– Trafikksikkerhetssiden er svært alvorlig. Avrenning av fiskevann, som skaper glatte vegbaner eller fryser på bakken, kan medføre alvorlige ulykker, og er noe vi absolutt må unngå, sier administrerende direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

I tillegg til å skape farlige situasjoner på vegen, er også fiskeavrenning fra vogntog miljøskadelig, fordi uønsket bakterieflora kan spres i naturen. Det er også et spørsmål om hvilke krav man stiller til kvaliteten på fisken.

– Det hjelper ikke å legge ansvaret alene på transportørene i disse sakene. Her må også selger av fisken være på banen og ta ansvar for å sikre kvaliteten på varene sine helt frem, fremhever NLF-direktøren.

Flere tusen liter fiskevann

Rent juridisk er det sjåføren som har hovedansvaret for å følge veitrafikkloven, når hen ferdes på norske veger. Avrenning fra vogntog er brudd på denne loven.

Et typisk vogntog lastet med laks inneholder 891 isoporkasser, som hver inneholder 22 kilo laks. Dette tilsier en last med totalt 19 600 kg. Det er 3 til 5 kilo frosset is i hver kasse. Totalt betyr det mellom 2700 og 4500 kilo.

– Ved ankomst til kunde har 2–4 kilo is per kasse smeltet, ifølge tall vi har innhentet. Dette gir i de verste tilfellene en avrenning på mellom 1800 og 3600 liter isvann fra hvert vogntog, forteller administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene, og fortsetter:

– Bransjestandarden uttrykker en klar vilje fra en viktig del av næringen for å få gjort noe med problemene avrenningen skaper. Selv om det på sikt vil komme innovative fiskekasser, haster det å gjøre noe nå.

Eriksson viser til følgende tankeeksperiment, som understreker hvor store utfordringene kan bli i framtiden: Norge eksporterer i dag rundt 1,2 millioner tonn laks og ørret fra havbruk. Legger vi til grunn at vi får tre prosent vekst i volum per år de neste ti årene, tilsvarer dette 20 714 flere vogntog med sjømat i 2030. Tar vi utgangspunkt i at gjennomsnittlig avrenning per vogntog er 2700 liter fiskevann, utgjør dette 55,9 millioner liter, som igjen tilsvarer 279 639 varmtvannsberedere. Og dette er bare på det økte produksjonsvolumet.

Unikt samarbeid

– At Sjømatbedriftene og Norges Lastebileier-Forbund har satt seg ned sammen og laget en nasjonal bransjestandard hvor målet er å få bukt med avrenning, er utrolig bra. Samarbeidet er rett og slett unikt, og jeg vil gi stor ros til NLF for hvordan vi har arbeidet sammen om dette, sier Robert Eriksson.

Problematikken med avrenning fra sjømatransport på vei, er slett ikke ny. NLF har arbeidet i mange år for å få løftet saken.

– Våre ansatte ute i regionene har på en ypperlig måte stått i spissen for å synliggjøre utfordringene, ikke minst i Trøndelag. Derfor er det ekstra gledelig at medlemsbedriftene i Sjømatnæringene nå tar ansvar. Arbeidsgruppen har også involvert Statens vegvesen, som har direkte erfaring med utfordringene dette skaper på vegen. Jeg er stolt av at dette nå har resultert i en felles standard, og som vi i fellesskap vil følge opp videre med myndighetene, sier Geir A. Mo.

(saken fortsetter under bildet)

Administrerende direktør Geir A. Mo i NLF, administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene, regionsjef Trøndelag Roar Melum i NLF og fagleder Jan Ivar Moen i Statens vegvesen jubler over at bransjestandarden er signert. Her fra Statens vegvesens kontrollstasjon på E6 Malvik i Trøndelag. Foto: NLF Administrerende direktør Geir A. Mo i NLF, administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene, regionsjef Trøndelag Roar Melum i NLF og fagleder Jan Ivar Moen i Statens vegvesen jubler over at bransjestandarden er signert. Her fra Statens vegvesens kontrollstasjon på E6 Malvik i Trøndelag. Foto: NLF

Pålagt nedkjøling

Årets sommer, som heller ikke var spesielt varm, har vist at avrenning er et omfattende problem. Bare i løpet av to uker i august stoppet Statens vegvesen 20 vogntog i Trøndelag som ble pålagt å foreta nedkjøling før de fikk lov til å kjøre videre.

