Det sivile søksmålet mot Vlantana Norge er nå i gang i Øvre Romerike Tingrett. 52 tidligere ansatte har gått til sak for å få erstatning etter å ha blitt utsatt for noe de beskriver som systematisk underbetaling over flere år.
Vlantana Norge er uenig i påstandene, og ber om full frifinnelse på alle punkter, både for selskapet og for styreleder Vladas Stoncius Junior, som også er en part i saken.
Advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig representerer sjåførene. De legger frem et bilde som i stor grad samsvarer med funnene til Arbeidstilsynet og Statens vegvesen, som begge har gått til politianmeldelse mot Vlantana Norge AS. Etter å ha hørt innledningsforedrag og gjennomgang av partenes metoder for beregning av lønnskrav, er det nå for første gang duket for å høre sjåførenes egen beskrivelse av forholdene de har arbeidet under.
– Fikk bøter for omtrent alt
En av saksøkerne beskrev sin hverdag som langtransportsjåfør i rute mellom nord og sør, hvor han delte kjøringen med en annen ansatt i såkalt tosjåførsdrift. Han mener det ikke er ført timer for noe annet enn selve kjøringen, til tross for at de var pålagt å gjøre all lasting og lossing selv, i tillegg til å være konstant tilgjengelig for bedriften når bilen sto stille uten oppdrag. Ellers vanket det straff.
– Vi måtte være tilgjengelig hvert eneste minutt, ellers fikk vi bøter.
Han mener det ikke bare var manglende tilgjengelighet en kunne bli straffet for.
– Vi fikk bøter for omtrent alt. Hvis det var glatt på vegen og vi måtte ha veghjelp, ble vi straffet for det. Jeg måtte betale 700 Euro for dette en gang, som ble trukket av lønnen min, beskrev han i sin forklaring i Øvre Romerike tingrett.
Vlantana Norge var et av landets aller største selskaper. Bilene skal kombinert ha tilbakelagt 250 000 kilometer hver uke. Bak rattet satt sjåfører som i ettertid hevder å ha blitt systematisk underbetalt. Foto: Stein Inge Stølen
Ga sjåføren beskjed om å kjøre på annet kort
Sjåføren viser til et annet konkret tilfelle hvor de også fikk beskjed om å bryte loven.
– En gang oppsto det en situasjon hvor vi skulle levere fisk fra Kirkenes til Oslo innen 24 timer. Det rakk vi ikke fordi jeg var syk. Jeg hadde feber og måtte stoppe og hvile. Da fikk jeg beskjed av min leder at den andre sjåføren kunne kjøre på mitt sjåførkort. Det nektet vi, og som følge av det rakk vi ikke å levere innenfor 24-timersfristen. Da ble vi straffet og trukket 300 Euro i lønn hver.
Men da sjåførene ankom med lasten, fikk de imidlertid beskjed om at de slett ikke var forsinket. Fisken skulle etter planen ikke losses før neste dag. Da de likevel ble trukket i lønn, klagde de til ledelsen. Det ga resultater. Etter planen skulle de nemlig trekkes i lønn i ytterligere to måneder, totalt 900 Euro. De slapp unna med den ene måneden.
Dette fikk ikke sjåførene i Vlantana Norge som var underlagt tosjåførsdrift lov til å gjøre. De måtte tilberede maten mens de kjørte. Foto: Stein Inge Stølen
Fikk ikke lov til å stanse for å lage mat
Han beskriver også at sjåfører hos Vlantana Norge som drev langtransportkjøring med tosjåførsdrift ikke engang fikk lov til å stanse for å tilberede mat. De fikk beskjed fra ledelsen om at den ene kunne lage mat i bilen mens den andre kjørte. Stoppet de likevel, fikk de umiddelbart en telefon fra en koordinator som stilte spørsmål.
Begge sjåførene hevdet at eksemplene slett ikke var isolerte engangstilfeller, men en del av den normale hverdagen i bedriften.
– Vi jobbet under konstant stress. Vi hadde alltid hastverk.
Det var først da detaljene i det forrige sivile søksmålet i 2019 ble kjent at de og flere andre sjåfører begynte å ane ugler i mosen. Den gang representerte advokat Sandra Latotinaite to tidligere ansatte, som i et forlik fikk innvilget hele kravsummen.
Mottok 80 Euro dagen, uansett arbeidslengde
Sandra Latotinaite representerer nå i stedet Vlantana Norge. Hun hevder i dag at det er sjåførene selv som ønsket å jobbe 50 prosent, og ble lønnet deretter.
– Det er ren løgn, svarte en av sjåførene til dette i Øvre Romerike tingrett.
Han fortalte videre at timelistene de fylte ut manuelt hver måned, ikke ble tatt til følge ved beregning av lønn. I stedet fikk de rundt 80 Euro dagen med enkelte tillegg, uansett arbeidslengde. En typisk måned med 20 arbeidsdager ville da gi en utbetaling på mellom 15 000 og 19 000 kroner. Han oppgir også at han aldri mottok lønnsslipper.
Selve ansettelsesprosessen stilles også i et tvilsomt lys.
– Hele prosessen foregikk i Vlantana UABs lokaler i Litauen. Det var en god del dokumenter vi måtte signere på.
Alle sjåførene i Vlantana Norge signerte kontrakter hvor det oppgis 50 prosents stillingsbrøk. De mener selv de var ansatt på fulltid. Foto: Stein Inge Stølen
Kjører samme ruter i dag, men får dobbelt så høy lønn
Han beskrev at han ikke hadde anledning til å forstå innholdet i det han signerte på, siden alt var skrevet på et fremmed språk. Han fikk heller ikke kopi av alle dokumentene. Dette bekreftes også av kollegaen, som opplevde det samme.
Begge sjåførene er nå ansatt i et annet norsk selskap og mottar lovpålagt lønn. De kjører mer eller mindre samme ruter som de gjorde for Vlantana Norge, men opplever at lønnen har doblet seg.
– Nå tjener jeg mer på to uker enn jeg gjorde på en måned for Vlantana Norge, sier en av sjåførene.