– I år har vi tatt kampen mot useriøse aktører i transportnæringen til helt nye høyder. Samtidig har vi gjort medlemsbedriftene bedre rustet til å dokumentere kvaliteten de leverer, sier Geir A. Mo.
Samarbeid med kontrolletatene
Disse to faktorene mener NLF-direktøren henger uløselig sammen.
– Det hjelper ikke å tilby transporttjenester i verdensklassen når det kommer til kvalitet, miljø og sosialt ansvar, hvis kundene ikke bryr seg om annet enn pris. Da vil de fortsatt velge useriøse aktører som opererer på kant av lovverket.
I 2018 har NLF derfor lagt inn et nytt gir i arbeidet med å kartlegge og dokumentere hvordan organisert transportkriminalitet foregår på norske veger.
– Vi har samarbeidet tett med Arbeidstilsynet og Statens vegvesens krimenhet og etablert et varslernettverk blant utenlandske sjåfører som blir utsatt for sosial dumping. Dette har resultert i flere avsløringer som har skapt store ringvirkninger i transportnæringen, sier Mo.
Har vind i seglene
Ved å avdekke kriminalitet og sette dette i sammenheng med manglende bevissthet rundt lovverk hos norske transportkjøpere, har NLF lykkes i å få myndighetene på banen i større grad enn noen gang før.
– Nå har vi endelig fått bred politisk støtte i vårt forslag om å etablere et transportregister, som vil gjøre det lettere å kartlegge bevegelsene til alle utenlandske aktører i Norge. I tillegg mener nå flere politiske partier at det er på tide å innføre obligatoriske gebyrer mot transportkjøpere som bryter sin informasjons- og påseplikt, forteller NLF-direktøren.
Han ser også svært positivt på Arbeidstilsynets annonserte plan om å slå hardere ned på transportrelaterte brudd, både hos norske og utenlandske bedrifter, og ikke minst hos kundene som bestiller transporten. NLF har påvirket også disse prosessene direkte gjennom aktiv deltakelse i trepartssamarbeidet.
– Parallelt med dette har vi gjort en betydelig innsats i EU for å påvirke utformingen av den nye mobilitetspakken. Målet er å snu trenden vi har sett de siste årene, som har ført til konkurranseskjevheter og sosial dumping.
Fair Transport-merkevaren vokser
Samtidig har det aldri blitt lagt mer ressurser i å styrke kvalitetsnivået i NLF-bedriftene. Satsingen rundt Fair Transport-merkevaren har satt spor og stadig flere velger å slutte seg til ordningen.
– Det er ingen tvil om at etterspørselen etter et slikt kvalitetsstempel er stor. For å sikre at revisjonsordningen og sertifiseringsrutinene holder det nivået vi ønsker, setter vi nå inn alle ressurser på å kvalitetssikre rammeverket, forteller NLF-direktøren.
Han avslører at det innen kort tid vil etableres et eget nettdomene hvor transportkjøpere enkelt kan søke opp og etablere kontakt med godkjente Fair Transport-bedrifter.
– Vi er også i ferd med å harmonere kravene til Fair Transport-bedrifter på tvers av landegrensene sammen med Sveriges Åkeriföretag. Finske SKAL er også i ferd med å innføre Fair Transport-ordningen.
Mo understreker at det ikke vil ta lang tid før det åpnes for ytterligere sertifiseringer av Fair Transport-bedrifter.
– Så fort alle elementer som ivaretar den økende kapasiteten er på plass, vil vi sette inn det neste giret. 2019 blir det store Fair Transport-året, sier han.
Et maraton av kurs
Et av kravene i Fair Transport er at sjåfører og bedriftsledere skal ha en systematisk opplæring i trafikksikkerhet. NLF har derfor i høst avholdt et høyt antall møter og kurs for å hjelpe bedriftene å få dette på plass. Prosjektleder Eivind Karikoski og bedriftsrådgiverne Jens Olaf Rud og Kjetil Meaas reist land og strand for å spre viktig kunnskap. Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive.
– Bare i løpet av de siste månedene har vi undervist flere hundre bedriftsledere og sjåfører. Interessen er stor og kunnskapsnivået høyt. Samtidig tror jeg mange har godt av å systematisere holdningsarbeidet, og det er nettopp det vi kan bidra med, forteller Karikoski.
Løfter frem lærlingene
Prognoser og statistikk indikerer at næringen vil stå overfor en potensiell sjåførmangel i årene som kommer med mindre det tas drastiske grep. Dette gjør rekruttering til en av de aller viktigste sakene for NLF, noe som også blitt satt ettertrykkelig på agendaen i 2018. Det er gjennomført flere arrangementer over hele landet mot både ungdoms- og videregående skoler i tett samarbeid med SOTIN.
– Både på nasjonalt og regionalt nivå er rekruttering i 2018 gjort til en topprioritet for NLF. Dette arbeidet vil bare styrke seg i 2019, sier Mo.
Etter en betydelig lobbyinnsats ble det også i statsbudsjettet for 2019 bekreftet at utdanning for yrkessjåfører nå vil bli underlagt lånekasseordningen.
– Mange ønsker å bli yrkessjåfør også etter endt videregående skole. Derfor er det viktig å tilrettelegge best mulig slik at en ikke trenger å spare opp sekssifrede summer for å finansiere utdanningen.
I tillegg til sikring av lånekassefinansiering har NLF også satt søkelyset på lærlingene. Gjennom kampanjen «Sats på en tung kompetanse» har unge lastebilsjåførers første møte med yrket blitt presentert gjennom videoer, nettartikler og magasinreportasjer.
– Vi får ikke understreket hvor viktig det er at NLF-bedrifter satser på lærlingene. Vi håper at flere nå får øynene opp for dette, avslutter NLF-direktøren.