– Bil og veg er en viktig del av kulturarven vår. Et samlet museum for veghistorie og kjøretøy vil gi de som kommer hit en helhetlig historie, fortalte museumsdirektør Geir Atle Stormbringer i 2017, da kontrakten for bygging av det nye kjøretøyhistoriske museet ble signert.
Siden den gang har ting gått i rekordfart - i alle fall i norsk offentlig forvaltningssammenheng. Halvannet år senere står museet klart, med en samling som presenterer et rikholdig og bredt spekter av norsk kjøretøyhistorie.
– Innholdet i samlingen er satt sammen på bare fire måneder. Jeg er veldig stolt av mine ansatte her på museet, fortalte Stormbringer under åpningen.
Museumsdirektør Geir Atle Stormbringer er stolt over samlingen han kan presentere i det nye museet. Foto: Stein Inge Stølen
Første og siste spadetak av Solvik-Olsen
Hele 3 500 mennesker hadde tatt turen til Hunderfossen for å delta på åpningen i begynnelsen av juni, som ble slått sammen med Motortreffet 2019 på Lillehammer. Arrangementet hadde utvilsomt et høytidspreg over seg, med store folkemengder, staselige veteranvogner i både stor og liten utførelse, samt formell snorklipping med statsråder og direktører. Vel, snorklipping blir vel noe feil - båndet ble faktisk kuttet med en spade, nemlig spaden som daværende Ketil Solvik-Olsen satte i jorda på samme sted under oppstarten av byggeprosjektet. Derfor var det slett ikke upassende at det også var Solvik-Olsen som fikk æren av å gjennomføre åpningen, sammen med statssekretær Tommy Skjervold i Samferdselsdepartementet og konstituert vegdirektør Bjørne Grimsrud.
Ketil Solvik-Olsen fikk æren av å gjennomføre snorklippingen, siden det var han som godkjente prosjektet som daværende samferdselsminister. Her sammen med statssekretær Tommy Skjervold (i midten) og konstituert vegdirektør Bjørne Grimsrud (til venstre).
Samlingen på Norsk kjøretøyhistorisk museum maler et spennende bilde av motorhistorien, som allerede før 2. verdenskrig var svært allsidig og kreativ. Foto: Stein Inge Stølen
Mange øyeåpnere
Selve utstillingen byr på mange historiske høydepunkter, deriblant en spennende gjennomgang av den rikholdige bilbyggertradisjonen som vokste frem etter århundreskiftet og var spesielt levende i mellomkrigsårene. Hvem visste for eksempel vi har hatt over 270 karosseribyggere i Norge? Eller at vi var først ute med bygging og bruk av flerakslede kjøretøy?
Transportnæringens endeløse kreativitet blir også presentert. Mange kjenner nok til vedgassgeneratorbilene, som i rasjoneringstider kunne kjøre på treflis, også kalt knott. I tillegg får man eksempler på tilhenger- og påbyggernæringens viktige rolle i samferdselshistorien, deriblant en kreativ Isachsen-tømmerhenger fra 1936.
T-Forden ble utgangspunktet for mange transportvirksomheter på 1920-tallet. Foto: Stein Inge Stølen
Chevrolet var et vanlig syn som lastebil både før og etter krigen. Med toppventilert rekkesekser gjorde den stort sett nytten og trakk godt. Dette eksemplaret ble kjøpt hos Sandefjord Bilcentral A/S i 1936 av brødrene Hans og Håkon Gallis. Med denne kjørte de både meieriprodukter og trevirke. Sistnevnte er presentert her, med sin smarte Isachsen-løsning på slep. Foto: Stein Inge Stølen
Dynamisk utstilling
Museumsdirektør Stormbringer garanterer at man alltid vil finne nye nytt når man besøker Norsk kjøretøyhistorisk museum.
– Utstillingen er dynamisk, så det gjør ingenting om du har besøkt oss tidligere. Vi har mye historie å fortelle, og det vil stadig skje forandringer her.
Så hvis du har planer om å dra forbi Lillehammer-traktene i løpet av sommerferien, er det vel verdt å sette av noen timer for å fylle på med motorhistoriske inntrykk.
Les mer om Norsk Kjøretøyhistorisk Museum i sommerutgaven av NLF-Magasinet!
En rekke veteranlastebiler tok turen til Hunderfossen for å representere flere elementer av norsk transporthistorie. Foto: Stein Inge Stølen
Les også: NLF-bedrifter er Enova-vinnerne