I går ble det kjent at et stort svensk transportselskap har fått et skattekrav fra myndighetene på drøyt ti millioner svenske kroner. Årsaken er at selskapet har benyttet seg av innleide enmannsforetak fra lavkostland. Den svenske skatteetaten sier at det ikke fratar bedriften ansvaret for å betale arbeidsgiveravgift, skatt, trygdeavgift og lignende til den svenske stat. Det Andreassons Åkeri har gjort er å tro at ved å leie inn sjåfører registrert som enmannsforetak i Polen, Latvia, Litauen, så slipper de å betale til fellesskapet. Det er ikke riktig.
– Det som virker for godt til å være sant, er sjelden sant, sier juridisk direktør Robert Aksnes.
Han forklarer at resultatet i Sverige også kan bli resultatet i en norsk bedrift som leier inn sjåfører som "kjører på regning". Å leie inn en sjåfør vil kunne fremstå som et ansettelsesforhold, selv om sjåføren har et enmannsforetak og er lovlig registrert som selvstendig næringsdrivende.
– NLF har i mange sammenhenger advart mot bruk av sjåfører som er leid inn som oppdragstakere, fordi vi ser at dette kan føre til at man i tillegg til å betale for vederlaget, i ettertid også blir holdt ansvarlig for arbeidsgiveravgift, skattetrekk, og trygdeavgift. Den innleide sjåføren kan i gitte tilfeller også kreve fast ansettelse, sier Aksnes.
– Også bruk av vikarer i stedet for å ansette sjåførene fast, kan føre til forpliktelser. Vi er blitt fortalt at enkelte norske virksomheter leier inn vikarer fra utenlandske vikarbyråer til å kjøre for seg. Noen av disse skal etter hva vi har fått vite, kun få ca 1000 Euro pr. mnd. I enkelte tilfeller kan en innleid vikar kreve fast ansettelse. Fra 1. januar 2013 kan vikaren i tillegg også kreve norsk lønnsnivå av vikarbyrået, som en direkte følge av Vikardirektivet. Fra 1. juli 2013 har sågar bedriften som leier inn vikaren ansvar for at vedkommende får norsk lønning.
Les også: Innleie eller ansettelse av utenlandske arbeidstakere? – fra NLFs tariffkonferanse i mars 2012.
– Det som virker for godt til å være sant, er sjelden sant, sier juridisk direktør Robert Aksnes.
Han forklarer at resultatet i Sverige også kan bli resultatet i en norsk bedrift som leier inn sjåfører som "kjører på regning". Å leie inn en sjåfør vil kunne fremstå som et ansettelsesforhold, selv om sjåføren har et enmannsforetak og er lovlig registrert som selvstendig næringsdrivende.
– NLF har i mange sammenhenger advart mot bruk av sjåfører som er leid inn som oppdragstakere, fordi vi ser at dette kan føre til at man i tillegg til å betale for vederlaget, i ettertid også blir holdt ansvarlig for arbeidsgiveravgift, skattetrekk, og trygdeavgift. Den innleide sjåføren kan i gitte tilfeller også kreve fast ansettelse, sier Aksnes.
– Også bruk av vikarer i stedet for å ansette sjåførene fast, kan føre til forpliktelser. Vi er blitt fortalt at enkelte norske virksomheter leier inn vikarer fra utenlandske vikarbyråer til å kjøre for seg. Noen av disse skal etter hva vi har fått vite, kun få ca 1000 Euro pr. mnd. I enkelte tilfeller kan en innleid vikar kreve fast ansettelse. Fra 1. januar 2013 kan vikaren i tillegg også kreve norsk lønnsnivå av vikarbyrået, som en direkte følge av Vikardirektivet. Fra 1. juli 2013 har sågar bedriften som leier inn vikaren ansvar for at vedkommende får norsk lønning.
Les også: Innleie eller ansettelse av utenlandske arbeidstakere? – fra NLFs tariffkonferanse i mars 2012.