Kreiss nekter å oppfylle krav, anklager Arbeidstilsynet for lovbrudd

Tidligere denne måneden ble det kjent at den  latviske transportgiganten Kreiss,som er en av de aller synligste utenlandske aktørene på det norske markedet for tiden, tegner standardkontrakter med ukrainske sjåfører med grunnlønn på 3 500 kroner i måneden for 240 timers arbeid. Dette kommer i tillegg til gjentatte brudd på ukehvil-reglene, som nylig førte til  anmeldelse og utvisning av en sjåfør ansatt i firmaet, samt tydelige indikasjoner på at selskapet  bruker skattebetalte døgnhvileplasser som terminaler og operasjonsbaser.

Siste frist før tvangsmulkt

Arbeidstilsynet har så langt heller ikke mottatt tilstrekkelig dokumentasjon på at sjåførene får utbetalt norsk minstelønn mens de kjører kabotasjeoppdrag i Norge, slik selskapet er lovpålagt å gjøre.

Kreiss fikk frist til 30. april på å fremskaffe den ønskede dokumentasjonen, som omfattet spesifikasjon av timelønn for enkelte sjåfører som har kjørt kabotasje i Norge, samt utkast til nye arbeidskontrakter siden de eksisterende er i strid med blant annet Arbeidsmiljøloven. Hvis det innen denne fristen ikke fremskaffes dokumentasjon som oppfyller Arbeidstilsynets krav vil det løpe daglig tvangsmulkt mot Kreiss.

Svarbrevet som ankom Arbeidstilsynet per epost 30. april er signert Sergejs Zalizko, som ifølge sin egen LinkedIn-profil er Kreiss’ markedsdirektør. I brevet, som Lastebil.no har fått innvilget innsyn i, svarer Zalizko at han ikke kan oppgi timelønn for sjåfører som kjører kabotasje i Norge. Årsaken skal være interne faktureringsrutiner.

Imøtekommer ingen av kravene

Han ønsker heller ikke å endre arbeidskontraktene, selv om de er påvist å være i strid med regelverket. Han mener på sin side at det vil være ulovlig ifølge latvisk lov å inkludere punktene Arbeidstilsynet krever, som blant annet spesifikasjon av overtidsordninger, daglig arbeidstid, pauser og friperioder. Per dags dato oppgis det i kontraktene kun en ukentlig arbeidstid på 56 timer, uten noen pauser eller friperioder. Dette er ikke bare i strid med Arbeidsmiljøloven, men også EUs bestemmelser for arbeidstid for yrkessjåfører.

- Når man leser dette svaret blir det åpenbart at Kreiss ikke har som intensjon å oppfylle kravene og følge norsk lov ved utførelse av kabotasjeoppdrag i Norge, forteller NLF-direktør Geir A. Mo. Han stiller store spørsmålstegn ved selskapets manglende evne til å dokumentere hvilken lønn sjåførene faktisk kjører for i Norge.

Minstelønn «utbetales sammen med diett og utleggsrefusjon»

Zalizko hevder likevel i sitt brev til Arbeidstilsynet at sjåførene har fått den lønnen de skal ha for kabotasjeoppdragene de har kjørt, og at denne er i tråd med allmenngjøringsloven. Samtidig nekter han å spesifisere summene: Sjåførene skal nemlig ha mottatt pengene i en eller flere utbetalinger hvor både minstelønn for kabotasjekjøring i Norge, diettpenger og tilbakebetaling av reiseutgifter er bakt inn i en og samme pengesum.

Seniorrådgiver Morten Lien i Arbeidstilsynet er imidlertid tydelig på at det ikke er lov til å utbetale minstelønn som diettpenger eller reiseutgifter. Det er kun vederlag for arbeid som kan regnes som lønn etter forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei.

- Kompensasjon for utgifter, for eksempel til reise, kost og losji skal ikke regnes som en del av minstelønnen, forteller Lien.

Sterke anklager mot Arbeidstilsynet

Markedssjefen i Kreiss krever i sitt svarbrev at Arbeidstilsynet trekker tilbake samtlige pålegg og mener selskapet har bevist at ingen norske lover er brutt, til tross for at han i samme brev vedgår at Kreiss ikke vil imøtekomme kravene stilt til dokumentasjon. Han mener Arbeidstilsynets prosess mot Kreiss er tuftet på «manglende forståelse for lovverket som kontraktene er hjemlet i», samt at selskapets regnskapsrutiner «ikke anerkjennes av norske myndigheter».

I tillegg anklages Arbeidstilsynet for å ha brutt loven da de innvilget media innsyn i dokumenter knyttet til de pågående sakene mot Kreiss. Zalizko oppgir at «slik offentliggjøring av informasjon er ulovlig, spesielt til reportere og tredjeparter, mens prosessen fortsatt pågår».

- Vi forholder oss til offentlighetsloven og forvaltningsloven når vi behandler innsynsbegjæringer. Arbeidstilsynet har en egen enhet som behandler innsynsbegjæringer til hele etaten i henhold til gjeldende regelverk, svarer Lien da han blir gjort oppmerksom på beskyldningene.

- Viser holdninger vi trodde var utdødd

NLF-direktøren er overrasket over uttalelsene som Kreiss kommer med i sitt brev til Arbeidstilsynet.

- Det kan nesten virke som de ser ser selv som hevet over loven, sier Mo.

– Kreiss påberoper seg definisjonsmakt rundt diverse lovverk og anklager i tillegg en norsk offentlig etat for lovbrudd. Samtidig avviser de pålegg om å dokumentere sin virksomhet. Dette tyder på holdninger vi hadde håpet var borte hos store internasjonale aktører i transportnæringen, men som denne saken tyder på lever i beste velgående.

- Myndighetene bør vurdere å suspendere kabotasjeordningen

Samtidig er han tydelig på at dette ikke bare gjelder Kreiss.

- Vi ser mer og mer konturene av en europeisk transportnæring der enkelte selskaper utnytter EUs prinsipper om fri markedsadgang ved å drive organisert rovdrift på sjåførene som kjører oppdrag i Skandinavia og Norge. De misbruker rett og slett EUs regelverk uten hensyn til verken EU-lover eller nasjonale lover, sier NLF-direktøren, og legger til:

- NLF har vært med å kjempe frem allmenngjort minstelønn og vi har kjempet frem prinsippene bak Transportpolitiet med stadig mer samordnet kontroll. Dette har bidratt til at myndighetene nå har verktøy til å avsløre og dokumentere stadig mer alvorlig arbeidslivskriminalitet også innenfor transport. Det vi ser er så stygt at norske myndigheter snart bør vurdere å suspendere hele kabotasjeordningen slik den fungerer i dag, inntil aktørene kan dokumentere at de følger både EU-lov og nasjonal lov, avslutter Mo.

 Les bakgrunnen:   Kan ha kjørt tusenvis av oppdrag i Norge på ulovlige kontrakter