Vi er helt enige med Naf om at klimamålene skal nås og utslippene må ned fra norsk transportsektor. Derimot er vi ikke enige i  NAFs påstand om at «tungtransporten i praksis ikke har kuttet ett gram» (DN 13. januar).

Det tiltaket som har bidratt med de største klimagassreduksjonene i norsk transportsektor, er bruken av fornybart, flytende drivstoff. Dette bidro til en CO2-reduksjon i 2019 på 1,3 millioner tonn, noe som tilsvarer fire ganger så stor reduksjon som elbilflåten bidro med.

I 2019 brukte tungtransporten om lag 200 millioner liter biodrivstoff. Dette alene bidro til en reduksjon på 500.000 tonn CO2.

Poenget er ikke hvilket tiltak som er best i klassen, men at vi trenger dem alle. Det er nok av utslipp å kutte.

Avgiftsfritaket på biodrivstoff gjorde bruken av slikt drivstoff mer konkurransedyktig for transportnæringen, fordi det fremdeles er slik at fornybart er dyrere enn fossilt. Dette satte regjeringen og Stortinget imidlertid en stopper for, da de i sommer innførte avgift på alt fornybart, flytende drivstoff.

Konsekvensen er at det eneste reelle og tilgjengelige, fornybare alternativet for transportørene ikke lenger lønner seg. Det er synd, og effekten vil bli synlig i utslippstallene for 2021. Drivkraft Norge og NLF mener det må lønne seg å velge grønne løsninger. Muligheten er der, hvis regjeringen vil.

Debattinnlegg i Dagens Næringsliv 18. januar 2021 av Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge, og Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

Les også: Regjeringens ambisjoner henger ikke sammen med teknologiutviklingen