblandet i ulykker sjeldnere enn andre kjøretøyer når det tas hensyn til kjørelengde.
Er ikke trafikkulykke
Selvmord i trafikken regnes ikke som trafikkulykke. Blant 77 møteulykker med vogntog hvor motparten var utløsende part, vurderte ulykkesanalysegruppen at 15 tilfeller, eller 20 prosent, var selvvalgt handling, eller høyst sannsynlig selvvalgt handling. Derfor inngår disse tilfellene ikke i analysen. I tillegg var det kanskje selvvalgt handling i 11 tilfeller, og disse ulykkene er tatt med i analysematerialet.
Et prosjekt for å ta sitt eget liv?
I en undersøkelse om møteulykker mellom vogntog og personbil, som psykiater Hans Olav Tungesvik foretok på oppdrag av NLF i 2006, var hele 45% av de spurte vogntogsjåfører sikre på at det var snakk om et prosjekt for å ta sitt eget liv, 40% svarte et klart nei og tre sjåfører visste ikke. Tilsynelatende er det altså et stort sprik mellom konklusjonene i de to rapportene. Det kan i alle fall delvis forklares med at Tungesviks undersøkelse i 2006 var en såkalt kvalitativ undersøkelse, hvor man intervjuet et lavt antall sjåfører, men gikk i dybden på de ulike problemstillingene. Hensikten var å finne ut hvordan ulykkene skjedde og hvordan den vonde opplevelsen påvirker livet videre for vogntogsjåføren. TØI har foretatt en kvantitativ undersøkelse, hvor flere ulykker er gransket, men går ikke inn på de psykiske påkjenningene og ettervirkningene som sådan.
Tilbyr kollegahjelp
NLF har lenge vært opptatt av hvordan det går med yrkessjåfører som er innblandet i alvorlige ulykker og opprettet derfor i 1994 "Kollegahjelpen", som er en psykologisk krisehjelp, hvor kollega hjelper kollega. Kollegahjelpen består av rundt 40 kollegahjelpere, de fleste lastebileiere eller -sjåfører. Dette er et lavterskeltilbud, hvor det er den uheldige sjåføren selv som bestemmer om han eller hun ønsker og trenger hjelp. Kollegahjelpen har et mer profesjonelt team av psykologer og psykiatriske sykepleiere i ryggen, via et samarbeid med forsikringsselskapet If, og vi samarbeider med Sjømannskirken ved ulykker i utlandet. For tiden har vi også i gang et prøveprosjekt, hvor representanter for Norsk Transportarbeiderforbund også deltar i Kollegahjelpen.