Totalt ble det brukt 82 000 tonn salt på riksvegene i vintersesongen 2020/2021. Det er en nedgang på 14 prosent fra året før. Da ble 95 000 tonn salt brukt.
– Det samlede nasjonale bildet er en nedgang, og vi er fornøyde med en utvikling hvor saltbruken reduseres, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen Drift og vedlikehold.
Riktig saltbruk er viktig for fremkommeligheten og trafikksikkerheten for alle som ferdes langs riksvegene. Det er lokale værforhold som har størst betydning for hvor mye salt som brukes fra sesong til sesong i ulike områder.
Teknisk fagsjef i Norges Lastebileier-Forbund, Dag Nordvik, mener nedgangen i bruk av veisalt har flere sider ved seg.
- Det er ingen tvil om at dette har en miljømessig gevinst, men vi må ikke glemme trafikksikkerheten oppe i dette. Kravet til alternativt veivedlikehold blir viktig på de strekningene man går bort fra salting, påpeker han.
Nordvik bruker RV 25 mellom Elverum og Trysil, samt RV 3 i Østerdalen som eksempler på veier der man har nedklassifisert veiene fra kategori A eller B til kategori C.
- Det betyr blant annet at man på disse strekningene bruker strøsand og varmsand i stedetfor salt, forklarer han.
NLF mest opptatt av trafikksikkerhet
Den aller viktigste faktoren er været. Det avgjør både hvor mye og hvordan saltet brukes. En del av årsaken til at saltbruken har økt på 2000-tallet er at klimaet er endret. Det er flere overgangsperioder med temperatur rundt 0 grader.
- Slutter man å salte stiller det strenge krav til alternativt vintervedlikehold av veiene, påpeker fagsjef teknikk i NLF, Dag Nordvik. Foto: André Kjernsli.
– Når det veksler rundt null og vi har væromslag, bruker vi salt for å hindre tilfrysing av veger som er våte og for å hindre rimfrost. Det er fornuftig, men det øker bruken av salt. Et annet moment er at det saltes på flere vegstrekninger enn før. Det er økende mengde tungtransport og krav til bar veg på hovedvegnettet med høy trafikk, sier Laksforsmo.
Les mer om når vi brøyter og strør med salt og sand.
Nedgang i deler av landet, økning i andre deler
Årsaken til nedgangen i salt- og sandforbruk skyldes i all hovedsak sesongmessige variasjoner i været som gjør at behovet for innsats varierer fra år til år.
Ifølge Meteorologisk institutt var fjorårets vinter kaldere enn normalen, men med rekordlite snø i deler av fjellet. Desember var svært mild, mens januar og februar var kalde måneder.
Saltbruken varierer i de geografiske områdene i Norge. Noen områder har en økning i saltbruken i forrige vintersesong, som øst og sør, mens andre områder har en nedgang, som vest, midt og nord. Til sammen er det en nedgang på landsbasis.
Mengden sand som er brukt er redusert fra 185 000 tonn vinteren 2019/2020 til 132 000 tonn forrige vinter. Det er også en reduksjon i antall brøytekilometer fra 9,2 mill. km vinteren 2019/2020 til 6,7 mill. km forrige vinter.
Jobber for å redusere saltbruken
Nedgangen i salt- og sandmengder skyldes også riktigere og mer effektiv bruk av salt og mer bruk av fastsand (varm sand) som gjør strøtiltakene mer langvarige.
Statens vegvesen har i flere år hatt fokus på å få ned saltbruken, og stiller strengere krav til dokumentasjon ved bruk av salt. Både av miljøhensyn, for å redusere kostnadene og redusere rustskader på infrastruktur og kjøretøy, er det sterkt ønskelig å få ned saltbruken. Entreprenørene får ikke lenger betalt per tonn sand og salt som strøs på vegnettet, men får godtgjørelse per minutt de har strødd sand eller salt.
– En endring av oppgjørsform til godtgjøring per minutt er et viktig tiltak for å kunne oppnå et mer optimalt saltforbruk, sier Laksforsmo.
Alle driftskontrakter med oppstart etter høsten 2018 har denne oppgjørsformen. En driftskontrakt har vanligvis en varighet på fem år, så det er fortsatt aktive kontrakter som har mengdeoppgjør per tonn.
– I løpet av de neste årene vil de siste driftskontraktene være byttet ut. Effektiv bruk av ny teknologi til datafangst vil hjelpe driftsentreprenørene våre å ha et bevisst forhold til bruken av salt i vinterdriften, sier Laksforsmo.