I rettssaken mot Vlantana Norge er prosessen godt over halvveis. De fleste sjåførene har avgitt forklaring og turen har nå kommet til selskapets administrasjon, deriblant daglig leder Terje Larssen. Han vitnet denne uken og hadde lite godt å si om sin tidligere arbeidsgiver.

– Jeg var helt uforberedt

Da Larssen ble ansatt som daglig leder i Vlantana Norge med virkning fra 7. oktober 2019, hadde han ansvar for 180 ansatte. Men ifølge hans forklaring i Øvre Romerike tingrett ante han ingenting om utfordringene som lurte like under overflaten. Det hadde verken styret eller ledelsen informert ham om.

Det første tegnet på at noe var galt kom imidlertid bare noen få dager etter at han begynte i sin stilling. Da dukket det nemlig opp flere advokater og HR-representanter fra Litauen på kontoret, som skulle forberede den nært forestående rettssaken mellom to tidligere ansatte.

– Det var jeg helt uforberedt på og hadde ikke fått noe informasjon om i det hele tatt, fortalte han til retten.

Deretter gikk det kast i kast. Først med millionforliket mellom Vlantana Norge og sjåførene. Deretter mediestormen som fulgte etter at alle detaljene fra sakskomplekset ble lekket til media via sjåførenes daværende advokat, Sandra Latotinaite.

Her avgir Terje Larssen, tidligere daglig leder i Vlantana Norge, forklaring i Øvre Romerike tingrett. Foto: Skjermdump fra videolink Her avgir Terje Larssen, tidligere daglig leder i Vlantana Norge, forklaring i Øvre Romerike tingrett. Foto: Skjermdump fra videolink

Innførte full timebetaling

Midt oppi det hele forsøkte Larssen å finne ut av hva som faktisk hadde skjedd, og hvordan en kunne snu skuta. Ganske raskt skal han ha oppdaget at sjåførene mottok feil lønn, og iverksatte et arbeid for å korrigere dette.

– Vi instruerte at alle sjåfører skulle fysisk levere timelister til kontoret i Oslo. Vi gikk gjennom disse på en ny måte slik at vi var helt sikker på at alle fikk lønn etter de timene de hadde skrevet opp. Tidligere hadde alt blitt sendt til Litauen, og det var umulig for meg å se hva som ble gjort med de etterpå.

Han ville sørge for at alle sjåførene fikk betalt for alle timer de hadde arbeidet, i motsetning til praksisen han oppfattet hadde vært gjeldende frem til da.

– Jeg forsto det slik at vi alle var enige om at vi måtte gjøre det på denne måten. Jeg sa at vi skal ha kontroll på dette på Gardermoen, oppga Larssen. Han forklarte videre at han stilte krav til ledelsen at dersom han skulle være daglig leder, måtte alle norske lover og regler følges.

Økte lønnskostnadene med 30-40 prosent

Da han innførte det nye beregningssystemet, hvor man tok utgangspunkt i alle timer sjåførene rapporterte å ha arbeidet via håndskrevne timelister, opplevde bedriftslederen at lønnskostnadene økte markant.

– Jeg anslår at det kanskje var en 30-40 prosents økning i brutto lønnskostnader.

Samtidig som Larssen forsøkte å berge bedriften, flyktet kundene en etter en etter hvert som omfanget av skandalen ble kjent. Allerede før jul 2019 skal selskapet ha forstått at det ikke ville være mulig å drive virksomheten videre i Norge.

Et av hovedelementene i saken er hvordan sjåførene skal ha blitt forledet til å signere på dokumenter de ikke forsto innholdet av, siden det var skrevet på norsk - et språk ingen av sjåførene behersket. Blant disse skal det ha vært udaterte egenoppsigelser, som selskapet ved flere anledninger skal ha benyttet for å kvitte seg med brysomme ansatte. Foto: Advokat Sandra Latotinaite Et av hovedelementene i saken er hvordan sjåførene skal ha blitt forledet til å signere på dokumenter de ikke forsto innholdet av, siden det var skrevet på norsk - et språk ingen av sjåførene behersket. Blant disse skal det ha vært udaterte egenoppsigelser, som selskapet ved flere anledninger skal ha benyttet for å kvitte seg med brysomme ansatte. Foto: Advokat Sandra Latotinaite

