Da Lastebil.no tidligere i år satte fokus på Kreiss’ virksomhet i Norge, deriblant gjentatte brudd på regler for lønns- og arbeidsvilkår, ble selskapet gjenstand for oppmerksomhet langt utover transportnæringen. Flere riksdekkende medier plukket opp saken og stilte store spørsmålstegn ved Kreiss’ manglende vilje til å forholde seg til norske lover og regler ved kabotasjekjøring i Norge.

Vil ikke oppgi årsak

Arbeidstilsynet har nå valgt å slå sammen flere uavhengige tilsynssaker til en større samlesak mot selskapet, hvor de stiller krav til innhold i arbeidsavtaler og dokumentasjon av lønn for flere utvalgte sjåfører som kjører kabotasje for Kreiss i Norge. Samtidig løper dagbøter mot selskapet tilknyttet et vedtak som har vært gjeldende fra begynnelsen av april.

Nylig valgte også administrerende direktør Andrejs Petrovs å si opp sin stilling i Kreiss med nærmest umiddelbar virkning. Petrovs har ikke besvart NLF-Magasinets henvendelser hvor vi spør om bakgrunnen for avgjørelsen. På sin LinkedIn-profil skriver han imidlertid følgende: «Dette var en vanskelig avgjørelse etter så mange år i et spennende selskap, men det er på tide å se etter nye utfordringer, og etter en kort pause å se etter nye personlige og karrieremessige muligheter.»

I kommentarfeltet legger ikke tidligere samarbeidspartnere og speditører skjul på at nyheten kommer som en overraskelse. Petrovs avslører heller ikke hvilke planer han har videre.

Skjermdump: LinkedIn Skjermdump: LinkedIn

Arbeidstilsynet: Fikk 24 kroner i timelønn

Siden NLF-Magasinet i nummer 3/2018 omtalte Arbeidstilsynets pågående tilsynssaker mot Kreiss har følgende spørsmål stått ubesvart: Hva får sjåførene egentlig i lønn? I kontraktene fremkom det at de har 370 Euro i grunnlønn per måned, og forplikter seg til en ukentlig arbeidstid på 56 timer - totalt 240 timer i måneden. Fordelt på timeantallet utgjør dette i underkant av 15 kroner per time. 

Selv i tilfeller hvor utenlandske sjåfører kjører kabotasje i Norge uten å få den lovpålagte minstelønnen, er det vanlig å få et tillegg utover grunnlønnen. Mange selskaper kaller dette et «nordisk» tillegg, som typisk tilsvarer en timelønn på rundt 50 kroner. Derfor var det forventet at Arbeidstilsynet ville finne summer i denne størrelsesordenen ved de faktiske utbetalingene til Kreiss-sjåførene. Men i et ferskt brev fra Arbeidstilsynet til Kreiss hvor de minner om dagbøtene som fortsatt løper, fremgår det at de har regnet ut timelønnen til en konkret sjåfør til 2,57 Euro. Dette tilsvarer 24 kroner.

Arbeidstilsynet skriver derfor i sitt brev: «Ved gjennomgang av tilsendt dokumentasjon viste det seg at virksomheten ikke har utbetalt lønn i henhold til lov om allmenngjøring av tariffavtaler.» De konkluderer også at «mottatt lønnsslipp viser at det er grunnlønn fra hjemlandet som ble utbetalt i kontrollperioden», som Arbeidstilsynet altså har beregnet til rundt en syvendedel av norsk minstelønn.

Selv om Kreiss-avsløringene har fått mye oppmerksomhet i mediene, fortsetter norske kunder å kjøpe transport fra det kontroversielle transportselskapet. Bildet er hentet fra en fiskerieksportør i Egersund. Foto: Tipser Selv om Kreiss-avsløringene har fått mye oppmerksomhet i mediene, fortsetter norske kunder å kjøpe transport fra det kontroversielle transportselskapet. Bildet er hentet fra en fiskerieksportør i Egersund. Foto: Tipser

Flere kabotasje- og ukehvil-anmeldelser

Ved flere anledninger i 2018 har også Statens vegvesen gått til anmeldelse av selskapet. Her er det brudd på kjøre- og hviletidsreglene knyttet til ukehvil, samt ulovlig kabotasje, som har vært hovedproblemene. Ved to anledninger nektet Kreiss-sjåfører å stoppe for kontroll i Rogaland og måtte innhentes av politiet. Etter samtale bekreftet begge at de ikke hadde tilbrakt en eneste natt utenfor kjøretøyet de siste ukene, og at arbeidsgiveren krevde at de bodde i bilene i tre måneder i strekk - stikk i strid med reglene for kjøre- og hviletid, som krever at sjåførene avholder sin regulære ukehvil på 45 timer utenfor kjøretøyet. 

I tillegg dukker det ofte opp spørsmål rundt hvor lenge kjøretøyene faktisk befinner seg i Norge. Det er ikke uvanlig at sjåførene mangler dokumentasjon som viser hvor de faktisk har befunnet seg, selv om det mistenkes at de har kjørt kabotasje i Norge langt utover de syv dagene reglene stipulerer. Ved ett tilfelle ble det gjennom utskrifter fra tachografen vist at en Kreiss-sjåfør hadde tilbakelagt 3 000 kilometer i Norge uten å kunne gjøre rede for hvor han hadde vært.

- Vi har etterspurt dokumentasjon som beskriver aktiviteten i dette tidsrommet. Det foreligger ikke per dags dato. Vi har derfor rutinemessig videresendt saken til Vegdirektoratet for videre oppfølging, forklarer kontrolleder Kenneth Holm Vestby.

Les også: Kreiss anmeldt for ulovlig kabotasje