Fremgangen i transportsektoren er drevet fram av flere elbiler og elektriske ferger. Norge som helhet er nå 53 prosent elektrifisert. Kysttransporten på sin side, har gått fra 0 til 3 prosent de siste to årene. Både transport- og kystsektoren er store sektorer, som drar landsgjennomsnittet opp. Tallene er hentet fra Elbarometer.no, som Elektroforeningen (EFO) og Bellona står bak. 

Elektrifisering av vegtransporten er ett av de mest effektive tiltakene for å oppnå klimamålene, renere luft og bedre bymiljø. Fordelene med elektriske kjøretøy til person- og varetransport må utvides, og tilstrekkelig ladeinfrastruktur på plass. Tall per november 2020. Kilde: Elbarometer.no Elektrifisering av vegtransporten er ett av de mest effektive tiltakene for å oppnå klimamålene, renere luft og bedre bymiljø. Fordelene med elektriske kjøretøy til person- og varetransport må utvides, og tilstrekkelig ladeinfrastruktur på plass. Tall per november 2020. Kilde: Elbarometer.no

Det viktigste klimatiltaket

– Transport er den sektoren vi har kommet kortest i per i dag, men hvor forbedringspotensialet er størst. Det viktigste er å helektrifisere transporten, sa Benjamin Strandquist i Bellona da de nye tallene fra Elbarometer.no ble lagt fram.
– Norge kan bli verdens første helelektriske samfunn innen 2040, dersom politikerne tar de riktige grepene og næringslivet får opp farta, avsluttet han.

Olje- og energiminister Tina Bru har tro på at Norge kan bli helektrisk. Hun fortalte at Norge har kommet langt i å ta ibruk fornybar energi, og viste til de siste analysene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I tillegg fremhevet hun at regjeringen har lagt om kraftskatten, og at de tilrettelegger for mer produksjon fra vannkraft i årene som kommer. 

Voie oppsummerte fremleggelsen med at elektrifisering er det viktigste norske klimatiltaket, og ba politikerne få opp farten.

– Regjeringen ønsker å legge til rette for mer elektrifisering. Vi har vært tidlig ute med å ta i bruk våre fornybare kraftressurser, og nå tar vi kraften ytterligere i bruk, i industrien, i petroleumssektoren og i transportsektoren. NVEs vurderinger legger et viktig grunnlag for å fortsette dette arbeidet, sa Tina Bru da hun tidligere på dagen var med på presentasjonen av analysene Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2020-2040 og Elektrifiseringstiltak i Norge. 

Økt kraftpris

De nye analysene fra NVE viser at elektrifiseringstiltak kan øke kraftforbruket med opptil 23 TWh frem mot 2040. En så stor elektrifisering av samfunnet vil drive kraftprisen opp. Økt utbygging av kraftproduksjon vil dempe prisøkningen, men innebære naturinngrep.

– Analysene peker på at kraftprisen vil øke noe, men i virkeligheten vil utviklingen i kraftprisen avhenge sterkt av hvor mye forbruk og produksjon av kraft vi selv legger til rette for, sa vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund. 

De kortsiktige svingningene i kraftprisen vil fremover bli sterkere enn i dag, i takt med at andelen væravhengig kraftproduksjon øker. Både forbruket og produksjonen av kraft øker, og mer kraftnett knytter europeiske land tettere sammen.  

Olje- og energiminister Tina Bru og vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund under presentasjonen av NVEs årlige rapport, som beskriver utviklingen av kraftmarkedet i Norden og resten av Europa. Foto: NVE Olje- og energiminister Tina Bru og vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund under presentasjonen av NVEs årlige rapport, som beskriver utviklingen av kraftmarkedet i Norden og resten av Europa. Foto: NVE

Norge er godt rustet

Lund viser til at alle ønsker lave kraftpriser, økt kraftforbruk til elektrifisering og ny industri, og å slippe å bygge ut mye ny kraftproduksjon, men at regnestykket ikke går opp. 

– Vi kan få to av ønskene oppfylt, men ikke alle tre, sier Lund.  

Dersom EU skal nå sine klimamål, må store deler av produksjonssiden i det europeiske kraftsystemet avkarboniseres. For å erstatte fossil kraftproduksjon, og samtidig dekke nytt kraftforbruk i Europa, må det bygges store mengder sol- og vindkraft. Omstillingen er godt i gang. Nesten alt kull vil være ute av den europeiske produksjonsmiksen i 2030, og fornybarutbyggingen går raskere enn hva NVE antok for bare ett år siden, også i våre naboland.  

– Norge er bedre rustet enn de fleste for denne omstillingen. Vi har en utslippsfri kraftsektor, en historisk sterk kraftbalanse, god forsyningssikkerhet og et robust kraftnett. Men samtidig vil elektrifisering kreve nye nettinvesteringer og økt produksjon av kraft også her, sier Lund. 

Global vekst på 7 prosent

– I 2025 vil fornybare kilder være den fremste kilden til elektrisitet verden over, noe som avslutter fem tiår med kullkraft som den viktigste energikilden, ifølge Fatih Birol i Det internasjonale energibyrået (IEA) i en NTB-melding. Byrået anslår at fornybare kilder vil dekke en tredel av verdens elektrisitetsproduksjon innen 2025.

De melder også at verden har hatt et fall i det globale energibehovet på fem prosent i 2020, det største siden andre verdenskrig, likevel vil elektrisiteten som skapes av fornybare kilder, vokse med sju prosent i år på verdensbasis. 

 

Store veivalg når Norge skal elektrifiseres – les mer på NVEs nettsider

Se hele fremleggelsen av Elbarometer 2020 (1 time, transport fra 10:26):

Les også: Nye drivhjulsdekk fra Continental spesielt utviklet for norsk vinterkjøring