Makulerte forhåndssignerte oppsigelser

Larssen forteller at han mottok oppsigelse i samme tidsrom og var ikke en aktiv del av selskapet etter dette. Men han trekker frem en opplevelse som gjorde inntrykk også etter at oppsigelsen var et faktum. En fredags ettermiddag i januar, hvor bedriftslederen bare skulle innom kontoret en kort tur, påtraff han flere administrasjonsansatte som var i full aktivitet. En av disse satt med en stor bunke dokumenter som ble makulert.

– De sorterte dokumenter fra pappesker og makulerte i stor stil. Det var kommet seks til åtte esker med dokumenter fra Litauen som ble gjennomgått og sortert ut, og en del av de dokumentene ble makulert.

Han beskriver at han ble sjokkert da han oppdaget hva som foregikk.

– Da jeg kom inn på møterommet og så hva som skjedde, tok jeg opp noen av dokumentene og undersøkte de. Det var ansettelseskontrakter, oppsigelser og et par andre ting. Det var forhåndssignerte oppsigelser som ble makulert.

Frem til dette hadde Larssen ifølge sin forklaring kun hørt rykter om disse mye omtalte forhåndssignerte oppsigelsene. Selskapets ledelse hadde hevdet overfor kontrolletatene at de ikke eksisterte. Nå fikk han ikke bare se disse oppsigelsene med egne øyne, men også at selskapet aktivt forsøkte å destruere bevisene.

De maskinskrevne timelistene Vlantana har benyttet som lønnsgrunnlag, antas å være totalt fiktive. Foto: Stein Inge Stølen De maskinskrevne timelistene Vlantana har benyttet som lønnsgrunnlag, antas å være totalt fiktive. Foto: Stein Inge Stølen

Bekrefter forfalsking av timelister

Larssen forteller at han mot slutten av sitt ansettelsesforhold fikk forklart av andre i administrasjonen hvordan opplegget i Vlantana Norge hadde vært rigget:

– De flinkeste sjåførene i den litauiske delen av Vlantana ble tilbudt jobb hos Vlantana Norge. Der ble de tilbudt høyere lønn enn i den litauiske avdelingen, men likevel langt under det som tilsvarer norsk minstelønn.

Selskapet skal ifølge Larssen ha avtalt en fast lønnssats med sjåførene som var uavhengig av hvor mange timer som faktisk ble arbeidet per dag. For å få det til å se ut som om de fikk betalt etter norsk lov, ble den utbetalte lønnen delt på den aktuelle minstelønnssatsen. Deretter ble det utarbeidet falske timelister som ga et timeantall som samsvarte med utbetalingen innenfor minstelønnskravet. Sjåførene som saksøker bedriften hevder at det er arbeidet bortimot det dobbelte enn det som fremgår av de falske timelistene.

Hadde ikke som praksis å kreve tilbake reiseutgifter

Vlantana Norge har i rettssaken hevdet at dersom det skal betales erstatning til sjåførene, skal det gjøres fratrekk i utgifter i forbindelse med reise til og fra Litauen og Norge. Dette mener Larssen imidlertid aldri har vært en praksis i selskapet, og at han aldri var gjort kjent med noen avtaler mellom de ansatte og bedriften som stadfester dette.

I forklaringer avgitt av Vlantana Norges revisor tidligere denne uken ble det også klart at reiseutgifter heller ikke ble krevd tilbakebetalt fra sjåførene på noe tidligere tidspunkt i Vlantana Norges historie. Selv ikke i 2017, som var et særlig anstrengt år for selskapet økonomisk sett. Den gang endte regnskapet til Vlantana Norge med underskudd på flere millioner kroner. Årsaken? De litauiske eierne tok ut 10 millioner kroner i utbytte, i strid med revisors anbefaling.

Les også:  Kontrollerte 538 timelister hos Vlantana Norge. Fant feil ved alle sammen