– To av de stoppede har, etter hva jeg erfarer, blitt anmeldt. Enkelte har blitt stoppet for avrenning opptil flere ganger på samme transportetappe. Dette er selvfølgelig det verste tenkelige, og forutsetter at disse vogntogene ikke evner å håndtere avrenningsproblematikken. Jeg vil samtidig få understreke at mange transportører er flinke og ikke har avrenning, forteller Eriksson.

Tiltakene i bransjestandarden er konkrete og krever heller ingen regelendringer, og inneholder også saker som myndighetene tidligere har lovet å ta tak i.

– Begge næringene har et ansvar for å løse avrenning fra vogntog, og derfor har jeg klare forventninger til at både samferdselsministeren og relevante myndigheter følger opp. Blant annet ved å innføre temperaturlogg, slik at man kan dokumentere temperaturen gjennom hele transportetappen, et kabotasjeregister i løpet av 2021, og innføring av en begrensning ved antall underleverandører i transportkjeden, for å nevne noe, avslutter Eriksson.

Se innslag på NRK nyhetene (16.12.20)

  

Bransjestandarden inneholder disse punktene:

  1. Innføring av elektronisk fraktbrev, og at bruk av dette blir gjort obligatorisk med iverksettelse fra 1. juli 2021. Dette for blant annet å sikre lastens art og opprinnelse.
  2. Det innføres krav til temperaturlogg, og at denne skal kunne dokumentere temperatur gjennom hele transportetappen. Temperaturlogg skal gjøres tilgjengelig for relevant kontrollmyndighet, og til opprinnelig avsender av varen.
  3. Ved stans av vogntog med avrenning skal avviket rapporteres direkte til avsender/oppdragsgiver.
  4. Sjømatbedriftene vil fremheve og tydeliggjøre i sitt arbeid ovenfor sjømatnæringen at man benytter trygg transport med ansvarlige transportører, som kjører trafikksikkert, miljøvennlig og tilbyr norske lønns- og arbeidsvilkår. Sjømatbedriftene vil anbefale alle sine medlemsbedrifter å benytte seg av godkjente kvalitetssystemer.
  5. Det etableres et kabotasjeregister innen 2021. Formålet med et slikt register er å gjøre det enklere å gjennomføre kontroll, og forsikre oss om at den transporten som gjennomføres i Norge foregår i henhold til norsk lovgivning.
  6. Det innføres en begrensning ved antall underleverandører man kan benytte ned i kjeden. Det settes et tak på totalt 2 ledd, inkludert hovedtransportør.
  7. Dokumentere at fisken har riktig kjernetemperatur før lasting. Kjernetemperaturen skal fremgå av fraktbrevet.
  8. Sjømatnæringen og transportnæringen har klare forventninger til at leverandørindustrien driver frem innovative og konkurransedyktige logistikkløsninger som hindrer avrenning. Vi forventer også teknologinøytrale myndighetskrav som fremmer løsninger som også sikrer kvaliteten på sjømaten. Slike løsninger må være på plass innen 2022. (Red. anm.: Oppdatert punkt)

Les Bransjestandard - mot avrenning fra sjømattransport på vei

Sjømatbedriftene er en politisk uavhengig næringsorganisasjon som representerer alle ledd i sjømatnæringen fra produksjon til salg. Organisasjonens formål er å utvikle sjømatnæringen på en samfunnsmessig ansvarlig og bærekraftig måte, ivareta medlemmenes felles interesser overfor nasjonale og internasjonale myndigheter, institusjoner og samfunnet for øvrig, samt arbeide for gode rammebetingelser som styrker konkurransekraft og sikrer arbeidsplasser. Samtidig skal medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser ivaretas.

 

 Les også: Elektrifiseringen går for sakte