Under den første verdenskrigen fra 1914-1918 ble det innført forbud mot å benytte flytende brensel i motorvogner grunnet rasjoneringsbehov i Norge. Selv om det ikke akkurat florerte med lastebiler på norske veger på denne tiden, fantes det likevel noen. Lastebileierne og importørene ble derfor tvunget til å tenke annerledes for å holde bilene i drift.
Mange år før Hindenburg-katastrofen
Løsningen som ble presentert i Drammen i 1919 var kanskje ikke det vi i dag ville kalt HMS-vennlig. Utstyrt med en diger ballong på taket så den svært merkelig ut, men smilet stivner nok litt når en får opplyst at den er fylt med høyantennelig hydrogen. Legg merke til at ingen av herrene på bildet har hverken piper eller sigaretter i munnvikene... Samtidig var dette mange år før Hindenburg-katastrofen i 1937, og hydrogen til bruk i luftskip var allment akseptert.
Gassen ga lastebilen oppdrift
I en tid der man allerede brukte elektriske kjøretøy som alternativ til fossilt brennstoff, fremsto nok hydrogenlastebilen som lite praktisk, for ikke å nevne brannfarlig. I dag lagres gassen på godt isolerte tanker hvor risikoen for brann eller eksplosjon omtrent er ikke-eksisterende. Forbudet mot bruk av flytende brensel opphørte også den 31. januar 1919, noe som gjorde denne løsningen overflødig.
For moro skyld kan vi opplyse at hydrogenballongen faktisk ga lastebilen oppdrift. Men dessverre bare noen titalls kilo, langt ifra nok til å gjøre den flyvedyktig. Ut fra bildene kan man anta at ballongen rommer omtrent 10 kubikkmeter hydrogengass. For å rikke på to tonn lastebil må man derimot ha over 1000 kubikkmeter gass. Ballongen måtte altså ha rommet hundre ganger så mye hydrogen. DET ville vært et spennende syn.