Rus er medvirkende årsak i nesten en fjerdedel av dødsulykkene på norske veger. Mer enn 800 000 personer mellom 20 og 79 år fikk i fjor utlevert minst ett legemiddel som kan være trafikkfarlig.

I følge Reseptregisteret hentet i 2016 nær 500 000 personer mellom 20 og 79 år ut minst en resept på sterke smertestillende legemidler (opioider). Rundt 470 000 personer i denne aldersgruppa hentet ut minst en resept på sovemedisin eller et beroligende middel (benzodiazepiner og z-sovemidler).

Figuren viser antall stoppet av UP for kjøring i ruspåvirket tilstand – alle typer rusmidler. Figuren viser antall stoppet av UP for kjøring i ruspåvirket tilstand – alle typer rusmidler.

Går du på noen av disse?

Legemidlene som medfører størst risiko i trafikken er stoffgruppene opioider, z-sovemidler og benzodiazepiner. Disse stoffene finnes i medisiner som (utvalg):

  • Valium (diazepam)
  • Imovane (zopiklon)
  • Stilnoct (zolpidem)
  • Sobril (oksazepam)
  • Rivotril (klonazepam),
  • Xanor (alprazolam)
  • Mogadon (nitrazepam)
  • Paralgin Forte/Pinex forte (kodein)
  • Nobligan (tramadol),
  • Dolcontin (morfin),
  • OxyContin/OxyNorm (oksykodon)

Risikoen er størst dersom disse legemidlene kombineres med andre trafikkfarlige legemidler, narkotika eller alkohol, eller dersom de brukes i store doser for å gi rus. Seniorforsker Hallvard Gjerde ved Oslo Universitetssykehus sier følgende:

- Risikoen er selvfølgelig størst kort tid etter inntak, spesielt for sovemidler. Det er viktig å merke seg at de må inntas minst åtte timer før en kan kjøre. Dersom en våkner klokka to om natta og tar en sovetablett, kan en altså ikke kjøre bil før klokka ti.

Seniorforsker Hallvard Gjerde har forsket på bruken av trafikkfarlige legemidler blant sjåfører. Arkivfoto: Stein Inge Stølen Seniorforsker Hallvard Gjerde har forsket på bruken av trafikkfarlige legemidler blant sjåfører. Arkivfoto: Stein Inge Stølen

Mange studier

Det har blitt gjennomført mange studier av effekten av rusmidler og legemidler på kjøreferdigheten. Eksempler er der testpersoner har tatt et legemiddel for deretter å bruke kjøresimulator, kjørt bil på lukket bane, eller kjørt i vanlig trafikk for å undersøke omfanget og type førerfeil.

I år undersøker Oslo Universitetssykehus i samarbeid med Universitetet i Maastricht bruk av metadon og buprenorfin (Subutex, Temgesic) på kjøreferdigheten.

Opp til fire ganger høyere risiko

Også Folkehelseinstituttet har tidligere forsket på risikoen for å havne i trafikkulykke hvis en bruker sterke og svake smertestillende, sovemedisin og beroligende. Data fra Reseptregisteret ble koplet mot ulykkestall og hele befolkningen var inkludert. På den måten kunne de se om sjåfører som var innblandet i ei ulykke hadde brukt legemidler – for så å sammenligne dette med perioder uten medisinbruk.

– Det er to til fire ganger så høy risiko for bli involvert i ei bilulykke med personskade hvis en for eksempel bruker sovemedisin og beroligende middel, forteller forsker Svetlana Skurtveit på Folkehelseinstituttet.

UP-sjef Runar Karlsen håper flere tenker over hvordan de forholder seg til legemidler i trafikken. Arkivfoto: Stein Inge Stølen UP-sjef Runar Karlsen håper flere tenker over hvordan de forholder seg til legemidler i trafikken. Arkivfoto: Stein Inge Stølen

Politiet stanser flere med pillerus

UP avdekker flere ruspåvirkede nå enn tidligere – UP stanset tre ganger som mange i fjor som for fire år siden.

I følge UP-sjef Runar Karlsen er hovedårsaken først og fremst politiets innsats. Men det kan også skyldes at noen flere ruskjører, noe de vet for lite om i dag.

- En god del av økningen skyldes at vi avdekker flere som kjører med annen rus enn alkohol (medikamenter/piller/narkotika). Det igjen skyldes hovedsakelig bedre metodebruk blant annet gjennom bruk av Dräger DrugTest 5000 som vi tok i bruk i 2016, sier Karlsen.

Les også: - En farlig forenkling av rusbildet